LNORP20117 Norsk/nordisk språkstruktur før og nå (Høst 2020)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Norsk påbyggingsstudium (30 studiepoeng).

Undervisningssemester

1. semester (haust).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap
Kandidaten

• har brei kunnskap om språkdidaktiske, språkteoretiske og tilhøyrande metodiske problemstillingar relevant for norskfaget

• har god kunnskap om norsk språkstruktur, kontrastivt til andre nordiske språk og til eldre språkstadium av norsk

Ferdigheter
Kandidaten

• kan analysere og samanlikne språkstruktur i moderne norsk, skandinavisk og norrønt

• kan reflektere over korleis dei språklege fordjupingstemaa i emnet er relevante for norskundervisning på ulike klassetrinn

• kan gå i dialog om eiga skriving og nyttiggjere seg rettleiing i samband med oppgåveskriving og munnlege presentasjonar

Generell kompetanse
Kandidaten

• kan formidle sentralt fagstoff i ei lengre skriftleg oppgåve

• kan planlegge og gjennomføre eit foredrag om eit bestemt språkleg tema innanfor moderne norsk, skandinavisk eller norrønt, inkludert teoretisk og/eller metodisk refleksjon

• kan utveksle faglege og vitskapsteoretiske synspunkt med medstudentar og lærarar

Innhold

Emnet er bygd opp rundt desse hovudpunkta:

• Studium av språkteori og metode
• Språkdidaktiske tema frå norskfaget
• Temastudium i språk: Moderne norsk språkstruktur samanlikna med andre nordiske språk og eldre stadium av norsk

Undervisnings- og læringsformer

Emnet er nettbasert og fleksibelt, med frivillige samlingar.

Studentane kan følge forelesningar i sanntid, samtale om faglitteratur og samarbeide om tolke- og analyseoppgåver via digitale verktøy.

Deltaking i undervisninga er ikkje obligatorisk, men det er ein stor fordel å følge denne regelmessig.

Tre gongar i semesteret blir det heldt samlingar på studiestad Halden, der fagstoffet blir bearbeidd og utdjupa. Resten av undervisninga vil vere nettbasert - blant anna med nettmøte, deling av skjermopptak og opptak av forelesingar, diskusjonsforum, og andre skriftlege og munnlege arbeidsformer som kan gjennomførast digitalt.

Studentane skal samtale om faglitteratur og samarbeide om tolke- og analyseoppgåver via digitale verktøy. Det blir også anbefalt at studentane brukar digitale verktøy for å diskutere faglege spørsmål utanom planlagt undervisning. Det blir gitt opplæring i dei verktøya som skal brukast. Tekniske spesifiseringar og krav blir klargjort og informert om før semesterstart.

Arbeidsomfang

I emnet må det reknast med minst 400 timar arbeidsinnsats, inkl. timeplanlagt undervisning, sjølvstudium, arbeidskrav, eksamensførebuing og eksamensgjennomføring.

Praksis

Det er ikkje knytt rettleidd praksis til emnet.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

I løpet av semesteret blir det gitt oppgåver av fagleg og didaktisk karakter knytt til tema i emnet. Emnet har eitt obligatorisk arbeidskrav. Tema blir bestemt i samråd med faglærar.

• Fagtekst om eit språkleg tema knytt til emnet. Målform: Nynorsk. Omfang: 2000 ord (+/- 10 %)

Tilbakemelding på arbeidskrav kan dels vere frå faglærarar, dels frå andre studentar, dels kan dei bli vurdert av studenten sjølv (f.eks. refleksjonslogg). Meir detaljert beskriving av innhaldet i arbeidskravet vil bli gitt ved undervisningsstart.

Arbeidskravet må vere godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen.

Eksamen

Individuell, munnleg eksamen Munnleg presentasjon (20 minutt) over valfritt tema. Presentasjonen skal ha form som fagleg foredrag. Det vil bli ein fagleg samtale (ca. 10 minutt) med sensorane etterpå med utgangspunkt i presentasjonen.

Tema for presentasjonen blir bestemt i samråd med faglærar. Det blir gitt inntil to individuelle rettleiingsmøte i samband med planlegging av foredraget. Rettleiinga kan gjennomførast digitalt.

Karakterregel A-F.

Som hovudregel blir munnleg eksamen gjennomført på nettet via læringsplattform. Det er også mogleg å avleggje eksamen på studiestaden.

Sensorordning

Intern og ekstern sensor.

Vilkår for ny/utsatt eksamen

Ved ikkje bestått eksamen kan kandidaten nytte same tema i ny eksamen, og be om ny rettleiing frå faglærar.

Ved ønske om forbetring av resultatet må ny problemstilling/tema presenterast, og kandidaten har ikkje krav på ny rettleiing. Ny eksamen blir først arrangert ved neste ordinære eksamensavvikling.

Evaluering av emnet

Studentane får anledning til å delta i evaluering av emnet (EVA3). Resultata blir handsama av studieleiar og av faglærarane som er knytt til emnet.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 3. juni 2020.

Norrønt og eldre språkhistorie
Berg, I. (2019). Språket som vart norsk. Språkhistorie frå urnordisk til 1800-talet. Oslo: Universitetsforlaget. (144 sider)

Inntil 20 sider norrøn tekst (blir delt ut av faglærar ved semesterstart)

Språkdidaktikk
Nergård, M. E. & Tonne, I. (2008). Språkdidaktikk for norsklærere. Mangfold av språk og tekster i undervisningen. Oslo: Universitetsforlaget. (kap. 1, 2, 3, 5, 7, 8) (ca. 100 sider)

Askland, S. (2019). «Grammatikk er viktig som ein reiskap når vi treng han». Norsklæreren.
www.norskundervisning.no/nyheter-og-artikler/sigrunn-askland-grammatikk-er-viktig-som-ein-reiskap-nr-vi-treng-han

Hognestad, J.K. (2019). Språkemnene i norskfaget: Fornyes de i fagfornyelsen? I Blikstad-Balas & Solbu (red.). Det (nye) nye norskfaget, s. 83–96. Bergen: Fagbokforlaget/LNU.

Hårstad, S. (2019). Læreboka som agent i reproduksjon av språklige virkeligheter. Ei kritisk nærlesing av tre norsklæreverk for småtrinnet. Målbryting 10, 23–47
https://septentrio.uit.no/index.php/malbryting/article/view/4810

Norsk/nordisk språkstruktur
Inntil 50 sider frå dei skandinaviske referansegrammatikkane (Norsk referansegrammatikk, Svenska Akademiens grammatik, Grammatik over det danske sprog)

Anderssen, M. (2012). Min bil eller bilen min. Eiendomskonstruksjoner i norsk barnespråk og amerikanorsk. I Språkutvikling, dialekt og grammatikk, s. 17–24. Tromsø: Tromsø museum – Universitetsmuseet. (8 sider)

Bentzen, K. (2012). Vet du kor du bør helst sette inn verbet hen? : om verbplassering i nordnorsk. I Språkutvikling, dialekt og grammatikk, s. 25–31. Tromsø: Tromsø museum – Universitetsmuseet. (7 sider)

Bentzen, K. (2014). Subject placement with respect to negation. Nordic Atlas of Language Structure Journal 1.
https://journals.uio.no/NALS/article/view/5403 (9 sider)

Julien, M. (2008). Så vanleg at det kan ikkje avfeiast – om SVA i innføydde setningar. I Johannessen & Hagen (red.). Språk i Oslo. Ny forskning omkring talespråk, s. 159–171. Oslo: Novus. (12 sider)

Larsson, I. & Lundquist, B. (2014). Objektsplacering vid partikelverb i norska dialekter och äldre svenska. I Johannessen & Hagen (red.). Språk i Norge og nabolanda, s. 99–131. Oslo: Novus. (32 sider)

Lødrup, H. (2011). Hvor mange genus er det i Oslo-dialekten? Maal og Minne 2, 120–136. http://ojs.novus.no/index.php/MOM/article/view/522 (17 sider)

Lødrup, H. (2012). Forholdet mellom prenominale og postnominale possessive uttrykk. I Enger, Faarlund & Vannebo (red.). Grammatikk, bruk og norm. Festskrift til Svein Lie på 70-årsdagen, s. 189–203. Oslo: Novus. (14 sider)

Monka, M. (2014). Sproget afhænger af stedet – om sprogforandring i virkelig tid i Jylland. Maal og Minne 2/2014, 92–130. http://ojs.novus.no/index.php/MOM/article/view/220

Opsahl, T. & Nistov, I. (2010). On some structural aspects of Norwegian spoken among adolescents in multilingual settings in Oslo. I Quist & Svendsen (red.). Multilingual Urban Scandinavia. New Linguistic Practices, s. 49–65. Bristol: Multilingual Matters. (16 sider)

Sollid, H. (2014). Kvensk påvirkning på norsk i Nord-Troms. I Språk og språkmangfald i Nord-Noreg, s. 41–47. Tromsø: Tromsø museum – Universitetsmuseet. (7 sider)

Sundgren, E. (2009). The varying influence of social and linguistic factors on language stability and change: The case of Eskilstuna. Language Variation and Change 21, 97–133.

Vangsnes, Ø.A. & Westergaard, M. (2014). Ka korpuse fortæll? Om ordstilling i hv-spørsmål i norske dialekter. I Johannessen & Hagen (red.). Språk i Norge og nabolanda, s. 133–151. Oslo: Novus. (19 sider)

Westergaard, M. (2012). Det vil æ ikke eller Det vil ikke æ. Ordstilling i nordnorsk barnespråk. I Språkutvikling, dialekt og grammatikk, s. 10–16. Tromsø: Tromsø museum – Universitetsmuseet. (7 sider)

Westergaard, M. & Rodina, Y. (2016). Hvor mange genus er det i Tromsødialekten? Maal og Minne 2, 159–189. (31 sider)

Støttelitteratur
Heggstad, L., Hødnebø, F. & Simensen, E. (2008). Norrøn ordbok. Oslo: Samlaget

Spurkland, T. (2009). Innføring i norrønt språk. Oslo: Universitetsforlaget.

Torp, A. (1995). Norrøn hjelpebok. Oslo: Novus.

Søfteland, Å. (2018a). Nordisk dialektkorpus - introduction aux recherches sur les parlers dans le Norden. Nordiques 35, 95- 115. («Nordisk dialektkorpus - ei innføring» – norskspråkleg versjon blir utdelt til undervisninga)

Søfteland, Å. (2018b). Digital didaktisk dialektologi. Læring om læring 2(1).
www.ntnu.no/ojs/index.php/lol/article/view/2732

Individuelt pensum
I tillegg vel studenten eit individuelt pensum knytt til eksamen på ca. 100 sider - avgjort i samråd med faglærar.