LMUKRO10417 KRO104 Utviklingsprosesser i kroppsøvingsfaget (5-10) (Høst 2020)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Emnet er obligatorisk for studenter som velger kroppsøving som undervisningsfag (60 studiepoeng) i Grunnskolelærerutdanning 5-10.

Absolutte forkunnskaper

Bestått praksisperioder i 1. og 2. studieår

Undervisningssemester

5. semester (høst)

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap
Kandidaten

• har kunnskap om fagdidaktisk forskning i kroppsøving

• har kunnskap om kroppsøving og kroppslig læring i tverrfaglige og samfunnsmessige perspektiv

• har kunnskap om tidsaktuelle problemstillinger i kroppsøving

• har kunnskaper om vitenskapsteori og metode

Ferdigheter
Kandidaten

• kan arbeide tverrfaglig med utgangspunkt i læringsteorier og sosiologiske, psykologiske og helserelaterte temaer i kroppsøvingsfaget

• kan vurdere fagdidaktiske problemstillinger og bruke relevant teori og forskning til å forbedre undervisning i kroppsøving

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere utviklingsarbeid knyttet til egen lærerkompetanse og undervisning i kroppsøving

• kan anvende vitenskapsteoretisk og metodisk kunnskap i utformingen av en egen profesjonsrettet FoU-oppgave

Generell kompetanse
Kandidaten

• kan bidra til nytenkning og innovasjon i faget kroppsøving og til skoleutvikling med utgangspunkt i kroppsøving

• kan utøve profesjonalitet som kroppsøvingslærer

• forstår hvilken påvirkning digital utvikling har på barn og unges oppvekstmiljø, utvikling og identitet

Innhold

Emnet består av temaene:

• Kroppsøving og helse; sosiologi, psykologi og fysisk aktivitet
• Fagdidaktisk forskning i kroppsøving
• Vitenskapsteori og metode
• FoU-oppgave

Undervisnings- og læringsformer

Undervisningen skal være forskningsbasert og profesjonsorientert og er lagt opp som forelesninger, basisgruppearbeid og framlegg. Undervisningen bygger på oppdatert forskningsbasert kunnskap. Pensumlitteratur brukes i stor grad som utgangspunkt for emnet. Digitalt verktøy inngår i undervisning og læring, i basisgruppesammenheng og ved felles forelesninger. Gjennom undervisning får studentene erfaring med å bruke digitalt verktøy og profesjonsfaglig digitalt verktøy til å lage sammensatte tekster og ved bruk i FoU-oppgaven. Læringsplattform brukes for informasjon, læring og innleveringer i emnet. Det blir benyttet digitalt kommunikasjonsverktøy i undervisning- og veiledningssituasjon.

Det forutsettes at studentene tilegner seg nødvendige kunnskaper, ferdigheter og faglig innsikt ved selvstudium i tillegg til timeplanlagt undervisning. Studenten må ta aktivt ansvar for egen læring og bruk av digital studieteknikk.

Det arrangeres en FoU-konferanse i samarbeid med pedagogikk og elevkunnskap der studentene presenterer utkast til FoU-oppgaven for medstudenter og lærere. Det er obligatorisk deltakelse på FoU-konferansen.

Arbeidsomfang

Emnet er beregnet til totalt 400 timers arbeidsinnsats, inkl. timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, eksamensforberedelser og eksamensgjennomføring.

Praksis

Det er tre uker praksis i 5. semester. Se nærmere informasjon i programplan for Grunnskolelærerutdanning 5-10 og Plan for praksis (5-10).

PED102 har hovedansvar for praksisperioden. 

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

1. Levere problemstilling til FoU-oppgaven (jf. Plan for praksis)
2. Delta i veiledning knyttet til FoU-oppgaven (jf. Plan for praksis)
3. Deltagelse på FoU-seminar (jf. Plan for praksis)

Arbeidskrav må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Sluttvurdering i emnet består av to deleksamener:

Deleksamen 1: Individuell FoU-oppgave (vekting 50 %)

Oppgaven kan gjennomføres alene eller i par. Omfang på 5000 ord hvis man skriver alene, eller 6000 ord hvis man skriver i par (+/- 10 %) eksklusiv innholdsfortegnelse, litteraturliste og vedlegg.

Oppgaven skal være profesjonsrettet med tematisk forankring i pedagogikk og fagdidaktikk. Det innebærer at den skal knyttes til praksisfeltet eller andre sider ved skolens virksomhet, samt didaktikk rundt emnets innhold.

Karakterregel: A-F.

Deleksamen 2: Individuell muntlig eksamen (vekting 50 %), varighet ca. 30 minutter

Karakterregel: A-F.

Begge deleksamener må være bestått for å få samlet karakter i emnet (A-F).

Sensorordning

Deleksamen 1: En intern og en ekstern sensor.

Deleksamen 2: To interne sensorer.

Vilkår for ny/utsatt eksamen

Ved ikke bestått på FoU-oppgaven (deleksamen 1), kan studenten levere omarbeidet versjon av oppgaven én gang til ny sensur.

Ved ønske om forbedring av bestått karakter på FoU-oppgaven, må studenten skrive ny oppgave med ny problemstilling.

Evaluering av emnet

Emnet har muntlig underveisevaluering og skriftlig, individuell studentevaluering ved semesterslutt (EVA3). Emneansvarlig har ansvaret for oppfølging av emneevalueringen.

Litteratur

Litteraturlisten er sist oppdater 3. juni 2019.

Annerstedt, C. (2007). Läraren som ledare. In Att (lära sig) vara lärare i idrott och hälsa (kap. 3.pp. 51-76). Gøteborg: Multicare AB.

Armour, K., Quennerstedt, M., Chambers, F., & Makopoulou, K. (2017). What is "effective' CPD for contemporary physical education teachers? A Deweyan framework. Sport Education and Society, 22(7), 799-811.

Barker, D., & Quennerstedt, M. (2017). Power and group work in physical education: A Foucauldian perspective. European Physical Education Review, 23(3), 339-353. Braithwaite, R., Spray, C. M., & Warburton, V. E. (2011). Motivational climate interventions in physical education: A meta-analysis. Psychology of Sport and Exercise, 12(6), 628-638.

Brattenborg, S., & Engebretsen, B. (2015). Kroppsøvingslærerrollen. In Innføring i kroppsøvingsdidaktikk (pp. 46-68). Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Brock, S., & Hastie, P. (2017). Students' verbal exchanges and dynamics during Sport Education. European Physical Education Review, 23(3), 354-365.

Cheon, S. H., & Reeve, J. (2015). A classroom-based intervention to help teachers decrease students' amotivation. Contemporary Educational Psychology, 40, 99-111.

Christiansen, L. B., Lund-Cramer, P., Brondeel, R., Smedegaard, S., Holt, A. D., & Skovgaard, T. (2018). Improving children's physical self-perception through a school-based physical activity intervention: The Move for Well-being in School study. Mental Health and Physical Activity, 14, 31-38.

Curran, T., & Standage, M. (2017). Psychological needs and the quality of student engagement in physical education: Teachers as key facilitators. Journal of Teaching in Physical Education, 36(3), 262-276.

Daly-Smith, A. J., Zwolinsky, S., McKenna, J., Tomporowski, P. D., Defeyter, M. A., & Manley, A. (2018). Systematic review of acute physically active learning and classroom movement breaks on children's physical activity, cognition, academic performance and classroom behaviour: understanding critical design features. BMJ Open Sport Exerc Med, 4(1), e000341.

Donnelly, J. E., Hillman, C. H., Castelli, D., Etnier, J. L., Lee, S., Tomporowski, P., . . . Szabo-Reed, A. N. (2016). Physical Activity, Fitness, Cognitive Function, and Academic Achievement in Children: A Systematic Review. Med Sci Sports Exerc, 48(6), 1197-1222.

Donnelly, J. E., Hillman, C. H., Castelli, D., Etnier, J. L., Lee, S., Tomporowski, P., . . . This summary was written for the American College of Sports Medicine, b. (2016). Physical Activity, Fitness, Cognitive Function, and Academic Achievement in Children: A Systematic Review. Med Sci Sports Exerc, 48(6), 1223-1224.

Erdvik, I. B., Haugen, T., Ivarsson, A., & Safvenbom, R. (2019). Global self-worth among adolescents: The role of basic psychological need satisfaction in physical education. Scandinavian Journal of Educational Research.

Fairclough, S., & Stratton, G. (2005). Physical activity levels in middle and high school physical education: A review. Pediatric Exercise Science, 17(3), 217-236.

Hastie, P. A., Rudisill, M. E., & Wadsworth, D. D. (2013). Providing students with voice and choice: lessons from intervention research on autonomy-supportive climates in physical education. Sport Education and Society, 18(1), 38-56.

Hollis, J. L., Sutherland, R., Williams, A. J., Campbell, E., Nathan, N., Wolfenden, L., . . . Wiggers, J. (2017). A systematic review and meta-analysis of moderate-to-vigorous physical activity levels in secondary school physical education lessons. International Journal of Behavioral Nutrition and Physical Activity, 14, 26.

Kolle, E., Steene-Johannessen, J., Sävfenbom, R., Anderssen, S. A., Grydeland, M., Ekelund, U., . . . Solberg, R. B. (2019). Hovedrapport: School in Motion.

Lafont, L., Riviere, C., Darnis, F., & Legrain, P. (2017). How to structure group work? Conditions of efficacy and methodological considerations in physical education. European Physical Education Review, 23(3), 327-338.

Larsen, A. K. (2017). En enklere metode. Veiledning i samfunnsvitenskapelig forskningsmetode. Bergen: Fagbokforlaget

Lonsdale, C., Rosenkranz, R. R., Peralta, L. R., Bennie, A., Fahey, P., & Lubans, D. R. (2013). A systematic review and meta-analysis of interventions designed to increase moderate-to-vigorous physical activity in school physical education lessons. Preventive Medicine, 56(2), 152-161.

Maivorsdotter, N., Lundvall, S., & Quennerstedt, M. (2014). Being a competent athlete or a competent teacher? Aesthetic experiences in physical education teacher education. European Physical Education Review, 20(3), 407-422.

Ommundsen, Y. (2008). Kroppsøving: Danning eller helse? Om to ulike begrunnelser for faget og deres konsekvenser. In P. Arneberg & L. G. Briseid (Eds.), Fag og danning: Mellom individ og fellesskap (pp. 193-208). Bergen: Fagbokforlaget.

Parker, M., & Patton, K. (2017). What research tells us about effective continuing proffesional development for physical education teachers. In C. D. Ennis (Ed.), Routledge handbook of physical education pedagogies (pp. 447-460). London: Routledge.

Quennerstedt, M., Annerstedt, C., Barker, D., Karlefors, I., Larsson, H., Redelius, K., & Ohman, M. (2014). What did they learn in school today? A method for exploring aspects of learning in physical education. European Physical Education Review, 20(2), 282-302.

Rasberry, C. N., Lee, S. M., Robin, L., Laris, B. A., Russell, L. A., Coyle, K. K., & Nihiser, A. J. (2011). The association between school-based physical activity, including physical education, and academic performance: a systematic review of the literature. Prev Med, 52 Suppl 1, S10-20. Redelius, K., Quennerstedt, M., & Ohman, M. (2015). Communicating aims and learning goals in physical education: part of a subject for learning? Sport Education and Society, 20(5), 641-655.

Resaland, G. K., Aadland, E., Moe, V. F., Aadland, K. N., Skrede, T., Stavnsbo, M., . . . Anderssen, S. A. (2016). Effects of physical activity on schoolchildren's academic performance: The Active Smarter Kids (ASK) cluster-randomized controlled trial. Prev Med, 91, 322-328.

Resaland, G. K., Moe, V. F., Aadland, E., Steene-Johannessen, J., Glosvik, O., Andersen, J. R., . . . Grp, A. S. (2015). Active Smarter Kids (ASK): Rationale and design of a cluster-randomized controlled trial investigating the effects of daily physical activity on children's academic performance and risk factors for non-communicable diseases. Bmc Public Health, 15.709

Ronglan, L. T. (2008). Læring i praksis. In Lagspill, læring og ledelse - om lagspillenes didaktikk (kap. 4 pp. 78-116). Oslo: Akilles.

Safvenbom, R., Haugen, T., & Bulie, M. (2015). Attitudes toward and motivation for PE. Who collects the benefits of the subject? Physical Education and Sport Pedagogy, 20(6), 629-646. Standage, M., & Gillison, F. (2007). Students' motivational responses toward school physical education and their relationship to general self-esteem and health-related quality of life. Psychology of Sport and Exercise, 8(5), 704-721

Steene-Johannessen, J., Anderssen, S. A., Bratteteig, M., Dalhaug, E. M., Andersen, I. D., Andersen, O. K., . . . Dalene, K. E. (2019). Kartlegging av fysisk aktivitet, sedat tid og fysisk form blant barn og unge 2018 (ungKan3).

Tessier, D., Sarrazin, P., & Ntoumanis, N. (2010). The effect of an intervention to improve newly qualified teachers' interpersonal style, students motivation and psychological need satisfaction in sport-based physical education. Contemporary Educational Psychology, 35(4), 242-253.

Tomporowski, P. D., Lambourne, K., & Okumura, M. S. (2011). Physical activity interventions and children's mental function: an introduction and overview. Prev Med, 52 Suppl 1, S3-9.

Wallace, L., Buchan, D., & Sculthorpe, N. (2019). A comparison of activity levels of girls in single-gender and mixed-gender physical education. European Physical Education Review.

Walseth, K. (2015). Muslim girls' experiences in physical education in Norway: What role does religiosity play? Sport Education and Society, 20(3), 304-322.

Walseth, K., Aartun, I., & Engelsrud, G. (2017). Girls' bodily activities in physical education How current fitness and sport discourses influence girls' identity construction. Sport Education and Society, 22(4), 442-459.

Walseth, K., & Hæhre, H. (2014). Heteronormativitet i kroppsøvingsfaget. Tidsskrift for ungdomsforskning, 2, 28-51.

I tillegg kommer selvvalgt litteratur knyttet til FoU oppgaven