LMUPED10117 PED101 Ledelse av og tilrettelegging for elevenes læring (5-10) (Høst 2020)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Emnet er obligatorisk for studenter i Grunnskolelærerutdanning 5-10.

Absolutte forkunnskaper

Bestått praksisperioder i 1. studieår.

Undervisningssemester

3. semester (høst).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap

Kandidaten

• har kunnskap om skolens og lærerens mandat og om hvordan skolens styringsdokumenter legger premisser for opplæringen
• har kunnskap om læring, motivasjon og læringsstrategier tilpasset elevenes kognitive, sosiale og emosjonelle utvikling
• har kunnskap om sentrale didaktiske prinsipper og varierte arbeids- og vurderingsformer og verktøy som støtter for vurdering og læring
• har kunnskap om grunnleggende ferdigheter og hvordan disse kan fremme elevenes læring
• har kunnskap om klasseledelse og om hvordan praktiske, digitale, skapende og estetiske læreprosesser kan påvirke helse, trivsel og læring
• har kunnskap om etiske perspektiver knyttet til samspill på ulike læringsarenaer

Ferdigheter

Kandidaten

• kan anvende gjeldende læreplaner for å sikre progresjon i elevenes opplæring
• kan bidra til elevenes utvikling av digital dømmekraft og bevissthet om deres ansvar og rett til delaktighet
• kan samarbeide med medstudenter om planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning og begrunne didaktiske valg
• kan anvende forskningsbasert kunnskap til å utøve god klasseledelse og utvikle et trygt og inkluderende læringsmiljø for elever

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning for elever med utgangspunkt i eksisterende rammefaktorer og gjeldende læreplanverk
• kan bygge relasjoner til og mellom elevene, involvere dem i utviklingen av læringsmiljøet og legge til rette for et trygt faglig og psykososialt miljø
• kan kritisk reflektere over egen didaktiske kompetanse, ledelseskompetanse og profesjonsetiske dilemmaer

Innhold

Studenten vil gjennom dette emnet tilegne seg kunnskap om skolens mandat slik det er formulert i opplæringslovas formålsparagraf. Skolens styringsdokumenter er et viktig arbeidsredskap for læreren, og studenten vil få kunnskap om læreplanersoppbygging og innhold.

Emnet tar utgangspunkt i en forståelse av at lærere i dag jobber i digitale omgivelser.

Læring er et gjennomgående begrep i dette emnet, og studenten skal få kunnskap om ulike læringsteorier og læringsstrategier samt hvordan denne kunnskapen bidrar til å forstå elevenes læring. De grunnleggende ferdighetene er sentrale. Det gis en innføring i didaktisk kompetanse, og denne vektlegger varierte arbeidsmetoder og vurdering for og av læring.

Klasseledelse og hvordan digitale omgivelser, læringsmiljøet og estetiske læreprosesser kan påvirke helse, trivsel og læring er også sentralt i dette emnet. I tillegg skal studenten gjøres kjent med lærerprofesjonens etiske plattform slik at innholdet i denne kan bli et hjelpemiddel i studentens refleksjoner rundt egen og andre studenter og læreres profesjonsutøvelse.

Undervisnings- og læringsformer

Emnet er lagt opp med varierte arbeidsformer som for ekempel forelesninger, artikkelseminarer, rollespill, gruppearbeid og ulike tekstproduksjoner. Ikke alle temaene kan behandles i forelesninger eller seminar og studenten må derfor beregne selvstudium innenfor enkelte temaområder.

For at studenten skal få trening i arbeidsmåter som brukes i lærerarbeidet samt utvikle sin profesjonsidentitet, vil det legges opp til at studenten får øvelse i å planlegge, gjennomføre og vurdere aktiviteter både individuelt og i grupper. Arbeidsmåtene skal fremme evnen til samarbeid, analyse, drøfting og kritisk refleksjon i analoge og digitale omgivelser.

Studenten vil gjennom emnet få øvelse i å lese vitenskapelige artikler. Gjennom arbeidskrav og veiledning, skal studenten utvikle akademisk lesing, skriving og profesjonsfaglig refleksjon

Arbeidsomfang

Emnet er beregnet til totalt 400 timers arbeidsinnsats, inkl. timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, eksamensforberedelser og eksamensgjennomføring.

Iht. rammeplanen skal religion, livssyn og etikk (RLE) med et omfang tilsvarende 15 studiepoeng være integrert i faget pedagogikk og elevkunnskap. I dette emnet utgjør RLE-komponenten tilsvarende 2 studiepoeng. Læringsutbyttebeskrivelser knyttet til RLE-komponenten i emnet er kursivert.

Praksis

Det er tre uker praksis i 3. semester. Se nærmere informasjon i programplan for Grunnskolelærerutdanning 5-10 og Plan for praksis (5-10).

Fagpulje 2, emne 103 (MAT/ENG/FRA/SPA/SAM) har hovedansvar for praksisperioden.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Minimum 80 % deltakelse på undervisning
• En individuell, skriftlig akademisk tekst som relateres til et av temaene i emnet. Omfang 1500 ord.

Arbeidskravene må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Individuell skriftlig skoleeksamen, 5 timer

Alle skriftlige hjelpemidler tillatt.

Karakterregel: A-F.

Sensorordning

En ekstern og en intern sensor.

Evaluering av emnet

Studentene får anledning til å delta i evaluering av de ulike arbeidsformene, pensumlitteratur og egen læringsaktivitet.

Litteratur

Litteraturlisten er sist oppdatert 25. august 2020.

Befring, E. (2018) De pedagogiske kvalitetene. Løfterike muligheter for barn og unge. Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel 1 – 6 (150 s.)

Ertesvåg, S.K. (2014). Kartlegging og utvikling av lærers klasseledelse. I Stray, J.H. & Wittek, L. (Red.). Pedagogikk – en grunnbok. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (13 s.)*

Ertesvåg, S.K. (2014). Klasseledelse – teoretisk perspektiv. I Stray, J.H. & Wittek, L. (Red.). Pedagogikk – en grunnbok. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (17 s.)*

Fjeld, H. (under utgivelse). Styring av utdanning. Skolepolitikk og styringsdokumenter. I Fjeld, H., Æsøy, K.O. & Dybvikstrand, T.S. (Red.). Den gode lærer. Oslo: Universitetsforlaget. (5 s.)*

Follestad, B. & Wroldsen, N. (2017) Sirkel – en metode for relasjonsarbeid og godt læringsmiljø. Bergen: Fagbokforlaget. (79 s.)

Fosse, B.O., Rødnes, K.A. & Brevik, L.M. (2015). Betydningen av å bruke fagbegreper. Bedre skole, 2/15. (4 s.) *

Hafnor, J.F. (2019). Konteksten, rommene, rammene. Formidling av kunst i skolen gjennom Den kulturelle skolesekken i Østfold. I K.H. Karlsen & G.B. Bjørnstad (Red.). Skaperglede, engasjement og utforskertrang. Nye perspektiver på estetiske- & tverrfaglige undervisningsmetoder som redskap i pedagogisk virksomhet. Oslo: Universitetsforlaget (17 s.)*

Helle, L. (2017). Å tenke didaktisk. Bergen: Fagbokforlaget. (168 s.)

Holte, K. L. (2016) Homework in Primary School: Could it be made more child friendly? Studia Pedagogica volume 21, number 4. (23 s.)
http://www.phil.muni.cz/journals/index.php/studia-paedagogica/article/view/1568/1830  

Imsen, G. (2017) Elevens verden. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1, 3-7, 10 og 11 (238 s)

Imsen, G. (2016) Lærerens verden. Oslo: Universitetsforlaget. Kap 13 (s. 439-457) (18 s.) *

Karlsen, K.H. & Bjørnstad, G.B. (2019). Kunstpedagogiske møter i lærerutdanningen. En studie av lærerstudenters oppfatning av dansekunstprosjektet KROM på tvers i grunnskolelærerutdanningen. I K.H. Karlsen & G.B. Bjørnstad (red.). Skaperglede, engasjement og utforskertrang. Nye perspektiver på estetiske- & tverrfaglige undervisningsmetoder som redskap i pedagogisk virksomhet. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 123-142) (19 s.) *

Klette, K. (2007). Bruk av arbeidsplaner i skolen – et verktøy for å realisere tilpasset opplæring? Norsk pedagogisk tidsskrift, 91(4). (14 s.)

Klein, J. (2020) Bærekraftig utvikling i skolen. Oslo: Pedlex (79 s.)

Mosvold, R. & F. O. Ohnstad (2016). Profesjonsetiske perspektiver på læreres omtaler av elever. Norsk pedagogisk tidsskrift, 100(1), 26–36. (10 s.)

National research council (2018) Summary of How people learn II (10 s.)
https://www.nap.edu/read/24783/chapter/2

Nordahl, T (2003) Møtet mellom en hegemonisk skole og handlende ungdom. Tidsskrift for ungdomsforskning 2003 3(2):69 – 88 (17 s.)

Nordahl, T. Mfl (2012) Vurderingspraksis. Oslo: Gyldendal. (51 s.)

Nottingham, J. (2012) Læringsreisen. Hvordan skape aktiv læring og refleksjon i klasserommet. Oslo: Cappelen Damm. Kapittel 1 – 7 (138 s.)

UDIR. Teoretisk bakgrunnsdokument for arbeid med klasseledelse på ungdomstrinnet. (17 s.)
https://www.udir.no/globalassets/filer/klasseledelse/ungdomstrinnet_bakgrunnsdokument_klasseledelse_vedlegg_1.pdf
Ohnstad, F. O. (2020). Profesjonsetikk i skolen. Læreres etiske ansvar. Kristiansand: Høyskoleforlaget (147 s.)

Schjetne, E., Afdal, H., Johannesen, N., Anker, T. & Afdal, G. () Publisert (2016, 20.05). «Det profesjonsetiske språket som alt finnes i barnehagen, må bli mer synlig». Untdanningsnytt.no.
https://www.utdanningsnytt.no/debatt/2016/mai/profesjonsetisk-refleksjon-i-barnehagen/ (6 s.)

Skovholt, K. (2016). Grunnleggende ferdigheter. I Stray, J.E & Wittek, L. (Red.). Pedagogikk – en grunnbok. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (11 s.)*

Traavik, H. (2009). Grunnleggende ferdigheter: Hvorfor er de så viktige? I H. Traavik, O. Hallås & A. Ørvig (Red.). Grunnleggende ferdigheter i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget. (13 s.)*

Antall sider: 1161

Offentlige dokumenter
Forskrift til opplæringslova. (2006). https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-06-23-724

Opplæringslova. (1998). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa.
http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61?q=opplæringslova

Utdanningsforbundet. (2012). Lærerprofesjonens etiske plattform.
http://www.utdanningsforbundet.no/upload/Profesjonsetikk/Lærerprof_etiske_plattform_297x460_uBleed_3110.pdf

Læreplanverket for kunnskapsløftet 2020 Grunnskolen. Pedlex. (128 s.)

Sider fra Utdanningsdirektoratet:
Kompetansepakkene for innføring av ny læreplan

https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/fagfornyelsen/kompetansepakke-for-innforing-av-nytt-lareplanverk

https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/grunnleggende-ferdigheter/

https://www.udir.no/laring-og-trivsel/vurdering/

https://www.udir.no/laring-og-trivsel/klasseledelse/