LMUKRO10317 KRO103 Kroppen i bevegelse (5-10) (Vår 2020)
Fakta om emnet
- Studiepoeng:
- 15
- Ansvarlig avdeling:
- Fakultet for lærerutdanninger og språk
- Studiested:
- Halden
- Undervisningsspråk:
- Norsk
- Varighet:
- ½ år
Emnet er tilknyttet følgende studieprogram
Emnet er obligatorisk for studenter som velger kroppsøving som undervisningsfag (60 studiepoeng) i Grunnskolelærerutdanning 5-10.
Absolutte forkunnskaper
Bestått praksisperioder i 1. studlieår
Undervisningssemester
4. semester (vår)
Studentens læringsutbytte etter bestått emne
Kunnskap
Kandidaten
-
har kunnskap om bevegelsesmiljø, trening og treningsprinsipp egnet for elever på mellomtrinnet 5.-7. trinn og ungdomstrinnet 8.-10. trinn
-
har kunnskap om kroppen i bevegelse, spesielt med tanke på læring av bevegelsesaktiviteter
-
har kunnskap om læringsteori, barn og unges utvikling, selvforståelse og helse i et samfunnsperspektiv
Ferdigheter Kandidaten
-
kan anvende kunnskaper om trening og kroppen i bevegelse for å legge til rette for læring i kroppsøving
-
kan vurdere fagdidaktiske problemstillinger og bruke relevant teori og forskning til å utvikle og forbedre undervisning i kroppsøving
-
kan anvende kunnskap og skape inkluderende, differensierte og helsefremmende læringsmiljøer som bidrar til gode læringsprosesser i kroppsøvingsfaget
Generell kompetanse Kandidaten
-
kan utøve profesjonalitet som kroppsøvingslærer
-
kan bidra til nytenkning og innovasjon i faget kroppsøving
Innhold
Emnet består av temaene:
-
Kroppens anatomi og fysiologi i et bevegelsesperspektiv
-
Trening og treningsprinsipper for elever på 5.-10. trinn
-
Kroppen i bevegelse i ulike bevegelses- og læringsmiljøer
-
Kropp og helse i et samfunnsperspektiv
Undervisnings- og læringsformer
Undervisningen er lagt opp som forelesninger, gruppearbeid og framlegg, samt veiledning under praktiske øvelser. Pensumlitteratur brukes i stor grad som utgangspunkt for arbeid i emnet. Bruk av digitale tavler inngår i undervisning og læring, og studentene skal i basisgruppesammenheng og ved forelesninger/fremlegg benytte web-verktøy for å lage digitale sammensatte tekster. Undervisningen gir studentene erfaring med profesjonsfaglig digitale verktøy som blant annet pulsklokker og applikasjoner.
Det benyttes elektronisk læringsplattform til informasjon, fagstoff, oppgaver og innleveringer. Det blir benyttet digitalt kommunikasjonsverktøy i undervisning- og veiledningssituasjoner.
Det forutsettes at studentene tilegner seg nødvendige kunnskaper, ferdigheter og faglig innsikt gjennom timeplanlagt undervisning og selvstudium. Studenten må ta aktivt ansvar for egen læring og digital studieteknikk.
Arbeidsomfang
Emnet er beregnet til totalt 400 timers arbeidsinnsats, inkl. timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, eksamensforberedelser og eksamensgjennomføring.
Praksis
Det er tre uker praksis i 4. semester. Se nærmere informasjon i programplan for Grunnskolelærerutdanning 5-10 og Plan for praksis (5-10).
KRO103 har hovedansvar for praksisperioden. Det er knyttet arbeidskrav til praksis; se pkt. Arbeidskrav.
Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen
-
Muntlig framlegg i basisgrupper innenfor de ulike temaene. Framleggene (f.eks. PowerPoint-presentasjoner) skal leveres digitalt. Se semesterplanen for detaljer. Studenter/basisgruppe gir tilbakemeldinger på fremlegg.
-
Deltakelse på profesjonsdager
-
Analyse og bruk av læremidler i praksisklassen. Muntlig presentasjon (jf. Plan for praksis)
-
Praksisrapport: individuell praksisrapport etter mal (jf. Plan for praksis)
-
Praksis må være bestått (jf. Plan for praksis)
Arbeidskrav skal være godkjent av faglærer før studenten kan framstille seg til eksamen.
Eksamen
Individuell skriftlig skoleeksamen, 6 timer
Ingen hjelpemidler tillatt.
Karakterregel: A-F.
Sensorordning
Intern og ekstern sensor.
Evaluering av emnet
Emnet har muntlig underveisevaluering og skriftlig individuell studentevaluering ved semesterslutt (EVA3). Emneansvarlig har ansvaret for oppfølging av emneevalueringen.
Litteratur
Litteraturlisten er sist oppdatert 31.10.2016
Bahr, R., Mæhlum, S. & Prøis, L.-A. (2000). Idrettsskader: en illustrert guide til diagnostikk og behandling av skader i forbindelse med idrett og fysisk aktivitet. Oslo: Gazzette bok.
Dahl, H. A. (2005). Klar, Ferdig, Gå: grunnbok i aktivitetsfysiologi. Oslo: Cappelen Damm. (samarbeid med Olympiatoppen) (m/arbeidsbok)
Dahl, H. A, Jensen, J. (2016). Treningens biologiske grunnlag. Oslo: Cappelen Damm.
Dahl, H. A. & Rinvik, E. (2014). Menneskets funksjonelle anatomi. Oslo: Cappelen Damm.
Gjerset, A. m. fl. (2015). Idrettens treningslære. Oslo: Gyldendal Undervisning.
Holand, Aasmund (2008). Bevegelsens årsak. Elementær innføring i mekanikk og bevegelsesanalyse. Oslo: Cappelen Akademisk.
Paulsen G., Cumming K., Holden G., Hallen J., Ronnestad B., Sveen O., Skaug A., Paur I., Bastani N., Ostgaard H., Buer C., Midttun M., Freuchen F., Wiig H., Ulseth E., Garthe I., Blomhoff R., Benestad H. & Raastad T. (2014). Vitamin C and E supplementation hampers cellular adaptation to endurance training in humans: a double-blind randomized control trial. Journal of Physiology, 592(24), 5391-5408.
Sveen, O. (2016). Kompendium i anatomi. Halden: Høgskolen i Østfold.
Sveen O., Skaug A. & Raastad T. (2014). An antioxidant and multivitamin supplement reduced improvements in VO2max. The Journal of Sports Medicine and Physical Fitness, 54(1), 63-69.
Utdelt materiale og aktuelle nettsider og apper som oppgis i undervisningen.