LUMBP40316 Profesjon og profesjonsetikk (Høst 2020)
Fakta om emnet
- Studiepoeng:
- 15
- Ansvarlig avdeling:
- Fakultet for lærerutdanninger og språk
- Studiested:
- Halden
- Emneansvarlig:
- Bente Ulla
- Undervisningsspråk:
- Norsk
- Varighet:
- ½ år
Emnet er tilknyttet følgende studieprogram
Obligatorisk emne i Masterstudium i barnehagepedagogikk og småbarnsvitenskap (0-3 år).
Undervisningssemester
Emnet undervises i 3. semester (høst).
Studentens læringsutbytte etter bestått emne
Kunnskap
Etter gjennomført emne har kandidaten kunnskap om:
-
samfunnsmessige juridiske og profesjonsetiske rammer relatert til barns rett til medvirkning
-
motstandsetiske problemstillinger
-
profesjonsetiske problemstillinger spesielt knyttet til pedagogisk arbeid med barn under tre år
-
etiske praksiser basert på en lyttende pedagogikk
-
sentrale teorier knyttet til profesjon og profesjonsutøvelse
-
ulike perspektiver på sammenhenger og forvaltning av profesjon og samfunnsmandat
Ferdigheter
Etter gjennomført emne kan kandidaten:
-
drøfte profesjonsutøvelse ut fra ulike etiske og politiske tilnærminger
-
formulere og vurdere etiske spørsmål og dilemmaer knyttet til profesjonsutøvelse relatert til barn under tre år
-
analysere og problematiskere profesjonsetiske dilemmaer
Generell kompetanse
Etter gjennomført emne kan kandidaten:
-
vurdere og håndtere relevante profesjonsetiske dilemmaer
-
kommunisere skriftlig og muntlig om etiske problemstillinger, analysere og konkludere innenfor profesjonsetikk
Innhold
Emnet har følgende tema:
-
samfunnets rammer, aktuelle læreplaner, styringsdokument og ulike didaktiske perspektiver relatert til barns rett til medvirkning
-
teoretiske perspektiver på profesjon, institusjon og samfunn
-
lyttende pedagogikk: Dilemmaer og problematikker
-
profesjon, makt og posisjon
-
teoretiske perspektiver på profesjonsetikk
Undervisnings- og læringsformer
Emnet gjennomføres med fire samlinger á tre dager hver, innenfor rammen kl. 08.00 - 16.00. I tillegg arrangeres Småbarnsvitenskapelig forum to ganger pr semester, på ettermiddag/kveld i forbindelse med to av samlingene totalt i semesteret.
I emnet legges det i stor grad opp til undersøkende og problembaserte læringsformer, med forelesninger/etterlesninger, gruppearbeid/workshop, selvstudium, ett masterseminar, ett småbarnsvitenskapelig forum og individuell veiledning. Digitale læringsplattformer benyttes til kommunikasjon mellom samlingene, studentene imellom og mellom studenter og lærere.
Arbeidsomfang
Forventet arbeidsinnsats for studenten: ca. 400 timer, inkl. timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, eksamensforberedelser og eksamensgjennomføring.
Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen
- Studentene skal levere en individuell tekst knyttet til et gitt tema innen Profesjon og profesjonsetikk. Omfang: ca. 800 ord.
- Det er krav om minimum 80 % deltakelse på samling/forum
Arbeidskravene må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen.
Eksamen
Individuell muntlig eksamen.
Eksamen gjennomføres som en samtale på ca. 30 minutter.
Karakterregel: A-F.
Sensorordning
Intern og ekstern sensur.
Evaluering av emnet
Studentene evaluerer emnet muntlig ved hver studiesamling. Ved emnets slutt leverer studentene en skriftlig evaluering.
Litteratur
Litteraturlisten er sist oppdatert 09.06.2020.
Andersen, C. E. (2016). Ungrounding Earth: An Ontological Take on Professionalism and Race in Early Childhood Education and Care. I Reinertsen, A.B (red.) Becoming Earth.A Post Human Turn in Educational Discourse Collapsing Nature/Culture Divides. Rotterdam: Sense Publishers. pp. 123- 137.
Biesta, G. (2010). The logic of emancipation: the methodology of Rancière. I Educational Theory. Vol. 60 no.1 [20 sider].
Biesta, G. (2010). Why ‘What Works’ Still Won’t Work: From Evidence-Based Education to Value-Based Education. Studies in Philosophy and Education (2010) pp.491-503.
Dahlberg, G. & Moss, P. (2005). Ethics and Politics in Early Childhood Education. London and New York: Routledge Falmer.
Johannesen, N. (2013). Overflowing Every Idea of Age. Very Young Children as Eduactors. I: Studies in Philosophy and Education (2013) pp. 285-296.
Johannesen, N. (2013). Tvil som drivkraft. I: Nordisk barnehageforskning. Vol. 7/2013.
Larsen, A. S. (2015). Forstyrrelsers paradoksale kraft. En studie av hvordan forstyrrelser kan virke produktivt i pedagogisk arbeid i barnehagen. Doktoravhandling. Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet, Fakultet for |samfunnsvitenskap og teknologiledelse, Norsk senter for barneforskning, NTNU, 2015:151. Trondheim: NTNU Grafisk senter (ikke kap. 4 Metodologi og empiri).
Larsen, A.S. (2017). Oppdagelser og nye begynnelser - å se det vanlige med stadig nye blikk. I Jensen, M. S.; Karlsen, T. & G. Luthen. (red.) Veiledning og oppdagelse. Oslo: Gyldendal Akademisk s. 15-28.
Molander, A. & L.I. Terum. (2008) Profesjonsstudier. Oslo: Universitetsforlaget. Kap: 3 og 11.
Moss, P. (2016). Why can´t we get beyond quality? Contemporary Issues in Early Childhood 2016, Vol. 17(1) 8-15. Sagepub.co.uk/journals.
Pettersen, K-S. & Simonsen, E. (2010). Anerkjennelse og profesjon. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag.
Pettersvold, M. og Østrem, S. (2018). Profesjonell uro. Bergen: Fagbokforlaget.
Sandvik, N. (2014). Når gode intensjoner spenner bein på seg selv. I G. Afdal, Å. Röthing, E. Schjetne (red.): Empirisk etikk i pedagogiske praksiser: Artikulasjon, forstyrrelse, ekspansjon. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
Solbrekke, T. D. & Østrem, S. (2012). Profesjonsutøvelse mellom profesjonelt ansvar og regnskapsplikt. Nordic Studies in Education, volum 31, (206-221).
Ulla, B. (2015). Arrangement av kropp, kraft og kunnskap;Ein studie av profesjonsutøvinga til barnehagelæraren. Avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.). Det utdanningsvitenskaplige fakultet. Universitetet i Oslo [ikke kap. 4.0 Metodologiske tilnærmingar].