LMUENG40117 ENG401 Engelsk språkdidaktikk fordypning (5-10) (Høst 2020)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Emnet er obligatorisk for studenter som velger engelsk som

• masterfordypning (150 studiepoeng) i Grunnskolelærerutdanning 5-10
• undervisningsfag (90 studiepoeng) i kombinasjon med Profesjonsrettet pedagogikk som masterfordypning i Grunnskolelærerutdanning 5-10

Absolutte forkunnskaper

• Bestått praksisperioder i 3. studieår
• Bestått minimum 150 studiepoeng fra 1.-3. studieår
• Bestått 60 studiepoeng fra masterfordypningsfaget
• Bestått FoU-oppgaven i 3. studieår

Undervisningssemester

7. semester (høst)

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap

Kandidaten

• har avanserte kunnskaper om og forståelse for de tradisjonene, rammene og vilkårene som har påvirket engelskfagets didaktikk og hvordan man dermed har forklart elevspråk
• har god kunnskap om de sentrale begrepene innen kognitiv og lingvistisk teori knyttet til metaspråklig kunnskap og praktisk språkferdighet
• har god kunnskap om språklæringsstrategier og metakognisjon i et flerspråklighetsperspektiv
• har solid kunnskap om bruk av IKT som didaktisk verktøy i arbeidet med språkundervisning på mellom- og ungdomstrinnene
• har inngående kunnskap om progresjon i undervisning og elevers språklæring i engelsk

Ferdigheter

Kandidaten

• kan gjøre rede for, reflektere over og kritisk granske hovedtrender innen engelskdidaktikken og spesielt begrepet kommunikativ kompetanse og det kommunikative språksynet
• kan kritisk analysere læremidler og undervisningsmateriale (inkl. digitale ressurser)
• kan skildre og analysere elevspråk og utføre feilanalyser og er i stand til å gi elevene konstruktive framovermeldinger som en integrert del i språklæringsprosessen
• er i stand til å modellere læringsstrategier for å fremme metakognitiv bevissthet hos elevene

Generell kompetanse

Kandidaten

• har evne til å presentere og diskutere lingvistiske aspekter ved det engelske språket og hvordan språk kan skildres og forstås i en innlæringssituasjon
• har inngående kunnskap om språklæringsprosesser og om hvordan elevene kan utvikle metakognitiv bevissthet i et livslangt språklæringsperspektiv

Innhold

Emnet Engelsk språkdidaktikkfordypning presenterer ulike teorier og oppfatninger innen engelskdidaktikken og problematiserer begrepet kommunikativ kompetanse. 

Emnet drøfter hovedområdene i læreplan i engelsk og analysere prinsippene i lys av språkdidaktiske teorier.

Opplæring i de kommunikative ferdighetene er et sentralt tema og vil bli behandlet både teoretisk, forskningsbasert og profesjonsrettet.

Emnet tar opp sentrale teorier om elevspråk og språkinnlæring. Analyse av autentiske elevtekster er derfor vektlagt.

Videre vil det være fokus på hvilken rolle metakognisjon spiller i språklæringen, og studentene skal øve på modellering av læringsstrategier.

Det vil være en forskningsbasert tilnærming til emnet, og det vil være drøftinger av hvordan ny kunnskap innen språklæring kan brukes i praksis.

Undervisnings- og læringsformer

Det vil bli lagt opp til varierte undervisningsformer:

• forelesinger
• gruppearbeid
• seminar med muntlige presentasjoner og tilbakemelding fra lærer og medstudenter
• selvstudium og arbeid i kollokviegrupper

Arbeidsomfang

Emnet er beregnet til totalt 400 timers arbeidsinnsats, inkl. timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, eksamensforberedelser og eksamensgjennomføring.

Praksis

Det er ikke veiledet praksis i 7. semester. Se nærmere informasjon i programplan for Grunnskolelærerutdanning 5-10 og Plan for praksis (5-10).

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

1. Obligatorisk oppmøte i 80 % av undervisningen.

2. Individuell, muntlig presentasjon av utkast til fagtekst på et fagseminar. Utkastet skal være grunnlag for arbeidskrav 3. Studenten må også være opponent på en medstudents presentasjon.

3. En individuell skriftlig fagtekst etter vanlige normer for fagtekster til fastsatt tid. Omfang 8-10 sider, eksklusiv litteraturliste.

Studenten vil få veiledning og tilbakemelding fra faglærer og/eller medstudenter i arbeidet med den obligatoriske fagteksten.

Arbeidskravene må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Individuell muntlig eksamen

Varighet ca. 40 minutter.

Eksamen er todelt: Kandidaten skal presentere et faglig relevant selvvalgt tema. Presentasjonen skal vare i 5-10 minutter. Deretter vil det være en samtale om faglige spørsmål mellom kandidaten og sensorene. Både fagkunnskap og evne til formidling og muntlig kommunikasjon vil bli vurdert.

Hjelpemidler: Kandidaten kan bruke egne notater/PowerPoint/handout, eller lignende under presentasjonen.

Karakterregel: A-F.

Intern og ekstern sensor.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene midtveis/underveis og sluttevaluering.

Litteratur

Litteraturlisten er sist oppdatert 29. januar 2020.

Det tas forbehold om eventuelle endringer før semesterstart.

Bøker

Bland, J. (2015). Teaching English to young learners : critical issues in language teaching with 3-12 year olds. London,New York, NY: Bloomsbury Academic, an imprint of Bloomsbury Publishing, Plc.

Bøhn, H., Dypedahl, M., & Myklevold, G.-A. (2018). Teaching and learning English. Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Brevik, L. M., & Rindal, U. (2019). English didactics in Norway : 30 years of doctoral research. Oslo: Universitetsforlaget. 

Drew, I., & Sørheim, B. (2016). English teaching strategies : methods for English teachers of 10 to 16-year-olds (3rd ed. ed.). Oslo: Samlaget.

Fenner, A.-B., & Skulstad, A. S. (2019). Teaching English in the 21st century : central issues in English didactics.

Flognfeldt, M. E., & Lund, R. (2016). English for teachers and learners : vocabulary, grammar, pronunciation, varieties. Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Hasselgren, A. & Sørheim, B. (2012). The Young Language Learner: Research Based Insights into Teaching and Learning. Bergen: Fagbokforlaget.

Krulatz, A., Dahl, A., & Flognfeldt, M. E. (2019). Enacting multilingualism : from research to teaching practice in the English classroom.

Munden, J., Ashton, A., & Keeping, D. (2019). Engelsk på mellomtrinnet : a teacher's guide(1. utgave. ed.).

Oliver, R., & Nguyẽ̂n, B. c. (2018). Teaching young second language learners : practices in different classroom contexts.

Pinter, A. (2017). Teaching young language learners (2nd. ed. ed.). Oxford: Oxford University Press.

Tarone, E., & Swierzbin, B. (2009). Exploring learner language: Oxford University Press.

VanPatten, B. & A.G. Benati, (2015). Key terms in second language acquisition. London: Bloomsbury. (219 sider)

Zeng, S. (2018). English Learning in the Digital Age : Agency, Technology and Context(1st ed. 2018. ed.).

Artikler

Rindal, U., & Brevik, L. M. (2019). 20. State of the art: English didactics in Norway. In English Didactics in Norway (pp. 418-440).

Brox, H. & I. Jakobsen (2014). Wiki, tekster og arbeidsmåter i morgendagens engelskfag: et eksempel fra lærerutdanninga. Acta Didactica Norge, 8(2). (17 sider)

Coburn, J. (2014). Comparing varieties of in-service English Language Training for primary school teachers in Norway. Acta Didactica Norge, 8(2). (18 sider)

Drange, E. D. (2014). Hvordan kan teknologi skape nye undervisnings- og læringsmåter i fremmedspråksundervisningen fram mot 2030? Acta Didactica Norge, 8(2). (14 sider)

Dyson, B. & Håkansson, G. (2017). Understanding second language processing: A focus on Processability Theory. Amsterdam: John Benjamins.

Ellis, R. (2002). Methodological Options in Grammar Teaching Materials. I E. Hinkel & S. Fotos (Red.), New Perspectives on Grammar Teaching in Second Language Classrooms (s. 155-179). Mahwah, NJ: Lawrence Erlbaum Associates.

Gjørven, R. & Johansen, S. (2009). Fremmedspråk - til glede og nytte for alle elever. I R. Mikkelsen & H. Fladmoe (Red.), Lektor - adjunkt - lærer. Artikler for studiet i praktisk-pedagogisk utdanning (2. utg.) (s. 327-347). Oslo: Universitetsforlaget. (21 sider)

Gjørven, R. & Trebbi, T. (2008). Fremmedspråkfaget - et fag på nye veier. I P. Arneberg & L. G. Briseid (Red.), Fag og danning - mellom individ og fellesskap (s. 111-124). Bergen: Fagbokforlaget. (12 sider).

Gjørven, R. & S. Johansen. (2006). Elevautonomi og språklæringsstrategier. I E. Elstad & A. Turmo (Red.), Læringsstrategier (s. 209-226). Oslo: Universitetsforlaget. (18 sider)

Grüters, R. & I. Langseth. (2009). Å være digital i fremmedspråk. I H. Otnes (Red.), Å være digital i alle fag (s. 105-125). Oslo: Universitetsforlaget. (20 sider).

Gulbrandsen, K. (2009). Det europeiske rammeverket og læreplanen for fremmedspråk. Språk og språkundervisning 4, 26-28. (3 sider)

Haukås, Å. (2014). Metakognisjon om språk og språklæring i et flerspråklighetsperspektiv. Acta Didactica Norge, 8(2). (16 sider)

Krulatz, A., Steen-Olsen, T., Torgersen, E., Porto, M., Houghton, S. A., & Byram, M. (2018). Towards critical cultural and linguistic awareness in language classrooms in Norway: Fostering respect for diversity through identity texts. Language Teaching Research, 22(5), 552-569. doi:10.1177/1362168817718572

Langseth, I. (2009). Elevvurdering i fremmedspråk. I S. Dobson, A. B. Eggen & K. Smith (Red.), Vurdering, prinsipper og praksis - Nye perspektiver på elev- og læringsvurdering (s. 256-279). Oslo: Gyldendal Akademisk. (24 sider)

Langseth, I. (2007). Muntlig språklæring. Å lære å snakke et fremmedspråk er å kle seg naken I H. Hestnes (Red.), Språkfag 1. Idéhefter for lærere (s. 35-42). Trondheim: Tapir akademisk forlag. (7 sider).

Littlewood, W. (2004). The task-based approach - some questions and suggestions. ELT journal, 58(4), 319-326. (8 sider)

Lund, K. (1999). Er kommunikativ undervisning kommunikativ? Sprogforum 14, 26-33. (7 sider).

Major, L., Warwick, P., Rasmussen, I., Ludvigsen, S., & Cook, V. (2018). Classroom dialogue and digital technologies: A scoping review. The Official Journal of the IFIP Technical Committee on Education, 23(5), 1995-2028. doi:10.1007/s10639-018-9701-y

Mellegård, I. & Pettersen, K. D. (2016). Teacher's response to curriculum change: balancing external and internal change forces. Teacher Development 20(2), 181-196. Hentet fra: http://dx.doi.org/10.1080/13664530.2016.1143871.

Mikalsen, M. L. (2012). Språklæring og Den europeiske språkpermen. Communicare 1, 20-23. (3 sider)

Nehir, S., & Ebru, B. (2017). Digital technology use by the students and english teachers and self-directed language learning. World Journal on Educational Technology, 9(1). doi:10.18844/wjet.v9i1.993

Rindal, U. (2014). What is English? Acta Didactica Norge, 8(2). (17 sider)

Roekenes, F., Krumsvik, R., & Roekenes, F. (2016). Prepared to teach ESL with ICT? A study of digital competence in Norwegian teacher education. Computers & Education, 97(C), 1-20. doi:10.1016/j.compedu.2016.02.014

Saito, K. (2011). Examining the role of explicit phonetic instruction in native-like and comprehensible pronunciation development: an instructed SLA approach to L2 phonology. Language Awareness 20(1), 45-59. (DOI: 10.1080/09658416.2010.540326)

Sandvik, L. V. (2007). Å rette med rødpenna - hva er alternativet? I H. Hestnes (Red.), Språkfag 3. Idéhefter for lærere (s. 15-25). Trondheim: Tapir akademisk forlag. (11 sider)

Simensen, A. M. (2014). Skolefaget engelsk. Fra britisk engelsk til mange slags 'engelsker'- og veien videre. Acta Didactica Norge, 8(2). (18 sider)

Steinlen, A., Håkansson, G., Housen, A., & Schelletter C. 2010. Receptive L2 Grammar Knowledge Development in Bilingual Preschools. I K. Kersten, A. Rohde, C. Schelletter & A. Steinlen (Red.), Bilingual Preschools 1. Learning and development (s. 69-100). Trier: Wissenschaftlicher Verlag.

Surkalovic, D. (2014). Forbereder grunnskolelærerutdanningen engelsklærere for undervisning i engelsk som tredjespråk i Norge? Acta Didactica Norge, 8(2). (17 sider)

Trebbi, T. (1996). Hvordan kan elever ta ansvar for egen læring? Norsk pedagogisk tidsskrift 5, 289-298. (10 sider).

Vold, E. T. (2014). Instrumentelt turistspråk eller interkulturell dannelse? Om fremmedspråkfagets formål i dag og frem mot 2030. Acta Didactica Norge, 8(2). (18 sider)

Vold, E.T. (2013). Meningsfull form - grammatikken i fremmedspråkene. Bedre skole 1 (Utdanningsforbundet), 54-57. (4 sider).

Grunnlagsdokument:

Newby, D., Allan, R., Fenner, A.-B., Jones, B., Kmorowska, H. & Soghikyan, K. (2007). European Portfolio for Student Teachers of Languages. A reflection tool for language teacher education. Graz: Council of Europe.

Utdanningsdirektoratet. (2011) Det felles europeiske rammeverket for språk. Læring, undervisning, vurdering. Oslo: Utdanningsdirektoratet.

Utdanningsdirektoratet. KL06. The English Subject Curriculum. Hentet fra: http://www.udir.no/kl06/ENG1-03/Hele?lplang=eng

Utdanningsdirektoratet. (2014). Europeisk språkperm 13-18. Graz: Council of Europe.

Utdanningsdirektoratet. (2014). Europeisk språkperm 6-12. Graz: Council of Europe.

Utdanningsdirektoratet. Læreplanverket 2020. (file:///Users/nak/Downloads/hva-er-nytt-i-lareplanverket.pdf)

Utdanningsdirektoratet (2019) Læreplan i engelsk (ENG01‑04) (https://www.udir.no/kl06/ENG01-04)