LMUNOR10117 NOR101 Barnelitteratur, leseopplæring og munnlegheit (5-10) (Høst 2020)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Emnet er obligatorisk for studentar som vel norsk som

• masterfordjuping (150 studiepoeng) i Grunnskolelærarutdanning 5-10
• undervisningsfag (90 studiepoeng) i kombinasjon med Profesjonsretta pedagogikk som masterfordjuping i Grunnskolelærarutdanning 5-10
• undervisningsfag (60 studiepoeng) i kombinasjon med Matematikk eller Engelsk som masterfordjuping i Grunnskolelærarutdanning 5-10

Undervisningssemester

1. semester (haust)

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap

Kandidaten

• har kunnskap om relevante teoriar om lesing og leseopplæring
• har kunnskap om dei ulike funksjonane lesing kan ha for elevars utvikling og læring
• har kunnskap om lesestrategiar
• har kunnskap om kva som kjenneteiknar munnlege, skriftlege og samansette tekstar; fiksjonstekstar og sakprosatekstar i ulike sjangrar, og tekstar frå eldre og nyare medium
• har kunnskap om relevante teoriar innan munnleg opplæring
• har kunnskap om relevante litteraturteoretiske og litteraturdidaktiske omgrep og perspektiv
• har kunnskap om barnelitteratur og nyare litteratur som vender seg mot vaksne lesarar

Ferdigheiter

Kandidaten

• kan vurdere og bruke relevante undervisningsmetodar i leseopplæring frå 5. til 10. trinn, både for elevar med norsk som førstespråk og andrespråk
• kan leggje til rette for og stimulere elevar til variert munnleg bruk av språket
• kan leggje til rette for at elevar får lese eit breitt utval litteratur, også sakprega tekstar i tradisjonelle og moderne medium, at dei utviklar leselyst og gode lesestrategiar og blir stimulerte til vidare lesing
• kan analysere, tolke og vurdere tekster og presentere litterære og litteraturteoretiske innsikter på varierte måtar
• kan bruke varierte arbeidsmåtar for auka litteraturforståing og glede hos elevane
• kan samtale om litteratur og tilpasse form og innhald i samtalen med omsyn til kjønn, alder, kunnskap og kulturell bakgrunn hos mottakarane

Generell kompetanse

Kandidaten

• er ein sikker munnleg språkbrukar og stø i skriftleg bokmål og nynorsk
• kan arbeide med språk og tekst i fleirkulturelle klassemiljø
• kan formidle norskfaglege innsikter og tilpasse form og innhald til ulike målgrupper
• kan legge til rette for at arbeidet med språk og litteratur kan styrke identiteten til elevane og oppmode dei til aktiv deltaking i det offentlege liv

Innhold

NOR101 er konsentrert om desse fagområda:

• Litteraturteori, tekstteori og sjangerlære
• Lesing og leseopplæring
• Munnleg opplæring

I dette emnet er det tekstkunnskap og lesing som står sentralt. Det vil bli arbeidd både teoretisk og skoleretta med alle områda, i samsvar med måla for læringsutbytte. Det fleirspråklege og fleirkulturelle perspektivet vil bli integrert i ulike tema. Det vil også bli lagt vekt på at studentane skal utvikle eigen kompetanse i skriftlege og munnlege sjangrar.

Undervisnings- og læringsformer

Tilnærminga til stoffet skjer i hovudsak gjennom forelesingar, arbeid i basisgrupper og individuelt arbeid, og lærestoffet skal bygge på anerkjent forskingsbasert kunnskap. I lærarutdanninga speler dessutan praksisperiodane ei viktig rolle, og samarbeid med praksisskolane opnar for verdifull fagleg og didaktisk refleksjon knytt til læringsutbytta i emnet.

Digitale arbeidsmåtar i emnet er blant anna: Innføring i bruk av læringsplattform, innføring i bruk av Word (eller tilsvarande tekstbehandlingsprogram) og stavekontroll, læringsressursar for grunnskolen på nett, digital tilbakemelding på arbeidskrav (munnleg og/eller skriftleg). Studenten skal utvikle innsikt i korleis digital teknologi, digitale læremiddel og læringsressursar kan bidra til å motivere og støtte  læringsprosessen til elevane.

Arbeidsomfang

I emnet må det reknast med totalt 400 timar arbeidsinnsats, inkl. timeplanlagt undervisning, sjølvstudium, arbeidskrav, eksamensførebuing og eksamensgjennomføring.

Praksis

Det er to veker praksis i 1. semester inkludert ei veke observasjonspraksis. Sjå nærmare informasjon i programplan for Grunnskolelærarutdanning 5-10 og Plan for praksis (5-10).

NOR101 har hovudansvar for praksis. Det er knytt arbeidskrav til praksisperioden; sjå pkt. Arbeidskrav.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

I løpet av semesteret blir det gitt oppgåver av fagleg og didaktisk karakter knytt til tema i emnet, og i samband med praksis:

1. Individuell skriftleg oppgåve med litterær analyse 
2. Deltakelse på profesjonsdagar
3. Presentasjon (gruppe, munnleg) frå observasjonspraksis (jf. Plan for praksis)
4. Praksisrapport etter mal (jf. Plan for praksis)
5. Praksis må vere gjennomført (jf. Plan for praksis)

Tilbakemelding på arbeidskrav kan dels vere frå faglærarar, dels frå andre studentar, eventuelt kan dei bli vurdert av studenten sjølv (f.eks. refleksjonslogg). Meir detaljert beskriving av innhaldet i arbeidskrava vil bli gitt ved undervisningsstart.

Begge målformer skal vere representert blant dei skriftlege arbeidskrava.

Alle arbeidskrav må vere godkjende før studenten kan framstille seg til eksamen. Dersom eit arbeidskrav ikkje blir godkjend, får studenten eitt nytt forsøk. Med unntak av deltakelse på profesjonsdagar.

Eksamen

Individuell heimeeksamen Varigheit: tre dagar.

Omfang: 3000 ord (+/- 10 %). Innhaldsliste og litteraturliste kjem i tillegg.

Målform: Bokmål

Karakterregel: A-F.

Sensorordning

Intern og ekstern sensor.

Evaluering av emnet

Studentane får anledning til å delta i evaluering av emnet. Resultata blir handsama av studieleiar og av faglærarane som er knytt til emnet.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 25.05.2020.

Teoripensum:

Bjørndal, C. R. P. (2017). Det vurderende øyet. Observasjon, vurdering og utvikling i pedagogisk praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk. (168 sider).

Lesing og leseopplæring:
Penne, Sylvi (2001). Å bli en som leser litteratur - en utviklingshistorie om lesing fra 6 til 16. I Norsk som identitetsfag - norsklæreren i det moderne. Oslo: Universitetsforlaget. (ca. 19 sider)

Roe, Astrid (2014). Lesedidaktikk - etter den første leseopplæringen. Oslo: Universitetsforlaget. (ca. 224 sider)

Litteratur og litteraturdidaktikk:
Birkeland, Tone & Ingebjørg Mjør (2018). Barnelitteratur - sjangrar og teksttypar. Oslo: Cappelen Damm. (ca. 200 sider)

Kaldestad, Per O. (2019). Diktboka - om arbeid med poetiske tekstar i skolen. Oslo: Cappelen. (Teoridelen, 130 sider)

Munnleg opplæring:
Bakken, Jonas (2020). Retorikk i skolen. Oslo: Universitetsforlaget. (ca. 120 sider)

Primærtekster:

Tre biletbøker:
Bache-Wiig, Anna og Lisa Aisato (2010). Don Fridtjof. Oslo: Cappelen Damm.

Dahle, Gro og Svein Nyhus (2002). Snill. Oslo: Cappelen.

Fosse, Jon og Akin Düzakin (2005). Kant. Oslo: Samlaget.

Fire verk frå nyare nordisk barne- og ungdomslitteratur:
Hagerup, Klaus (1990). Høyere enn himmelen. (tilgjengeleg som e-bok)

Harstad, Johan (2008). Darlah - 172 timer på månen. Oslo: Cappelen Damm.

Lindgren, Astrid (1973). Bröderna Lejonhjärta. Stockholm: Rabén & Sjögren. (på svensk)

Loe, Erlend (2003). Kurt koker hodet. Oslo: Cappelen.

Sakprosa for barn og ungdom
Mathismoen, Ola og Jenny Jordahl. Grønne greier: om natur og miljø og sånt (2018). Oslo: Ena forlag.

Eitt drama
Ibsen, Henrik (1867). Peer Gynt. (tilgjengelig som e-bok)

Fire nordiske romanar frå nyare tid:
Arvola, Ingeborg (2004). Forsiktig glass. Oslo: Cappelen.

Niemi, Mikael (2000). Populärmusik från Vittula. Stockholm: Norstedts. (på svensk)

Vaage, Lars Amund (2002). Kunsten å gå. Oslo: Oktober.

Ørstavik, Hanne (1999). Like sant som jeg er virkelig. Oslo: Oktober. (tilgjengelig som e-bok)

Studentene skal lese tre kompendier:

• Kompendium i folkedikting

• Novellekompendium

• Lyrikkompendium