LBLDKKK18 Kunst, kultur og kreativitet (Vår 2021)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, deltid.

Absolutte forkunnskaper

Progresjonskravene i Barnehagelærerutdanningen må være bestått. Se generell del av studieplanen.

Undervisningssemester

6. semester (vår).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Målet er å gi studenten kunnskap og kompetanse til å oppfylle krav og forventninger satt i "Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanning" innenfor kunnskapsområdet "Kunst, kultur og kreativitet".

Kunnskap

Etter fullført emne har studenten kunnskap om

• hvordan kunst og kultur bidrar til barns ulike opplevelser og uttrykksformer, læring og danning

• ulike syn på kunst og kultur, estetikk, kreativitet og kreative prosesser

• kommunikasjons- og samspillsteorier i estetiske sammenhenger, og om motivasjon, identitet og selvoppfatning i arbeid med kunst- og kulturfaglige områder

• barns musikalitet og musikalske utvikling, barns utvikling i skapende arbeid innen digital og to- og tredimensjonale former og uttrykk, og om estetiske dimensjoner og formmessige elementer i barns dramatisk lek og utvikling

• barnekultur, kulturarv i flerkulturelle perspektiver, samiske kulturer, og har forståelse for hvordan kultur påvirker barns ulike uttrykksformer

• prosjektarbeid med barn

• lyttende pedagogikk

• pedagogisk dokumentasjon

Ferdigheter

Etter fullført emne har studenten følgende ferdigheter

• kan planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere kunstneriske og kunstpedagogiske prosesser med og for barn

• kan strukturere og skape miljøer som inviterer barn til estetiske opplevelser, undring, utforsking, skaperglede og lek

• kan legge til rette for kunst- og kulturopplevelser og fremme barns estetiske utvikling

• kan bruke sin faglighet til improvisasjon i lek og læring

• kan anvende, eller kjenner til ulike redskaper, teknikker og materialer fra forskjellige håndverkstradisjoner, deriblant samiske, og utforske disse i samspill med barn

• kan planlegge, dokumentere og vurdere prosjektarbeid med barn

Generell kompetanse

Etter fullført emne har studenten følgende generell kompetanse

• ser barn som kompetente deltakere som kan medvirke i barnehagens kunst- og kulturarenaer

• har en bevisst holdning til, følsomhet for og innlevelse i barns forskjelligartede estetiske uttrykksformer og kan bidra til at barn får forståelse for hverandres kulturelle bakgrunn.

• forstår barnehagelærerens betydning som medskaper, deltaker og rollemodell i barns utforsking og uttrykk, og kjenner betydningen av og kan stimulere barns skaperglede og mestringsfølelse

• kan ivareta kjønnsperspektiver og flerkulturelle perspektiver i skapende aktiviteter og kunst- og kulturformidling i barnehagen.

• forstår utviklingsarbeid og forskning som forutsetning for å styrke det kunst- og kulturfaglige arbeidet i barnehagen

• forstår hvilken betydning kunst, kultur og kreativitet har for barnets danning gjennom medvirkning

Innhold

Innholdet i kreativt arbeid med barn er strukturert etter felles tematikk med kunnskapsområdet Kunst, kultur og kreativitet. Studenten vil møte kunnskapsområdet i 6. semester der kunst, kultur og kreativitet aktualiseres gjennom hele vårsemesteret.

Faglige og fagdidaktiske temaer vil være:

• Barns kreative uttrykk

• Didaktikk og faglig ledelse av estetiske prosesser

• Opplevelse av kunst og kultur gjennom varierte sanseinntrykk

• Barns medvirkning og danning gjennom kreative prosesser.

Kunnskapsområdet vil benytte kompetanse fra musikk, drama, kunst og håndverk og pedagogikk.

Mangfoldsperpektiver, pedagogisk ledelse og samiske perspektiver ligger til grunn i alle emner.

Undervisnings- og læringsformer

Undervisning vil foregå på ulike måter, blant annet: gruppearbeid, praktiske øvelser, forelesninger, selvstudium, arbeid med barnehagebarn, veiledninger, demonstrasjoner, prosjektarbeid og presentasjoner. Teoretisk og praktisk undervisning skal utfylle hverandre.

Studentene må bruke IKT som et verktøy knyttet til ulike arbeidsoppgaver i emnet. Studentene skal også være kjent med bibliotekets tilbud.

Arena for undervisning:

• Barnehagen

• Gallerier

• Teatre

• Auditorium/klasserom

• Grupperom

 Andre arenaer i samfunnet der kunnskapsområdet aktualiseres

Arbeidsomfang

Emnet er beregnet til totalt 533 timers arbeidsinnsats, inkl. timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, eksamensforberedelser og eksamensgjennomføring.

Praksis

10 dager praksis i en av HiØs partnerbarnehager.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

Følgende arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen:

1. Obligatorisk deltakelse i undervisning. Minimum 80 % tilstedeværelse.Ved tilstedeværelse under 70 % må hele emnet tas på nytt neste studieår.

2. Godkjent og bestått praksis

3. Presentasjon av prosjekt

4. Tverrfaglig fagtekst knyttet til praksiserfaringer og teori  fra pensum i emnet. 

Studenten vil få tilbakemelding om godkjent/ikke godkjent.Dersom arbeidskrav ikke godkjennes, vil studenten kun få én ny mulighet til å rette opp dette. Dette med unntak av arbeidskrav nr. 1.

Eksamen

Praktisk/kunstnerisk framføring i gruppe og en muntlig samtale i gruppe. 

Eksamen består av to komponenter:

• Gruppevis praktisk/kunstnerisk framføring ut fra en gitt oppgave, som gis 1 (én) uke før eksamen. Varighet ca. 10 minutter.

• Muntlig samtale i gruppe der studentene får spørsmål med relevans til framføringen og prøves i emnets læringsutbytte. Varighet ca. 30 minutter.

Total varighet tilsammen på eksamenskomponentene er ca. 40 minutter.

Det settes en felles karakter for den praktiske/kunstneriske fremføringen, men studentenes bidrag i gruppesamtalen kan i noen tilfeller justere den enkeltes individuelle karakter.

Det settes karakter etter karakterregel A-F.

Sensorordning

Intern sensur.

Vilkår for ny/utsatt eksamen

Ved forbedring av karakter eller ikke bestått karakter i emnet, må begge eksamenskomponenter tas på nytt ved neste ordinære eksamen.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres fortløpende i dialog med faglærer og gjennom skriftlig emneevaluering.

Resultatene behandles av

• trinnleder på trinnledermøte

• av studieleder på programutvalgsmøte

Litteratur

Litteraturlisten er oppdater 27.11.2020.

*Belseth, K. & Barocsai, E. (2020). Musikkens verdi for flerspråklige barns andrespråk i barnehagen. Utdanning (5 s.)

Erichsen, S og Warem, Ø (2020) Musikkaktiviteter i barnehagen. Kompendium. (70 s.)

Eriksen, A og Isaksen, B. (red.) (2020) Kunsten å smales. Oslo: Universitetsforlaget (143 s.)

Fossbråten L.A. og Pihlstrøm J. (1995). Barn leker teater. Spillrom forlag (80 s.)

Første steg nr. 4 (2007). Utvalgte artikler om Reggio Emilia. (s. 4-15, 12 s.)Hentet fra:
https://www.utdanningsnytt.no/files/2019/08/22/F%C3%B8rste%20steg%204%202007.p

*Halland, S.J.A. (2020). Fra «formingsfabrikk» til utforskende lek. Første steg, (3), 60-63 (4 s.)

Hansson, Hege (2016) En barnehage til begjær. Å gi form til barnehagens innhold. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. om rom s. 17-46, kap. m materiell s. 49-81, og kap. om iscenesettelsespraksiser i ulike kunstformer s. 162-175 (74 s.)

Hernes, L., Os, E. og Selmer-Olsen, I. (2010). Med kjærlighet til publikum. Kunst for barn under tre år. Oslo: Cappelen Akademisk. Kap. 1, 2, 3 (36 s.)

Frisch Nina, Letnes Mari-Ann og Moe Jørgen (2018) Boka om kunst og håndverk i barnehagen. Oslo: Universitetsforlag. (Utvalgte og sider:157 s.)
- Kap. 1: Reggio Emila og Trageton 43-51 (8 s.)
- Kap. 4: Fra kubisme – kunsten lever sitt eget liv, s. 96-120 (24)
- Kap. 5: Kreativitet, s.127-151 (24 s.)
- Kap. 6: Det 3-D og materialer – Å lede estetiske prosesser, s. 157-183 (26 s.)
- Kap. 7: Tegning og visuelle barnekultur, s. 197-227 (30 s.)
- Kap. 9: Tegning, s. 249-263 (14 s.)
- Kap. 10: Form, innhold og komposisjon, 275-291 (16. s.)
- Kap. 11: Fargesymbolikk og følelser – Barn og rom, s. 310-333 (23 s.)

*Jamouchi, Samira (2017) Teaching training in art and craft: Drawing as a performative act. In Journal of European Teacher Education Network. 2017, Vol. 12, 1-12. (12 s.)

* Jamouchi, Samira (2020) Mat(rester), estetikk og etikk. Kunsten å bringe store bærekraftperspektiver og miljøspørsmål inn i barnas lokale kontekster. I Dybvik & Karlsson (red.), Fra bordvers til bildebøker. Mat og måltider i barnelitteraturen. Fagbokforlaget. s. 199-212 (13 s.)

Karlsen, K.H. og Bjørnstad, G.B. (red.) (2019). Skaperglede, engasjement og utforskertrang. Nye perspektiver på estetiske og tverrfaglige undervisningsmetoder som redskap i pedagogisk virksomhet. Oslo: Universitetsforlaget. Utvalgte kapitler, (64 s.):
- Kap. 4: Den varme stolen av Liv Anne Fossbråten og Gunhild Brænne Bjørnstad
- Kap. 9: Hvorfor pedagogisk improvisasjon i høyere utdanning? av Einar Krossbakken
- Kap. 11: "Sleeping beauty" av Marianne Andreassen
- Kap. 14: Æstetiske læreprocesser i skolen av Bennyé D. Austring og Merete C. Sørensen

Kolle, T., Larsen, A.S. og Ulla, B. (2017). Pedagogisk dokumentasjon. Inspirasjoner til bevegelige praksiser (2. utgave). Bergen: Fagbokforlaget. Kap 5, 7, 8, 9 og 10. (53 s.)

Krossbakken, E. og Warem, Ø. (2014) "Tregrepskurs for barnehagelærere" Kompendium. (41 s.)

Kunnskapsdepartementet (2017) Rammeplan for barnehagen: Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Henta fra https://www.udir.no

*Liset, M.S., Myrstad, A. og Sverdrup, T. (2011). Møter i bevegelse. Å improvisere med de yngste barna. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 1 og 7 (29 s.)

*Nutti, L.A. (2020). Samiske verdier og tradisjoner – i en fremtidsrettet barnehagehverdag. Sluvgit, goikadit ja bilgádit suinniid. I L.T. Grindheim & G. Aaserud (red.). Barnehagelæreren – en verdigbygger, s. 70-88. Bergen: Fagbokforlaget (19 s.)

*Odegard, N. (2015). Karen Barad. Barnehagefolk, 32(3), 19-23 (5 s.)

* Sæbø, Aud Berggraf (2016). Drama som læringsform. Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel 2 Dramafagets egenart ss. 23-35 (13 s.)

Storjord, M.H. (2008). Barnehagebarns liv i en samisk kontekst. En arena for kulturell meningsskaping (PhD-avhandling). Tromsø: Universitetet i Tromsø. Utvalgte sider: s. 117-164 (57 s.) Hentet fra:
https://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/3571/thesis.pdf?sequence=1&isAllowed=y

Sæther, M., og Angelo, E. (2012). Barnet og musikken: Innføring i musikkpedagogikk for barnehagelærerstudenter (2.utgave). Oslo: Universitetsforlaget (192 s.)

* Sørenstuen, Jan-Erik (2011) Levende spor. Å oppdage naturen gjennom kunst, og kunkunsten gjennom natur. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 7: Flere retningen i samtidskunst, s. 91-98 (8 s.)

Wolf, K.D. (2014). Små barns lek og samspill i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1 (48 s.)

Anbefalt tilleggslitteratur:
Juuso, R. og Bjørn, I.M.A. (2003). Temahefte om samisk kultur i barnehagen. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Karlsen, K.H. og Bjørnstad, G.B. (red.) (2019). Skaperglede, engasjement og utforskertrang. Nye perspektiver på estetiske og tverrfaglige undervisningsmetoder som redskap i pedagogisk virksomhet. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1-2, 7-8 og 10

Krossbakken, E. og Pihlstrøm, J. (2015). Syng! Eget forlag (sangbok)

Odegard, N. (2015). Gjenbruk som kreativ kraft. Oslo: Pedagogisk Forum. Kap. 2, 3, 4 og 5 (86 s.)

Hansson, Hege (2016) En barnehage til begjær. Å gi form til barnehagens innhold. Bergen: Fagbokforlaget. (204 s.)

Frisch Nina, Letnes Mari-Ann og Moe Jørgen (2018) Boka om kunst og håndverk i barnehagen. Oslo: Universitetsforlag. (334 s.)

Vecchi, Vea og Giudici, Claudia (red.) (2010) Barn Barn, kunst, kunstnere: barns ekspressive språk - Alberto Burris kunstneriske uttrykk. Bergen: Fagbokforlaget. (157 s.)

* = tilgjengelig i Canvas
N. B. All undervisningsaktivitet inngår også som en del av pensum.