LMUKRLE10117 KRLE101 KRLE-didaktikk, jødedom, kristendom og islam (5-10) (Vår 2020)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Emnet er obligatorisk for studenter som velger kristendom, religion, livssyn og etikk som undervisningsfag (30 studiepoeng) i kombinasjon med en av masterfordypningene i engelsk, matematikk, norsk eller tysk.

Absolutte forkunnskaper

Bestått praksisperioder i 2. studieår.

Undervisningssemester

6. semester (vår)

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap
Kandidaten har kunnskap om

• læreplanen i skolen og utviklingen av religions- og livssynsfaget i Norge

• har kunnskap om didaktiske utfordringer som er spesielle for faget og om ulike didaktiske tilnærminger og forskningstradisjoner i skolefaget og studiefaget

• pluralisering, sekularisering og religions- og livssynskritikk som undervisningstema og bakgrunnsorientering for andre deler av faget

• og kjenner til bruken i skolen av tekster, fortellinger, høytider, lære, ritualer og andre praksiser, etikk og estetikk i jødedom, kristendom og islam.

• har kunnskap om et utvalg av kristne kirkesamfunn og kristendommens historie med vekt på tiden etter reformasjonen og arbeidet med historiske tema i skolen

Ferdigheter
Kandidaten kan

• planlegge, gjennomføre og vurdere KRLE-undervisning i faget som grunnlag for elevrettet vurdering som virker utviklende for alle elevene

• bruke varierte arbeidsmåter som integrerer de grunnleggende ferdighetene

• identifisere og håndtere utfordringer knyttet til hvordan skolen og elevene møter livssynsmangfold og etisk mangfold

• samarbeide med elever, kollegaer, foresatte og aktører i lokalmiljøet

Generell kompetanse
Kandidaten kan

• bruke internett og digitale læremidler på en kritisk og pedagogisk måte i undervisningen   

• drøfte hva religion og livssyn kan ha å si for den enkelte og for samfunnet

• begrunne synspunkter på hva det innebærer å være KRLE-lærer

• reflektere kritisk over skolefaget og videreformidle forskning om barn, religion og livssyn

Innhold

KRLE101 gir sammen med KRLE102 grunnleggende kompetanse til å undervise i KRLE på trinn 5-10. Begge emnene er obligatoriske for studenter som velger Kristendom, religion, livssyn og etikk 1. Emnene studeres parallelt.

Emnet tar for seg følgende hovedtemaer:

• KRLE-didaktikk

• Jødedom

• Kristendom

• Islam

• Grunnleggende kultur- og religionsforståelse

Sammenligning mellom religioner er en viktig del av KRLE-studiet. Temaer og perspektiver som behandles i det ene emnet blir tatt opp og kommentert i det andre. I tillegg er to av hovedområdene - «KRLE-didaktikk» og «grunnleggende kultur- og religionsforståelse» - emneovergripende på den måten at kunnskap og forståelse studentene tilegner seg innenfor disse områdene er avgjørende for hele studiet av KRLE.

I tråd med vektleggingen av skolefaget i trinn 5-10 legger studiefaget opp til en systematisk, aktuell og praktisk tilnærming der man særlig ser på arbeidet i skolen med tekster, etikk, estetiske uttrykk og på sammenlikninger av ulike retninger og former for religions- og livssynsutøving.

I forbindelse med praksis skal studenten særlig arbeide med evaluering av digitale ressurser og andre læremiddel, dialog med og mellom barn og ungdom og med utviklingen av en tolerant lærings- og klasseromkultur. Studentene skal bli kjent med sentral forsking i fagets didaktikk og i relevante faglige tema, særlig i spørsmål knyttet til modernitet, sekularisering og religions- og livssynskritikk, og med de kulturelle forholdene som ungdom i dag vokser opp under og som er avgjørende for danningsprosessen deres. Arbeidet med de grunnleggende ferdighetene er hovedsakelig knyttet til utvikling av muntlig og skriftlig ferdighet, med vekt på evne til argumentasjon og begrunnelser.

Undervisnings- og læringsformer

Studentene vil møte varierte arbeidsformer. Tilnærmingen til stoffet skjer i hovedsak gjennom forelesninger, faglig og didaktisk refleksjon, ekskursjoner, arbeid i grupper og arbeid med oppgaver i klassen. Undervisningen bygger på forskningsbasert kunnskap. Utgifter knyttet til studieturer må studentene påkoste selv; se pkt. Arbeidskrav.

Arbeidsomfang

Emnet er beregnet til totalt 400 timers arbeidsinnsats, inkl. timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, eksamensforberedelser og eksamensgjennomføring.

Praksis

Det er tre uker praksis i 6. semester. Se nærmere informasjon i programplan for Grunnskolelærerutdanning 5-10 og Plan for praksis (5-10).

KRLE102 har ansvar for praksisperioden.

Det er knyttet arbeidskrav til praksisperioden; se pkt. Arbeidskrav.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Deltakelse i fagdidaktisk verksted om bruk av hellige tekster og sammenlignende perspektiver i KRLE. Arbeidsmengden er beregnet til en studiedag.

• Deltakelse på ekskursjon  (eller tilsvarende godkjent av seksjonen). Tidsbruk tilsvarende en studiedag.

• Minst 70% deltakelse på undervisning

Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Skriftlig, individuell eksamen, 5 timer.

Ingen hjelpemidler tillatt.

Karakterregel: A-F.

Sensorordning

Intern og ekstern sensor.

Evaluering av emnet

Emneansvarlig har ansvar for at studentene får utføre evaluering av emnet.

Litteratur

Litteraturlisten er sist oppdatert 7. januar 2020.

Grunnlagsdokumenter

• Opplæringslovens §§ 1-1, 2-3a og 2-4

• Generell del av Kunnskapsløftet (LK06)

• Læreplan i Kristendom, religion, livssyn og etikk

• Den europeiske menneskerettskonvensjonen (1950). Artikkel 8, 9, 14 og protokoll 1 art. 2

• FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (1966). Artikkel 18, 23, 24

• FNs konvensjon om barnets rettigheter (1989). Artikkel 3, 8, 12-16, 18, 28-30

• ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater. Artikkel 26, 27, 29, 30

Religionsdidaktikk (341 sider)
Andreassen, Bengt-Ove (2016). Religionsdidaktikk. En innføring. Oslo: Universitetsforlaget. s.119-133 (35 sider)

Bredelid, Haldis & Nicolaisen, Tove (2011). I begynnelsen var fortellingen. 2. utg. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 19-38 og 57-75) (39 sider)

Børresen, Beate m. fl. (2012). Muntlig kompetanse. Bergen: Fagbokforlaget. (kap. 8: Muntlige fortellinger) (23 sider) 

Franc. O (2013). Den tredje vägen: mellan objectivistiska och subjectivistiska bilder av tro i undervisning i religionskunnskap. Religious literacy = Religiös lteracitet?. Religion och livsfrågor (3), 19-23. (5 sider)

Schjetne, Espen (2014). Kritisk blikk på kritikk. Religionskritikk som balansekunst i den offentlige skole. I G. Afdal, Å. Røthing & E. Schjetne (red.), Empirisk etikk i pedagogiske praksiser. Artikulasjon, forstyrrelse, ekspansjon (s. 153-175) Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (23 sider)

Sødal, Helje K. (red.). (2009). Religions- og livssynsdidaktikk. Oslo: Høyskoleforlaget. (200 sider)

Winje, Geir (2005). Estetiske arbeidsmåter i KRL (RLE). Høgskolen i Vestfold. (8 sider)

Winje, Geir (2006). Metodisk arbeid med religionenes musikk i KRL. Høgskolen i Vestfold. (8 sider)

Jødedom (223 sider)
Elgvin, Torleif (1999). Kildesamling til Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering. Oslo: Nasjonalt læremiddelsenter. (Jødiske fester s. 301-317, Liv og tro s. 318-334 og 338-342, Jerusalem s. 343-351) (47 sider)

Groth, Bente (2011). Jødedommen. Oslo: Pax forlag. (s. 12-15, 23-109, 164-217) (142 sider)

Rian, Dagfinn (2018). Jødedom i Norge. I K. Jacobsen (red.), Verdensreligioner i Norge (s. 173-175, 180-207, 191-216). Oslo: Universitetsforlaget. (34 sider)

Kristendom (485 sider)
Bertelsen, J. T., Böss, M., Mølhave, B., Stefánsson, F. & Sørensen, A. (1992). Religion - en grunbog i livsanskuelser. 2.utg. København: Gyldendal. (s. 191-240) (50 sider)

Sødal, H. K. (red.). (2009). Kristendommen 1. Bibelen. Kristiansand: Høyskoleforlaget. (s. 13-268) (255 sider)

Sødal, H. K. (red.). (2009). Kristendommen 2. Tro og tradisjon. Kristiansand: Høyskoleforlaget. (s. 14-142 og 276-327) (180 sider)

Islam (183 sider)
Vogt, Kari (2007). Hva er islam. Oslo: Universitetsforlaget. (150 sider)

Vogt, Kari (2018). Islam i Norge, I: K. Jakobsen (red.), Verdensreligioner i Norge (ss.133-170). Oslo: Universitetsforlaget. (35 sider)