LMBMAT10119 MAT101 Tall, måling, statistikk, kombinatorikk og sannsynlighet (1-7) (Høst 2020)
Fakta om emnet
- Studiepoeng:
- 15
- Ansvarlig avdeling:
- Fakultet for lærerutdanninger og språk
- Studiested:
- Halden
- Emneansvarlig:
- Audun Rojahn Olafsen
- Undervisningsspråk:
- Norsk
- Varighet:
- ½ år
Emnet er tilknyttet følgende studieprogram
Emnet er obligatorisk for studenter i Grunnskolelærerutdanning 1-7 (300 studiepoeng).
Undervisningssemester
1. semester (høst).
Studentens læringsutbytte etter bestått emne
Kunnskap
Kandidaten
-
har kunnskap om elevenes arbeid med tall, måling statistikk, kombinatorikk og sannsynlighet på barnetrinnet med spesiell vekt på begynneropplæringen
-
har kunnskap om matematikkens historiske utvikling, spesielt utviklingen av tallbegrep og tallsystemer
-
har kunnskap om grunnleggende ferdighet i matematikk og progresjonen i disse
-
har kunnskap om bruk av ulike læremidler og læringsressurser, både digital og andre, og muligheter og begrensninger ved slike læremidler og læringsressurser
-
har kunnskap om matematikkfagets innhold i barnehagen og på ungdomstrinnet og om overgangene barnehage/skole og barnetrinn/ungdomstrinn med utgangspunkt i tall
Ferdigheter
Kandidaten
-
kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever med fokus på variasjon og elevaktivitet
-
kan bruke varierte arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter og begrunnelser.
-
kan vurdere elevene med utgangspunkt i framovermeldinger og begrunne vurderingene
-
kan anvende digitale læremidler og læringsressurser, også for å legge til rette for elevers læring av matematikk
Generell kompetanse
Kandidaten
-
har innsikt i matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med kultur, filosofi og samfunnsutvikling
-
kan tilpasse og reflektere over ulike arbeidsmåter som fremmer læring i matematikk, også i digitale omgivelser
Innhold
Innholdet bygger på gjeldende læreplan for grunnskolen og Nasjonale retningslinjer for fag GLU 1-7. Følgende lærestoff gjennomgås i emnet:
regning i historiske tallsystemer og i andre tallsystemer samt andre kulturers måte å uttrykke tall og tallregning på
utvikling av tallbegrepet med ulike representasjonsformer for tall og overgangen mellom disse formene med spesielt fokus på begynneropplæringen
oppbygging av posisjonssystemet
utvikdelse av tallmengder fra naturlige tall til de reelle tallene
ulike typer strategier i de fire regneartene
hoderegning - ulike strategier
regnearket: lage enkle formler og bruke ferdiglagde formler
enkel tallære: partall, oddetall, primtall, faktorisering
målinger - begrepsforståelse og fokus på: lengder, omkrets, tid og målestokk
Statistikk:
ulike diagrammer: blant annet søyle, linje og sektor
sentralmål: gjennomsnitt, typetall og median
spredningsmål: variasjonsbredde og standardavvik
Kombinatorikk og sannsynlighetsberegning:
bruk av multiplikasjonsprinsippet
sannsynlighet og kombinatorikk for ulike typer utvalg
sannsynlighetsberegning knyttet til konkrete eksempler
Til alle temaer overfor skal det knyttes fagdidaktikk. Det betyr at temaene tilknyttes barneskolens matematikk, at studentene oppdager elevenes tenkemåter og feilmønstre, at studentene får erfaring med kartleggingsmateriell, hjelpemidler, konkretiseringsmateriell.
Didaktiske temaer:
gjeldende læreplan med vekt på ulike kompetanser og de grunnleggende ferdighetene
overgang fra barnehage til skole og fra barneskole til ungdomsskole med fokus på tall
Kommunikasjon i matematikk
kunne planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i matematikk med spesielt fokus på begynneropplæring innen tall
vurdering for læring
bli kjent med ulike typer trykte og digitale hjelpemidler i matematikk, og vurdere disse i forhold til elevenes læring.
digitale ferdigheter i matematikk; regneark, kalkulator, læremidler og læringsressurser
Gjennom arbeidet med alle temaene skal studentene lære om og erfare ulike arbeidsformer som er relevante for arbeidet 1.-7. trinn. Arbeidsmåtene skal være preget av utforsking, og de skal fremme kreativitet og undring hos elevene. Det skal fokuseres på begynneropplæringen der det er naturlig: tallbegrepet, posisjonssystemet og regneartene.
Fagovergripende temaer: Det flerkulturelle samfunnet, psykososialt læringsmiljø og estetiske læringsprosesser er fagovergripende temaer som presenteres i flerfaglige prosjekter. Disse er nærmere beskrevet i programplanen for studiet.
Undervisnings- og læringsformer
Studentene skal arbeide i basisgrupper og individuelt. De skal møte varierte arbeidsformer: forelesninger, oppgaveregning med ulike typer oppgaver, diskusjoner, arbeid med konkrete og utforskende arbeidsmåter. Undervisningen bygger på forskningsbasert kunnskap. IKT skal inngå som en sentral del av matematikkstudiet og brukes som et redskap for læring, veiledning, samarbeid og dokumentasjon.
Arbeidsomfang
Emnet er beregnet til totalt 400 timers arbeidsinnsats, inkl. timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, eksamensforberedelser og eksamensgjennomføring.
Praksis
Det er to uker praksis i 1. semester inkludert en uke observasjonspraksis. Se nærmere informasjon i programplan for Grunnskolelærerutdanning 1-7 og Plan for praksis (1-7).
NOR101 har ansvar for praksis.
Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen
- Studentene får i løpet av semesteret åtte oppgavesett av faglig og didaktisk karakter i tilknytning til emnet det arbeides med. Studentene må få godkjent 6 av de 8 oppgavesettene. Oppgavene rettes og kommenteres av medstudenter i matematikktimene på oppgitte datoer. Studentene må være til stede under rettingene. Det kan komme spørsmål fra disse oppgavene på eksamen. De som ved semesterets slutt mangler ett godkjent oppgavesett, får tilbud om å gjøre og rette nye oppgaver på en dato som oppgis av fagansvarlig.
Arbeidskravene må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen.
Eksamen
Individuell, skriftlig seks timers eksamen
Kandidaten prøves både i matematikkfaglige og matematikkdidaktiske oppgaver.
Tillatt hjelpemiddel: Godkjent kalkulator.
Karakterregel: A-F.
Sensorordning
Intern og ekstern sensur.
Evaluering av emnet
Det gjennomføres emneevaluering som faglærerne i samarbeid med studieleder har ansvar for (EVA3). Resultatene behandles og følges opp på møte med studentene.
Litteratur
Litteraturlista er sist oppdatert 29.05.2019.
Alseth, B. & Røsseland, M. (2008). Hvilken rolle har skriftlige regnemetoder på barnetrinnet? I Tangenten 4/2008 (Caspar forlag).
Bjørndal, C. R. P. (2011). Det vurderende øyet. Observasjon, vurdering og utvikling i undervisning og veiledning. Oslo: Gyldendal Akademisk. (140 sider)
Fauskanger, J. (2002). Storyline - med matematikk innenfor eller utenfor. Norsk pedagogisk tidsskrift, 4/2002, s. 308-321.
Gustavsen, T. S., Rinvold, R. A. & Hinna, K. R. C. (2011). QED 1-7 Matematikk for grunnskolelærerutdanningen. Bind 1. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
Læreplanen Kunnskapsløftet. Hentet fra www.udir.no
McIntosh, A. (2018). Alle teller! Håndbok for lærere som underviser i matematikk i grunnskolen: kartleggingstester og veiledning om misoppfatninger og misforståelser på området: tall og tallforståelse. Trondheim: Matematikksenteret. (Kjøpes på nettsiden: http://www.matematikksenteret.no/publikasjoner/)
Olafsen, A. & Maugesten, M. (2015). Matematikkdidaktikk i klasserommet. 2. utgave. Oslo: Universitetsforlaget.
Solem,I.H. Alseth,B. og Nordberg,G. (2018); Tall og tanke. Matematikkundervisning på 1.-4. trinn Oslo:Gyldendal Akademisk .
Østern, T.-P. (2014). Learning through Aesthetic Pedagogical Design. The Educational Forum, 378-388.
I tillegg vil det kunne komme utvalgte kopier/artikler som blir lagt i Canvas.