LNORP20219 Norsk/nordisk dramatisk litteratur (Vår 2020)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Norsk påbyggingsstudium (30 studiepoeng).

Undervisningssemester

2. semester (vår).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap
Kandidaten

• har brei kunnskap om litteraturdidaktiske, litteraturteoretiske og tilhøyrande metodiske problemstillingar relevant for norskfaget

• har god kunnskap om norsk/nordisk dramatisk litteratur, både generelt og i eit bestemt forfattarskap

Ferdigheter
Kandidaten

• kan anvende litteraturteori i lesing av drama

• kan reflektere over korleis dei litterære fordjupingstemaa i emnet er relevante for norskundervisning på ulike klassetrinn

• kan gå i dialog om eiga skriving og nyttiggjere seg rettleiing i samband med oppgåveskriving og munnlege presentasjonar

Generell kompetanse
Kandidaten

• kan formidle sentralt fagstoff i ein munnleg presentasjon

• kan skrive ein lengre fagartikkel om eit bestemt tema innanfor norsk/nordisk dramatisk litteratur

• kan utveksle litteraturfaglege synspunkt med medstudentar og lærarar

Innhold

Emnet er bygd opp rundt desse hovudpunkta:

• Studium av litteraturvitskapleg teori og metode, spesielt dramateori og -analyse

• Temastudium i litteratur: Norsk/nordisk drama

Våren 2020 er hovudtema for studiet Ibsens dramatikk.

Undervisnings- og læringsformer

Emnet er nettbasert og fleksibelt, med frivillige samlingar.

Studentane kan følge forelesningar i sanntid, samtale om faglitteratur og samarbeide om tolke- og analyseoppgåver via digitale verktøy.

Deltaking i undervisninga er ikkje obligatorisk, men det er ein stor fordel å følge denne regelmessig.

Tre gongar i semesteret blir det heldt samlingar på studiestad Halden, der fagstoffet blir bearbeidd og utdjupa. Resten av undervisninga vil vere nettbasert - blant anna med nettmøte, deling av skjermopptak og opptak av forelesingar, diskusjonsforum, og andre skriftlege og munnlege arbeidsformer som kan gjennomførast digitalt.

Studentane skal samtale om faglitteratur og samarbeide om tolke- og analyseoppgåver via digitale verktøy. Det blir også anbefalt at studentane brukar digitale verktøy for å diskutere faglege spørsmål utanom planlagt undervisning. Det blir gitt opplæring i dei verktøya som skal brukast. Tekniske spesifiseringar og krav blir klargjort og informert om før semesterstart.

Arbeidsomfang

I emnet må det reknast med minst 400 timar arbeidsinnsats, inkl. timeplanlagt undervisning, sjølvstudium, arbeidskrav, eksamensførebuing og eksamensgjennomføring.

Praksis

Det er ikkje knytt rettleidd praksis til emnet.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

I løpet av semesteret blir det gitt oppgåver av fagleg og didaktisk karakter knytt til tema i emnet. Emnet har eitt obligatorisk arbeidskrav. Tema blir bestemt i samråd med faglærar.

• Munnleg presentasjon av eit litterært tema knytt til emnet - retta mot medstudentar og/eller eit lærarkollegium i skolen. Presentasjonen kan gjennomførast digitalt, og skal i så fall gjerast tilgjengeleg for dei andre deltakarane på emnet.

Tilbakemelding på arbeidskrav kan dels vere frå faglærarar, dels frå andre studentar, dels kan dei bli vurdert av studenten sjølv (f.eks. refleksjonslogg). Meir detaljert beskriving av innhaldet i arbeidskravet vil bli gitt ved undervisningsstart.

Arbeidskravet må vere godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen.

Eksamen

Individuell heimeeksamen over 5 dagar av fagartikkeltypen med eit kritisk, reflekterande og analytisk innhold knytt til ein eller fleire av tekstane i studiet. Omfang: 4000 ord (+/- 10 %). Innhaldsliste og litteraturliste kjem i tillegg.

Målform: Bokmål

Karakterregel: A-F.

Sensorordning

Intern og ekstern sensor.

Vilkår for ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen blir gjennomført saman med ordinær eksamen neste studieår.

Evaluering av emnet

Studentane får anledning til å delta i evaluering av emnet (EVA3). Resultata blir handsama av studieleiar og av faglærarane som er knytt til emnet.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 27. november 2018. Det tas forbehold om endringar før semesterstart.

7 verk av Henrik Ibsen med hovudvekt på skodespela frå 1877 og seinare, valt blant desse:

(Utvalet blir gjort ved semesterstart.) Et Dukkehjem Gengangere En Folkefiende Rosmersholm Fruen fra Havet Hedda Gabler Bygmester Solness Lille Eyolf John Gabriel Borkmann Når vi døde våkner

Drama- og litteraturteori

Aarseth, Asbjørn (1999): Ibsens samtidsskuespill. En studie i glasskapets dramaturgi. Oslo: Universitetsforlaget. (utdrag ca. 316 sider)

Barthes, Roland. (1998): Lysten ved teksten. Oslo: Solum. (71 sider)

Christiansen, Svend. (1983): Ibsen og teatrets konventioner. København: Gyldendalske boghandel (utdrag ca. 177 sider).

Helleland, Frode & Lisbeth P. Wærp. (2011): Å lese drama. Innføring i teori og analyse. Oslo: Universitetforlaget. (208 sider)

Nordstoga, Sveinung og Kirsten Linnea Kruse (red.) (2014): Den moglege sjølvoverskridinga. Norskfaget som danningsfag. Oslo: Abstrakt forlag. Kap. 1, 3 og 5 (utdrag ca.103 sider)

Northam, John. (1950): Ibsen's dramatic method. A study of the prose drama. Oslo: Universitetsforlaget. (Dei kapitla i boka som omhandlar dei stykka studentane legg opp - ca. 120 sider)

Sjklovskij, Viktor B. (2003 [1916]): «Kunsten som grep» oversatt av Sigurd Fasting, i Atle Kittang m.fl (red.): Moderne litteraturteori. Oslo: Universitetsforlaget. (16 sider)

Vold, Leif Erik. (u.å.) Transtekstualitet hos Ibsen. (i manuskript frå seksjonen) (16 sider)

Vold, Leif Erik (2017): «Intet er så rummelig som norskfaget. Utforskende didaktikk og nøkkelbegreper i norskfaget» i Stig Bjørshol og Ronald Nolet (red.): Utforskning i alle fag. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (36 sider)