LMUPED40117 PED401 Lærerprofesjonalitet (5-10) (Høst 2020)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Emnet er obligatorisk for studenter i Grunnskolelærerutdanning 5-10.

Absolutte forkunnskaper

• Bestått praksisperioder i 3. studieår.

• Bestått minimum 150 studiepoeng fra 1.-3. studieår.

• Bestått obligatoriske emner: PED101 (5-10) og PED102 (5-10).

• Studenter som velger profesjonspedagogikk som masterfag må ha bestått 60 studiepoeng i pedagogikkfaget.

• Bestått FoU-oppgaven i 3. studieår.

Undervisningssemester

7. semester (høst)

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap
Kandidaten

• har avansert kunnskap om lærerprofesjonalitet, profesjonell kunnskap og læreridentitet sett i lys av profesjonsteori og politiske føringer som har preget feltet og den pluralistiske virkeligheten utdanningen befinner seg i

• har inngående læreplanforståelse og kan drøfte utfordringer i realiseringen av gjeldende læreplan og øvrige styringsdokumenter

• har avansert kunnskap om aktuelle internasjonale utdanningsstrukturer og føringer som har relevans for norsk skole og utdanning

• har inngående kunnskap om hvilken påvirkning digital utvikling har på skolens og lærerprofesjonens egenart

• har inngående kunnskap om teorier og empirisk forskning knyttet til etiske perspektiver på profesjonsutøvelsen

Ferdigheter
Kandidaten

• kan kritisk analysere skolens verdigrunnlag, og legge til rette for pedagogisk virksomhet i samsvar med verdigrunnlaget

• kan tilegne seg forskningsbasert kunnskap og kritisk analysere og reflektere over egen og fellesskapets praksis i skolen

• kan delta på digitale arenaer og kan bruke profesjonsfaglige nettverk for egen læring og utvikling, og for kunnskapsdeling mellom kollegaer

• kan med utgangspunkt i profesjonsetiske perspektiver analysere og reflektere over profesjonsutøvelsen

Generell kompetanse
Kandidaten

• kan tilegne seg oppdatert og forskningsbasert kunnskap relevant for profesjonsutøvelsen, og kjenner til sentrale vitenskapelige publiseringskanaler for utdanningsforskning

• kan kritisk analysere og delta i samfunnsdebatter om utdanningspolitikk og utdanningspolitiske føringer som for eksempel grunnleggende ferdigheter, vurderingsformer og ulike testsystemer

• innehar endrings- og utviklingskompetanse som grunnlag for å møte framtidens skole

• kan tilpasse lærerrollen til ulike aktiviteter og variere mellom roller som veileder, retningsgiver, deltaker og formidler i digitale omgivelser

Innhold

I dette emnet er fokuset profesjonsutøvelsen, profesjonell kunnskap samt de politiske og etiske rammene for læreres profesjonsutøvelse. Ulike forståelser av profesjon og profesjonalisering og utvikling av profesjonell rolle og identitet blir belyst. Ulike teoretiske perspektiver på profesjonell kunnskap og læring blir løftet fram og sett i sammenheng med de utfordringer profesjonen står overfor i framtidens kunnskapssamfunn.

Sammenhengen mellom pedagogikk og etikk, samt etiske perspektiver på lærerrollen i et samfunns- og framtidsperspektiv drøftes. Sentrale temaer som blir tatt opp er læreplananalyse, test og vurderingssystemer, læringsutbyttebeskrivelser og læreres autonomi og profesjonelle handlingsrom.

Undervisnings- og læringsformer

Dette emnet blir organisert som et fellesemne for grunnskolelærerutdanning 1-7 og 5-10. Arbeidskravene innhold rettes mot programmene studenten tilhører.

I dette emnet vil det bli lagt vekt på aktiviteter som krever ferdigheter i å formidle, kommunisere, samarbeide, lede, samt veilede og vurdere. Emnet er lagt opp med varierte arbeidsformer som forelesninger, artikkelseminarer, gruppearbeid, ulike tekstproduksjoner, herunder kronikkskrivekurs, og selvstudium. Arbeidsmåtene skal fremme evnen til analyse, drøfting og refleksjon. Studenten medvirker i planlegging og utarbeiding av evalueringskriterier knyttet til arbeidskrav.

Bruk av ulike digitale verktøy, seminarer, samtaler og veiledning er gjennomgående arbeidsformer. Utdanningen skal bevisstgjøre studenten på digitale mediers muligheter og begrensninger.

Arbeidsomfang

Emnet er beregnet til totalt 400 timers arbeidsinnsats, inkl. timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, eksamensforberedelser og eksamensgjennomføring.

Iht. rammeplanen skal religion, livssyn og etikk (RLE) med et omfang tilsvarende 15 studiepoeng være integrert i faget pedagogikk og elevkunnskap. I dette emnet utgjør RLE-komponenten tilsvarende 4 studiepoeng. Læringsutbyttebeskrivelser knyttet til RLE-komponenten i emnet er kursivert.

Praksis

Det er ikke veiledet praksis knyttet til 7. semester. Se nærmere informasjon i programplan for Grunnskolelærerutdanning 5-10 og Plan for praksis (5-10).

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

1. Minimum 80% deltagelse på undervisning.
2. Deltakelse på alle profesjonsdager.
3. Skrive et leserinnlegg/kronikk knyttet til et aktuelt utdanningspolitisk tema/problemstilling - gruppeoppgave
4. Profesjonsetikk - en caseanalyse fra egen praksis - individuelt arbeid.

Arbeidskravene skal leveres til fastsatte frister og må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Individuell muntlig eksamen.

Varighet ca. 25 minutter.

Karakterregel: A-F.

Intern og ekstern sensor.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene underveis og sluttevaluering.

Litteratur

Litteraturlisten er sist oppdatert 10.08.2020

Afdal, G. (2014). Etiske og pedagogiske logikker [Ethical and educational logics]. In G. Afdal, Å. Røthing, & E. Schjetne (Eds.), Empirisk etikk i pedagogiske praksiser [Empirical ethics in educational practices]. [Oslo]: Cappelen Damm.

Afdal, Geir (2018). Mellom effektivitet og verdier? Om accountability-politikk og læreres profesjonelle verdier, i Schjetne, E. and Skrefsrud, T. A. (eds.). Å være lærer i en mangfoldig skole: Kulturelt og religiøst mangfold, profesjonsverdier og verdigrunnlag. Oslo: Gyldendal.

Afdal, H. W. (2014). Det gode og det rette i profesjonsutøvelsen – hvordan blir det til? Et diskursanalytisk blikk på utviklingen av den etiske plattformen for lærerprofesjonene. I Afdal, G., Schjetne, E., & Røthing, Å. (Ed.), Etikk i pedagogiske praksiser. Bidrag til empirisk pedagogisk etikk. Oslo: Cappelen Akademiske.

Afdal, H. W. (2018). Sandefjordsaken: Politisk styring, ansvarliggjøring og læreres profesjonelle praksis. In E. Schjetne & T. A. Skrefsrud (Eds.), Å være lærer i en mangfoldig skole. Kulturelt og religiøst mangfold, profesjonelle verdier og verdigrunnlag (pp. 222-237). Oslo: Gyldendal Akademiske.

Beijaard, D., Meijer, P. C., & Verloop, N. (2004). Reconsidering research on teachers’ professional identity. Teaching and teacher education, 20(2), 107-128.

Biesta, G. J. (2015). Good education in an age of measurement: Ethics, politics, democracy: Routledge. (Kap. 3: Education between accountability and responsibility)

Heggen, K. (2008). Profesjon og identitet. i A. Molander & L. I. Terum (Eds.), Profesjonsstudier. Oslo: Universitetsforlaget.

Hermansen, H., & Mausethagen, S. (2016). Når kunnskap blir styrende: Læreres rekontekstualisering av nye kunnskapsformer. Acta Didactica Norge, 10(2), 92-107.

Hermansen, H. (2018). Kunnskapsarbeid i lærerprofesjonen. Oslo: Universitetsforlaget.

Johannesen, M., Øgrim, L., & Giæver, T. H. (2014). Notion in motion: Teachers’ digital competence. Nordic Journal of Digital Literacy, 9(04), 300-312.

Jørgensen, C. V. (2011). Magt og professionalitet. Vi er hinandens alibi. In C. Pedersen (Ed.), Praksisfilosofi: faglig refleksion på tværs af professioner. København: Akademisk Forlag.

Lahn, L. & Jensen, K. (2008): Profesjon og læring, i A. Molander & L. I. Terum (Eds.), Profesjonsstudier. Oslo: Universitetsforlaget

Mausethagen, S. (2015). Læreren i endring?: om nye forventninger til lærerprofesjonen og lærerarbeidet. Oslo: Universitetsforlag.

Mausethagen, S., & Mølstad, C. E. (2015). Shifts in curriculum control: contesting ideas of teacher autonomy. Nordic Journal of Studies in Educational Policy, 1(2).

Mausethagen, S., Skedsmo, G., & Prøits, T. S. (2019). Hva slags utvikling? Elevresultater som utgangspunkt for utviklingsarbeid, i Helstad, K. og Mausethagen, S. (2019) Nye lærer- og lederroller i skolen. Oslo: Universitetsforlaget.

Morlander, A. (2013). Profesjonelt skjønn i velferdsstaten: mekanismer for ansvarliggjøring, i Morlander, A. og Smeby, J. C. (red.) Profesjonsstudier II. Oslo: Universitetsforlaget.

Prøitz, T. S. (2015). Læringsutbytte. Oslo: Universitetsforlaget.

Sahlberg, P. (2011). The Fourth Way of Finland. Journal of educational change, 12(2), 173-185. (12 s.)

Schjetne, E., Afdal, H. W., Anker, T., Johannesen, N., & Afdal, G. (2016). Empirical Moral Philosophy and Teacher Education. Ethics and Education, 11(1), 29-41. doi: http://dx.doi.org/10.1080/17449642.2016.1145498

Smeby, J. C. (2013). Profesjon og ekspertise, i Morlander, A. og Smeby, J. C. (red.) Profesjonsstudier II. Oslo: Universitetsforlaget.

Solbrekke, T. D., & Østrem, S. (2011). Profesjonsutøvelse mellom profesjonelt ansvar og regnskapsplikt. Nordic Studies in Education, 31(03).

Stornes, T., Tvedt, M. S., & Bru, E. (2013). Best med test? – Et motivasjonsteoretisk perspektiv på bruk av normative tester i grunnskolen. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 97(04-05).

Taylor, L. A. (2017). How teachers become teacher researchers: Narrative as a tool for teacher identity construction. Teaching and teacher education, 61, 16-25.

Tronsmo, E. Changing conditions for teachers’ knowledge work: new actor constellations and responsibilities. The Curriculum Journal, doi:10.1002/curj.60

Wasson, B., & Hansen, C. (2014). Making use of ICT: Glimpses from Norwegian teacher practices. Nordic Journal of Digital Literacy, 9(01), 44-65.

Wittek, L., & Gundersen, I. (2018). Identitet som lærer. Oslo: Cappelen Damm akademisk.