LSBV314 Småbarnsstudier (Høst 2020)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Valgfritt fordypningsemne i Barnehagelærerutdanningen, både heltid og deltid.

Absolutte forkunnskaper

Progresjonskravene i barnehagelærerutdanningen må være bestått. Se generell del av studieplanen.

Undervisningssemester

Barnehagelærerutdanninngen, heltid: 5. semester (høst).
Barnehagelærerutdanninngen, deltid: 7. semester (høst).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap

Studenten har fordypet kunnskap om

• ulike etiske og estetiske perspektiver i småbarnspedagogiske praksiser, med utgangspunkt i krysningspunktet mellom barn som medskapere i barnehagen og det pedagogiske ansvar
• ulike relasjonelle perspektiver i småbarnspedagogiske praksiser, med utgangspunkt i ulike bevegelige relasjoner mellom subjekter (barn og voksne), materialiteter, (møbler, leker, redskaper etc.) og diskurser
• ulike politiske perspektiver på de yngste barna i barnehage og samfunn, med utgangspunkt i krysningspunktet mellom dagens utdanningspolitikk og barns rettigheter

Ferdigheter

Studenten kan

• drøfte og håndtere barns medskapende uttrykk samtidig som det pedagogiske ansvaret ivaretas
• håndtere sammenvevde og bevegelige relasjoner mellom subjekter, materialiteter og diskurser
• drøfte og forholde seg kritisk til ulike diskurser om små barn, barnehage og barnehagepolitikk

Generell kompetanse

Studenten

• respekterer små barns integritet og verdighet
• forholder seg adekvat til småbarnas uttrykk og lar disse gi avtrykk i pedagogiske prosesser
• reflekterer kritisk og etisk over relasjoner mellom barn, voksne, materialiteter og diskurser
• bidrar til kritiske og etiske diskusjoner om barns plass i barnehage og samfunn

Innhold

Emnet er delt inn i tre temaområder:

• Etiske og estetiske perspektiver i småbarnspedagogiske praksiser: uttrykk, inntrykk og avtrykk
• Relasjonelle perspektiver i småbarnspedagogiske praksiser: subjektiviteter, materialiteter og diskurser 
• Kritiske og politiske perspektiver på de yngste barna i barnehage og samfunn: rettigheter, rettferdigheter og reguleringer

Undervisnings- og læringsformer

I emnet skal studenter og faglærere sammen skape ny kunnskap relatert til pedagogisk arbeid blant små barn i barnehagen. Arbeidet tar utgangspunkt i student- og lærerdefinerte problemstillinger innenfor de ulike temaene. Seminarrommet defineres som ett av mange åsteder for refleksjon, diskusjon og kunnskapsutvikling. Problemstillingene belyses og granskes på ulike måter og tradisjonell undervisning skal utfordres. Kommunikasjon mellom studenter og studenter og lærere både av faglig og administrativ art vil foregå via Canvas. Veiledning og arbeid i grupper. Hver studentgruppe får inntil to veiledninger knyttet til produksjon av en gruppefagtekst (se arbeidskrav). Hver studentgruppe danner et team som, med veiledning fra faglærere, skal ta ansvar for å planlegge, promotere, gjennomføre og evaluere læringsprosessene for medstudenter og faglærere i et studentledet seminar.

Arbeidsomfang

Emnet er beregnet til totalt 800 timers arbeidsinnsats, inkl. timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, eksamensforberedelser og eksamensgjennomføring.

Praksis

10 dagers praksis i en av HiØs parnterbarnehager.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

1. Bestått praksis
2. Produksjon av en skriftlig fagtekst skrevet i gruppe. Omfang 7-10 sider, skrifttype Times New Roman, str. 12, linjeavstand 1 ½
3. Deltakelse i team som skal ta medansvar for profesjonsrelevante læringsprosesser, der medstudenter og lærere involveres. Læringsprosessene blir organisert i studentledete temabaserte seminarer og innebærer bruk av digitale verktøy.
4. Obligatorisk deltakelse i undervisning. Minimum 80 % tilstedeværelse. Ved tilstedeværelse under 70% må hele studiet tas på nytt neste studieår.

Arbeidskravene må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen. Dersom arbeidskrav ikke godkjennes, vil studenten kun få én ny mulighet til å rette opp dette. Dette med unntak av arbeidskrav nr. 4.

Eksamen

Individuell muntlig eksamen 

Den muntlige eksamen består i en presentasjon (varighet ca. 10 minutter), med utgangspunkt i skriftlig gruppefagtekst (se arbeidskrav). Deretter skal kandidaten delta i en faglig samtale med sensorene (intern og ekstern). Tidsrammen for hele eksamen er ca. 30 minutter.

Karakterregel: A-F.

Sensorordning

Intern og ekstern sensor.

Vilkår for ny/utsatt eksamen

Kandidater som ikke består eksamen kan tidligst fremstille seg til eksamen ved neste ordinære gjennomføring med utgangspunkt i allerede godkjent arbeidskrav.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres på følgende måte:

• Arbeidet i hvert tema som er behandlet i de studentledete seminarene evalueres av studenter og lærere i fellesskap
• Sluttevaluering

Resultatene behandles av fagansvarlig og danner utgangspunkt for det videre arbeidet.

Litteratur

Litteraturliste oppdatert 12.6.2020

Abrahamsen, Gerd (2015). Tilknytningsbaserte barnehager. Oslo: Universitetsforlaget.

Andenæs, Agnes (2012). Hvilket barn? Om barneliv, barnehage og utvikling. Tidsskrift for nordisk barnehageforskning, 5 (1), 1-14. Hentet fra https://doi.org/10.7577/nbf.316

Bae, Berit (red.) (2011). Medvirkning i barnehagen – potensialer i det uforutsette Bergen: Fagbokforlaget. Kap.1-4.

Bigum, Harald (2019). Tilvenningsrasjonaliteter. I Johansson, Lotta og Otterstad, Ann Merete (red.). Hverdagsøyeblikkets dirrende kraft. Posthumane teorier i barnehagen. (s. 61-72). Oslo: Universitetsforlaget.

Dahlberg, Gunilla, Olsson, Liselott og Theorell, Ebba (2013). Det Magiska Språket – små barns relationer till språket, läsande och skrivande i en globaliserad värld. Resultatdialog 2013 Vitenskapsrådets rapportserie 4.

Eide, Brit, Os, E. og Pramling Samuelsson, I. (2012). Små barns medvirkning i samlingsstunder. Tidsskrift for nordisk barnehageforskning, 5(1), 1–21. Hentet fra https://doi.org/10.7577/nbf.320 

Eide, Brit J, Winger, Nina (2018) «…være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre som man vil»? Medvirkningens kår i dagens barnehage. I Wolf, K. & Svenning, S.B. (red). Perspektiver på barns medvirkning i barnehagen (s.27-42). Oslo: Universitetsforlaget.

Giæver, Katrine (2018). Språklig samhandling med de yngste barna i barnehagen- et pedagogisk perspektiv. I: Lafton, T. & Otterstad, A. M. (red). Barnehagepedagogiske linjeskift (s. 107-120). Bergen: Fagbokforlaget.

Glaser, Vibeke (2011). Barns behov – forstått og definert av hvem? I: Vibeke Glaser, Kari Hoås Moen, Sissel Mørreaunet & Frode Søbstad (red.). Barnehagens grunnsteiner. Formålet med barnehagen (s.51-58) Oslo: Universitetsforlaget.

Greve, Anne (2009). Vennskap mellom de yngste barna i barnehagen. Tidsskrift for nordisk barnehageforskning, 2(2), 91-98. Hentet fra https://doi.org/10.7577/nbf.348

Hansson, Hege (2015). En barnehage til begjær. Bergen: Fagbokforlaget.

Hovik, Lise (2015). Din lytting skal være din sang. Om inntoning, lytting og interaktivitet i scenekunst for små barn. I Strømsøe & Hammer (red.) Drama og skapende prosesser i barnehagen (s.193-209). Fagbokforlaget.

Johannesen, Nina (2013). Tvil som drivkraft. Tidsskrift for nordisk barnehageforskning, 6(6), 1-17. Hentet fra https://doi.org/10.7577/nbf.592

Kjørholt, Anne Trine (2010). Barnehagen som lekegrind for autonomi og valgfrihet? I: Anne Trine Kjørholt (red). Barn som samfunnsborgere – til barns beste? (s. 152 – 171). Oslo: Universitetsforlaget.

Larsen, Ann Sofi (2014). Potensialer i ubestemmelige øyeblikk. Tidsskrift for nordisk barnehageforskning. 8, 1-13. Hentet fra https://doi.org/10.7577/nbf.888 

Månsson, Annika (2011). Becoming a Preschool Child: Subjectification in Toddlers During Their Introduction to Preschool, from a Gender Perspective. International Journal of Early Childhood, 43 (1), 7-22. Hentet fra https://link.springer.com/article/10.1007/s13158-010-0022-6

Nilsen, Malin (2018). Nettbrett og de yngste barna i barnehagen. I: Pramling Samuelsson, I. & Johnsson, A. (red). Barnehagens yngste barn. Perspektiver på omsorg, læring og lek (s.160-172). Bergen: Fagbokforlaget.

Nyhus, Mette Røe (2013). "Ventebølger" – En bok om de yngste barna i barnehagen; med venting som omdreiningspunkt. Bergen: Fagbokforlaget.

Otterstad, Ann Merete (2018). Kritiske perspektiver og barnehagepedagogikk(er). I: Lafton, T. & Otterstad, A. M. (red). Barnehagepedagogiske linjeskift (s.247-266). Bergen: Fagbokforlaget.

Rossholt, Nina (2010). Gråtens mange ansikter. Toner og tempo i barnehagen. Nordic Studies in Education, 30, 102-115. Hentet fra https://www.idunn.no/np/2010/02/art03

Rudolph, Kari-Mette (2015) Tilvenning En teoretisk og empirisk utforsking av fenomenet tilvenning i barnehagen. (Mastergradsavhandling, Høyskolen i Oslo og Akershus). Hentet fra http://hdl.handle.net/10642/2726

Sandvik, Ninni (2016) (red). Småbarnspedagogikkens komplekse komposisjoner – læring møter filosofi. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 1, 3, 4 og 6.

Sennerud, Hege C. (2018). Invitere inn. Etikk som førstefilosofi i barnehagen. (Mastergradsavhandling, Høgskolen i Østfold). Hentet fra http://hdl.handle.net/11250/2503866

Steinsholt, Kjetil og Ness, Silje Alice (2016). Motstrøms. Åpninger i retning av en levende pedagogikk. (kap.2, s.29-70). Bergen: Fagbokforlaget.

Strand, Johanna (2018). Pendler i bevegelse. I: Pramling Samuelsson, I. & Johnsson, A. (red). Barnehagens yngste barn. Perspektiver på omsorg, læring og lek (s.135-146). Bergen: Fagbokforlaget.

Sverdrup, Toril & Myrstad, Anne (2011) Improvisasjon som innstilling i det pedagogiske arbeidet med de yngste barna. I: Sverdrup Liset, M, Myrstad, A. & Sverdrup, T (red). Møter i bevegelse. Å improvisere med de yngste barna (s.143-160). Bergen: Fagbokforlaget.

Ulla, Bente (2014). Auget som arrangement – om blikk, makt og skjønn i profesjonsutøvingen til barnehagelæraren. Tidsskrift for nordisk barnehageforskning, 8, 1-16. Hentet fra https://doi.org/10.7577/nbf.774

Wolf, Kristin (2015). Oppfordringer til små barns lekende samspill i barnehagen. Personalets medvirkning og omgivelsenes muligheter. Barn, 33 (1). Hentet fra https://doi.org/10.5324/barn.v33i1.3435

Rød Nyhus, Mette (2018). Produksjoner av medvirkning. Materielle møter i småbarnspedagogiske praksiser. I Wolf, K. & Svenning, S.B. (red). Perspektiver på barns medvirkning i barnehagen (s.125-140). Oslo: Universitetsforlaget.

Ødegaard, Elin Eriksen (2012). Meningsskaping i bruk av artefakter. I: E.E. Ødegaard (red.). Barnehagen som danningsarena (s.91-112). Bergen: Fagbokforlaget.

Selvvalgt litteratur: 350 sider

Tilleggslitteratur:

Bjørnestad, Elisabeth & Samuelsson, Ingrid Pramling (2012). Hva betyr livet i barnehagen for barn under tre år? En forskningsoversikt. hentet fra
http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/rapporter_planer/rapporter/2012/rapport-hva-betyr-livet-i-barnehagen-for.html?id=681150

Kunnskapsdepartementet (2019). Barnehagelærerrollen i et profesjonsperspektiv - et kunnskapsgrunnlag. Ekspertgruppen om barnehagelærerrollen. Hentet fra
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/barnehagelarerrollen-i-et-profesjonsperspektiv--et-kunnskapsgrunnlag/id2621274/
Løkken, Gunvor (2009). The construction of «Toddler» in Early Childhoos Peadgogy. Contemporary Issues in Early Childhood, 10 (1), 35-42. Hentet fra https://doi.org/10.2304/ciec.2009.10.1.35

Rossholt, Nina (2012). Food as Touch/Touching the Food: The body in-place and out-of-place in preschool. Educational Philosophy and Theory, 44 (3), 323-334. Hentet fra
https://doi.org/10.1111/j.1469-5812.2010.00677.x

Ulla, Bente (2017). Reconceptualising sleep: Relational principles inside and outside the pram. Contemporary Issues in Early Childhood, 18 (4), 400- 408. Hentet fra https://doi.org/10.1177/1463949117742781

Waterhouse, Ann-Hege Lorvik (2013). I materialenes verden. Perspektiver og praksiser i barnehagens kunstneriske virksomhet. Bergen: Fagbokforlaget.

Wolf, Eide & Winger (2019) Alt henger sammen-Hverdagslogistikk og små barns muligheter for tilhørighet i barnehagen. Tidsskrift for nordisk barnehageforskning, 18, 1-15. Hentet fra https://doi.org/10.7577/nbf.2688