LMBNOR10218 NOR102 Grammatikk, lese- og skriveopplæring og elevtekster (1-7) (Vår 2020)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Emnet er obligatorisk for studenter i Grunnskolelærerutdanning 1-7 (300 studiepoeng).

Undervisningssemester

2. semester (vår).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap
Kandidaten

• har bred kunnskap om språket som system og språket i bruk, samt innsikt i forholdet mellom tale og skrift

• har kunnskap om den andre lese og skriveopplæringen

• har kunnskap om barns tekstbruk og om arbeid med skrivestrategier

• har kunnskap om flerspråklighet, flerspråklig praksis og om det å lære norsk som et andrespråk

• har kunnskap om gjeldene plan- og styringsdokumenter for skolens norskfag

Ferdigheter
Kandidaten

• kan analysere system i språket vårt og stimulere elevers bevisstgjøring av språks form og funksjon

• kan bruke språk- og tekstkunnskap i arbeid med analyse, respons og vurdering av elevtekster, for å fremme læring

• kan kartlegge lese- og skriveferdigheter, sette i verk relevante tiltak og oppdage elever som har lese- og skrivevansker

• kan arbeide med språk og tekst i flerkulturelle klassemiljø

• kan vurdere og bruke ulike undervisningsmetoder i skriveopplæringa for trinn 1-7, for elever med ulik språklig bakgrunn så vel som ulik skriftlig målform

• kan vurdere og analysere norskfaglige læremidler for trinn 1-7.

Generell kompetanse
Kandidaten

• er en sikker språkbruker i norsk muntlig, og stø i skriftlig nynorsk og bokmål

• kan nytte faglige kunnskaper til kritisk og konstruktiv refleksjon

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere norskundervisning på trinn 1-7 og grunngi faglige valg ut fra læreplan, forskning og erfaringskunnskap

• kan arbeide selvstendig og sammen med andre om elevers læring og utvikling i faget og på tvers av fag

• kan legge til rette for at arbeidet med litteratur og tekst kan styrke elevenes identitet, kulturforståelse og danning

Innhold

NOR102 er konsentrert om disse fagområdene:

• Språk- og tekstkunnskap

• Elevtekstanalyse

• Den andre lese- og skriveopplæringen

I temaet språkkunnskap legges det vekt på språket som system, og arbeidet med grammatikk skal ha et tydelig didaktisk og kontrastivt perspektiv. Kunnskap om språknormering skal bidra til å danne grunnlag for økt forståelse for sammenhengen mellom muntlig og skriftlig språkbruk. Temaet språkkunnskap omfatter også barns språkutvikling i et samfunn med språklig mangfold hvor barn har ulik språklig bakgrunn når de begynner på skolen.

Tekstkunnskap tar for seg arbeid med skriftlige og muntlige tekster i et retorisk og didaktisk perspektiv, og temaet elevtekster behandler både muntlige, skriftlige og sammensatte tekster. Det vil bli lagt vekt på tilrettelegging av arbeid med tekster i ulike sjangre og medier. Analyse av elevtekster og vurdering for læring vil stå sentralt.

Temaet den andre lese- og skriveopplæringen tar for seg kunnskap om videreutvikling av elevenes lese- og skriveferdigheter etter begynneropplæringen. Skriving og lesing som grunnleggende ferdighet blir sett i sammenheng med de andre grunnleggende ferdighetene.

Gjennom arbeidet med temaene skal studentene lære om ulike arbeidsformer som er relevante for arbeidet på grunnskolens trinn 1-7. Det flerspråklige og flerkulturelle perspektivet bli integrert i de ulike hovedtemaene.

Undervisnings- og læringsformer

Tilnærmingen til stoffet skjer i hovedsak gjennom forelesinger, praktisk arbeid, arbeid i basisgrupper og individuelt arbeid, og lærestoffet skal bygge på anerkjent forskningsbasert kunnskap. I lærerutdanninga spiller dessuten praksisperiodene en viktig rolle, og samarbeid med praksisskolene åpner for verdifull faglig og didaktisk refleksjon knyttet mot emnets læringsutbytte.

Digitale arbeidsmåter i emnet er blant annet:Innføring i akademisk bruk av Word (el. tilsv.) og referanseteknikk, opplæring i bruk av ordboksressurser og skrivehjelp på nett, grammatikkspill for barn og unge (f.eks. GREI), nettressurser til nynorskundervisning, samskrivingsverktøy til studentoppgaver.

Arbeidsomfang

Emnet er beregnet til totalt 400 timers arbeidsinnsats, inkl. timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, eksamensforberedelser og eksamensgjennomføring.

Praksis

Det er tre uker praksis i 2. semester. Se nærmere informasjon i programplan for Grunnskolelærerutdanning 1-7 og Plan for praksis (1-7).

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

I løpet av semesteret blir det gitt oppgaver av faglig og didaktisk karakter i tilknytning til temaene i emnet:

1. Individuell skriftlig arbeidsmappe. Arbeidsmappa gir tekstgrunnlag for den skriftlige digitale vurderingsmappa til eksamen. Til denne mappa hører to akademiske tekster, dette skal være fagtekster (minimum en på nynorsk) på mellom 1500 og 2200 ord etter nærmere retningslinjer. Emnene for tekstene er elevtekster, grammatikk og den andre lese- og skriveopplæringen. Formålet med arbeidskravene er å arbeide jevnt med utvikling av akademisk skrivekompetanse og å reflektere over aktuelt fagstoff, samt gi tekster til den skriftlige digitale vurderingsmappa. Fristene for innlevering er definerte i undervisningsplanen. Studenten vil få respons fra lærer og eller medstudenter på tekstene. I tilbakemeldinga til medstudenter skal studentene prøve ut ulike digitale tilbakemeldingsfunksjoner. Prosessen inkluderer et obligatorisk artikkelseminar.

Tilbakemelding på arbeidskrav kan dels være fra faglærere, dels fra andre studenter, eventuelt kan de bli vurdert av studenten selv (f.eks. refleksjonslogg). Mer detaljert beskrivelse av innholdet i arbeidskrava vil bli gitt ved undervisningsstart.

Alle arbeidskrav må være godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen.

Eksamen

Individuell digital vurderingsmappe

Kandidatens to tekster fra arbeidsmappa leveres inn i eksamensmappa etter nærmere retningslinjer fra emneansvarlig. Minst én av tekstene skal være på nynorsk. I tillegg skriver kandidaten en refleksjonstekst på 1200 - 1500 ord der vedkommende blant annet grunngir valgene han/hun har gjort i skriveprosessen. Nærmere retningslinjer for refleksjonsteksten blir gitt av emneansvarlig.

Det gis en samlet karakter på innleveringsmappa.

Karakterregel: A-F.

Sensorordning

Intern og ekstern sensor.

Vilkår for ny/utsatt eksamen

Ved ikke bestått eksamen kan kandidaten forbedre den digitale mappen én gang.

Ved forbedring av karakter må nye arbeidskrav og ny mappe leveres ved neste ordinære eksamensgjennomføring.

Evaluering av emnet

Studentene får anledning til å delta i evaluering av emnet (EVA3). Resultatene behandles av studieleder og av faglærerne som er knyttet til emnet.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 5. desember 2019.

Anmarksrud, Øistein & Vigdis Refsdal (2019). Gode lesestrategier - på mellomtrinnet. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (80 sider)

Bjerke, Christian & Johansen, Ronny (2017). Begynneropplæring i norskfaget (kap. 7 – 8). Oslo: Gyldendal Akademisk

Iversen, Harald M. og Hildegunn Otnes (2016) «Kapittel 2 Å undervise i skriving» i Å lære å skrive Tekstkompetanse i norskfagets skriveopplæring. Oslo: Universitetsforlaget (30 sider).

Løvland, Anne (2008). «Tekstkompetanse - ikke bare skriftkompetanse». I Mangen, Anne (red.) Lesing på skjerm. Stavanger: Lesesenteret, UiS (49 sider)
(Lastes digitalt ned fra Lesesentere, Universitetet i Stavanger:
https://lesesenteret.uis.no/getfile.php/13156076/Lesesenteret/B%C3%B8ker%20og%20hefter/pdf_utgaver/Kapittel%20-%20Lesing%20p%C3%A5%20skjerm/UIS_Lesing_p%C3%A5_skjerm_web_kap_3.pdf )

Skjelbred, Dagrun (2014) Elevens tekst. Et utgangspunkt for skriveopplæring. Oslo: LNU/Cappelen Akademisk Forlag

Traavik, Hilde & Benthe K. Jansson (red.) (2013). Norskboka 1. Norsk for grunnskolelærerutdanning 1-7. Oslo. Universitetsforlaget. (kap, 9-11)

Traavik, Hilde & Benthe K. Jansson (red.) (2014). Norskboka 2. Norsk for grunnskolelærerutdanning 1-7. Oslo. Universitetsforlaget. (kap. 5-10).

Vaagen, O. et al. (2014). Norsk grammatikk for grunnskolelæreren. Oslo: Cappelen Damm Akademisk