LMBKRLE10217 KRLE102 Livssyn, etikk, filosofi, hinduisme og buddhisme (1-7) (Vår 2020)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Emnet er obligatorisk for studenter som velger undervisningsfaget KRLE (30 studiepoeng) i Grunnskolelærerutdanning 1-7.

Absolutte forkunnskaper

Bestått praksisperioder i 1. og 2. studieår.

Undervisningssemester

6. semester (vår).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap
Kandidaten har kunnskap om

• didaktiske utfordringer som er spesielle for faget og om ulike didaktiske tilnærminger og forskningstradisjoner i skolefaget og studiefage og kjenner til bruken i skolen av tekster, fortellinger, høytider, lære, ritualer og andre praksiser, etikk og estetikk i hinduismen og buddhismen og i livssyn

• filosofihistorie med vekt på antikken og utfordringene knyttet til arbeidet med filosofiske problemstillinger i fag

• grunnlagsetikk og grunnlagsetikkens rolle som bakgrunn for å forstå etiske og moralske problemstillinger

Ferdigheter
Kandidaten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere KRLE-undervisning i faget som grunnlag for elevrettet vurdering som virker utviklende for alle elevene

• kan bruke varierte arbeidsmåter som integrerer de grunnleggende ferdighetene

• kan anvende etiske grunnlagsteorier på emne fra profesjonsetikken og på elevorientert områdeetikk

• kan identifisere og håndtere utfordringer knyttet til hvordan skolen og elevene møter livssynsmangfold og etisk mangfold

• skal kunne lede filosofiske samtaler som samler elevgrupper i utforskende fellesskap

• kan samarbeide med elever, kollegaer, foresatte og aktører i lokalmiljøet.

Generell kompetanse
Kandidaten

• kan bruke internett og digitale læremidler på en kritisk og pedagogisk måte i undervisningen

• drøfte hva religion og livssyn kan ha å si for den enkelte og for samfunnet

• begrunne synspunkter på hva det innebærer å være KRLE-lærer

• gjøre rede for og ta stilling til etiske spørsmål som gjelder skolen og elevene

• reflektere kritisk over skolefaget og videreformidle forskning om barn, religion og livssyn.

Innhold

KRLE 102 gir sammen med KRLE101 grunnleggende kompetanse til å undervise i KRLE på barneskolen. Begge emnene er obligatoriske for studenter som velger Kristendom, religion, livssyn og etikk 1 (30 studiepoeng). Emnene studeres parallelt. Sammenligning mellom religioner er et viktig tema i dette faget.

KRLE 102 tar for seg følgende hovedtemaer:

• Grunnleggende kultur- og religionsforståelse

• Hinduisme

• Buddhisme

• Livssynshumanisme

• Etikk

• Filosofihistorie

• KRLE-didaktikk

Temaer og perspektiver som behandles i det ene emnet blir tatt opp og kommentert i det andre. I tillegg er to av hovedområdene - «KRLE-didaktikk» og «grunnleggende kultur- og religionsforståelse» - emneovergripende på den måten at kunnskap og forståelse studentene tilegner seg innenfor disse områdene er avgjørende for forståelsen av hele faget.

I tråd med vektleggingen av skolefaget i trinn 1-7 legges det opp til en systematisk, aktuell og praktisk tilnærming til temaene. Vi ser særlig på arbeidet i skolen med fortellinger, høytider, etikk, estetikk og på ulike former for religions- og livssynsutøving. I forbindelse med praksis blir det spesielt fokus på evaluering av digitale ressurser og andre læremiddel, begynneropplæring og hjem-skole-samarbeid, og på utvikling av en tolerant lærings- og klasseromskultur. Studentene skal bli kjent med sentral forskning i fagets didaktikk og i relevante fagtema, særlig i spørsmål knyttet til tidlig utvikling hos barn når det gjelder religion, livssyn og etikk og til de kulturelle forholdene som elevene vokser opp i.  I etikk er utvalgte tema fra elevorientert områdeetikk for denne aldersgruppen prioritert.Innenfor filosofi blir eldre filosofihistorie vektlagt. Arbeid med grunnleggende ferdigheter er hovedsakelig knyttet til utvikling av muntlig og skriftlig ferdighet, med vekt på arbeid med fortellingsstoff.

Undervisnings- og læringsformer

Studentene vil møte varierte arbeidsformer. Tilnærmingen til stoffet skjer i hovedsak gjennom forelesninger, faglig og didaktisk refleksjon, ekskursjoner, arbeid i grupper og arbeid med oppgaver i klassen - både analogt og digitalt, samt samarbeidslæring og studentrespons. Undervisningen bygger på forskningsbasert kunnskap.

Utgifter knyttet til studieturer må studentene påkoste selv, se pkt. Arbeidskrav.

Arbeidsomfang

Emnet er beregnet til totalt 400 timers arbeidsinnsats, inkl. timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, eksamensforberedelser og eksamensgjennomføring.

Praksis

Det er tre uker praksis i 6. semester. Se nærmere informasjon i programplan for Grunnskolelærerutdanning 1-7 og Plan for praksis (1-7).

KRLE102 har ansvar for praksisperioden. Det er knyttet arbeidskrav til praksisperioden; se pkt. Arbeidskrav.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Gruppearbeid med muntlig presentasjon av et faglig og didaktisk tema innenfor KRLE i skolens 1.-4. trinn, relatert til praksis (jf. Plan for praksis)

• Deltakelse på ekskursjon. Tidsbruk tilsvarende en studiedag.

• Minimum 70 % deltakelse på undervisning.

• Deltakelse på profesjonsdager

• Individuell praksisrapport etter mal (jf. Plan for praksis)

• Praksis må være bestått (jf. Plan for praksis)

Arbeidskrav må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Muntlig individuell eksamen Varighet: ca. 30 minutter.

Ingen hjelpemidler tillatt.

Karakterregel: A-F.

Sensorordning

Intern og ekstern sensor.

Evaluering av emnet

Emneansvarlig har ansvar for at studentene får utføre evaluering av emnet KRLE 102.

Litteratur

Litteraturlisten er sist oppdatert 27.11.2019.

Kultur- og religionsforståelse

Gilhus, I. S. & Mikaelsson, L. (2011). Hva er religion. Oslo: Universitetsforlaget. (140 sider)

Neegaard, G. m.fl. (2006). Innføring i religionskunnskap. I G. Neegaard (red.), Logos og Dharma: Religioner, livssyn og etikk (s. 17-40). Bergen: Fagbokforlaget. (23 sider) Undheim, S. (2013) RLE-religion. Religionsbegrepet i RLE-læreverkene for småskoletrinnet. Prismet (4).

Hindusime og buddhisme

Hodne, H. & Sødal, H. K. (2016). Å undervise om religion og livssyn på barnetrinnet. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (s. 176-218) (40 sider)

Jacobsen, K. & Thelle, N. R. (1999). Hinduismen og buddhismen. Kristiansand: Høyskoleforlaget. (s. 33-136, 172-266, 305-316) (197 sider)

Jacobsen, K. (red.). (2011). Verdensreligioner i Norge. Oslo: Universitetsforlaget. (kap. 2 og 3: Buddhismen og Hinduismen i Norge. (s. 31-125) (94 sider)

Livssynshumanisme

Aadnanes, P. M. (2012). Livssyn. 4. utg. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 130-160) (31 sider)

Hodne, H. & Sødal, H. K. (2016). Å undervise om religion og livssyn på barnetrinnet. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (s. 219-234) (15 sider)

Kvaale, Y. & Pettersen, A. (2007). Humanistiske seremonier. Oslo: Humanist forlag. (s. 30-43)

Lingås, L. G. (2008). Troen på livet vårt, menneskets verd. I O. Leirvik & Å. Røthing (red.), Verdier (s. 159-177). Oslo: Universitetsforlaget. (19 sider)

Schjetne & Hansen (2019). Emplotting av privileged position. The construction of the history of secular humanism in Norwegian religious education textbooks, british Journal of Religious Education (p. 1-11)
https://doi.org/10.1080/01416200.2019.1652568

Filosofihistorie
Bondevik, H. & Bolstad, I. (2003). Tenkepauser. Filosofi og filosofisk refleksjon 1. Oslo:Akribe forlag. (s. 3-123)

Schjelderup, A., Børresen B. & Olsholt, Ø. (1999). Filosofi i skolen. Oslo: Tano Aschehoug. (kap. 4 Den filosofiske samtalen) (s. 61-76) (15 sider)

Etikk
Carlson, Siri G. & Kosberg, Norunn (2011). Etikk. Teori og praksis (200 sider)

Grunnleggende ferdigheter
Winje, Geir (2014). Grunnleggende ferdigheter i religion, livssyn og etikk. I K. Skovholt (red.), Innføring i grunnleggende ferdigheter. Praktisk arbeid på fagenes premisser. Oslo: Gyldendal Damm Akademisk.

Winje, Geir (2009). Å være digital i religion, livssyn og etikk (RLE). I H. Otnes (red.), Å være digital i alle fag (s. 67-80). Oslo: Universitetsforlaget. (14 sider)