LMBKHV10117 KHV101 Kunst og håndverk: kunst og visuell kommunikasjon (1-7) (Høst 2020)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Emnet er obligatorisk for studenter som velger undervisningsfaget Kunst og håndverk (30 studiepoeng) i Grunnskolelærerutdanning 1-7.

Absolutte forkunnskaper

Bestått praksisperioder i 1. studieår.

Undervisningssemester

3. semester (høst).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap
Kandidaten har kunnskap om

• materialer, teknikker, redskaper og estetiske virkemidler som er relevante i arbeid med bilde med fokus på trinn 1-7

• hovedretninger innenfor europeisk bildekunst og skulptur fra romantikken til dagens uttrykk

• hvordan to- og tredimensjonale uttrykksformer fra ulike kulturer nasjonalt og internasjonalt kan være ressurs for eget skapende arbeid

• sentrale teorier om barns todimensjonale formspråkutvikling og barnekulturens visuelle ytringsformer

• organisering av opplæringen i kunst og håndverk på trinn 1-7 

• hvordan de overordnede temaer og grunnleggende ferdigheter i grunnskolens læreplan er del av arbeidet i faget, og hvordan legge til rette for tilpasset opplæring

• estetisk kompetanse og bruk av estetiske virkemidler

Ferdigheter
Kandidaten

• kan bruke tegning både som språkform og som verktøy i skissearbeid, konseptutvikling og arbeidstegninger

• har ferdigheter i materialer, teknikker og redskaper som er relevante i egne to-dimensjonale uttrykk

• har analytisk og utøvende kunnskaper og ferdigheter i bruk av estetiske virkemidler i egne arbeider og i pedagogisk arbeid med barn på trinn 1-7

• kan utvikle en idé til ferdig form, dokumentere og vurdere egen skapende prosess, vise praktisk håndlag og være en god rollemodell for elevene

• kan organisere enkle utstillinger og lage ulike typer presentasjoner og aktivisere elever i arbeid med utstilling av deres egne produkter.

• kan bruke fagets innhold, arbeidsmåter og teori i undervisningsplanlegging og gjennomføre undervisning på trinn 1-7 på varierte måter

• kan formulere oppgaver i kunst og håndverk på trinn 1-7 som også ivaretar de grunnleggende ferdighetene

Generell kompetanse
Kandidaten

• har estetisk kompetanse og kan gjøre rede for hvordan skapende arbeid med materialer utfordrer sanser, engasjerer følelser krever konsentrasjon og aktiviserer kroppen

• ser elevens kulturelle forskjeller som en ressurs og kan utnytte mangfold som utgangspunkt for meningsfulle oppgaver, respekt og anerkjennelse

• kan formidle kunst og formkultur på varierte måter, både praktisk, skriftlig og muntlig

• kan bruke digitale læringsarenaer til formidling av fagstoff og egen faglig oppdatering

Innhold

Temaer som vil bli behandlet:

• Opplæring i ulike relevante materialer og teknikker, estetiske virkemidler og idéutvikling med utgangspunkt i eget bildearbeid
• Billedkunstens historie fra romantikken til modernistisk formspråk
• Ulike uttrykksformer fra ulike kulturer nasjonalt og internasjonalt
• Teorier om barns formspråk i todimensjonal form
• Teorier om estetiske virkemidler, billedanalyse og kreativitet
• Utstillingsarbeid og utstillingers betydning i pedagogisk arbeid
• Fagdidaktikk med utgangspunkt i fagets historie og egenart, oppbygging og innhold i grunnskolens læreplan, undervisningsplanlegging, grunnleggende ferdigheter og tilpasset opplæring med fokus på trinn 1-7
• Studieturer som grunnlag for kunnskap, danning og generell kompetanse

Gjennom arbeidet med temaene skal studentene få erfaring med ulike arbeidsformer som er relevante for arbeidet på grunnskolens trinn 1-7. Lærestoffet i faget bygger på anerkjent forskningsbasert kunnskap. Det flerkulturelle perspektivet inngår i emnet.

Undervisnings- og læringsformer

Læringsaktivitetene i faget vil fremgå av semesterplanen. Emnet har en praktisk og teoretisk forankring der veksling mellom kunstfaglige studier, eget estetisk skapende bildearbeid og fagdidaktisk refleksjon gir grunnlag for å forstå, vurdere og videreutvikle ideer i arbeid med barna i trinn 1-7. Som en del av undervisningen gis formativ vurdering på arbeider og faglig progresjon, og samarbeidslæring og studentrespons. I grunnskolelærerutdanningen spiller praksisperiodene en viktig rolle, og samarbeid med praksisskolene åpner for verdifull faglig og didaktisk refleksjon knyttet mot emnets læringsutbytte.

Digitale arbeidsformer i emnet er blant annet:Bruk av digitale presentasjonsverktøy f.eks. ved bildeanalyse og erfaringsdeling etter praksis. Foto og digital bildebehandling er en naturlig del av faget, og emnet har arbeidskrav som krever ferdigheter i å søke informasjon på Internett, innhente bilder, filmer og annet materiale, og kunne integrere bilder og tekst i en digital besvarelse.

Det er en dags obligatorisk studietur i emnet. Studenter må påregne noe utgifter til studietur. Det vil bli fakturert utgifter til materialer, for 15 studiepoeng er det kr 200,-.

Til eksamen skal det vises fram portefølje og logg, som i tillegg til tekst skal ha en visuell dokumentasjon av arbeidsprosesser og relevant inspirasjonsstoff.

Arbeidsomfang

Emnet er beregnet til totalt 400 timers arbeidsinnsats, inkl. timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, eksamensforberedelser og eksamensgjennomføring.Dette tilsvarer en studieinnsats på minimum 20 timer pr. uke inkludert undervisning.

Praksis

Det er tre uker praksis i 3. semester. Se nærmere informasjon i programplan for Grunnskolelærerutdanning 1-7 og Plan for praksis (1-7).

KHV101 har ansvar for praksisperioden. Det er knyttet arbeidskrav til praksisperioden, se pkt. Arbeidskrav.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

1. Godkjent frammøte til undervisning (minimum 80 % tilstedeværelse).
2. Deltakelse på studietur.
3. Iht. semesterplanen gjennomført og godkjent oppgave i billedanalyse.
4. Deltakelse på profesjonsdager
5. Praksisrapport etter mal (jf. Plan for praksis)
6. Praksis må være gjennomført (jf. Plan for praksis)

Arbeidskrav må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Sluttvurderingen består av to eksamenskomponenter: mappe og muntlig eksamen.

• Mappeeksamen med utstilte produkter som leveres innen angitt frist. Mappen skal bestå av kandidatens individuelle arbeider i emnet med tilhørende prosessdokumentasjon og logg.  
• Individuell muntlig eksamen, varighet cirka 25 minutter som tar utgangspunkt i presentasjon av kandidatens egne produkter. Det blir også spørsmål fra læringsutbyttebeskrivelser i emnet.

Det gis en samlet karakter i emnet etter karakterregel A-F. Karakteren blir fastsatt på grunnlag av en helhetlig vurdering.

Sensorordning

To interne sensorer.

Vilkår for ny/utsatt eksamen

Ved eventuell ny eksamen kan eksamensmappen forbedres én gang. Kandidaten må deretter fremstille seg for ny muntlig eksamen.

Evaluering av emnet

Studentene evaluerer emnet skriftlig og anonymt på tilpasset skjema (EVA3).

Litteratur

Litteraturen er sist oppdatert 14. august 2020.

Foruten undervisningen og feltstudier ved kunsthistorisk museum og gallerier er følgende pensum:

Gombrich, E. H. (2016) Kunstens historie. Nordisk Forlag A/S, København, ISBN 9788702058116

Glambæk, I. (1994) Om kunst de siste 200 år. Oslo. Skolebokforlaget A/S
https://www.nb.no/items/7e38db7c8a30cbd9e45ac73f03dfdc76?page=0&searchText=namecreators:Glambek,%20Ingeborg

Danbolt, Gunnar (2002): Blikk for bilder. Om tolkning og formidling av billedkunst. Oslo: Abstrakt forlag

Haabesland & Vavik (2000): Kunst og håndverk? hva og hvorfor. Bergen: Fagbokforlaget [s.128-232]

Kunnskapsdepartementet (2006). Læreplanverket for Kunnskapsløftet: Læreplan i kunst og håndverk (KHV1-01). http://www.udir.no/kl06/KHV1-01

Nielsen, Liv Merete (2009) Fagdidaktikk for kunst og håndverk: i går - i dag - i morgen. Oslo: Universitetsforlaget [s.35-117]

Samuelsen, A. M. (2013). Formidling av kunst til barn og unge. Oslo: Universitetsforlaget.

Torsnes, T. (2014). Grunnleggende ferdigheter i kunst og håndverk. I K. Skovholt (2014). Innføring i grunnleggende ferdigheter: praktisk arbeid på fagenes premisser. Oslo: Cappelen Damm akademisk. (s. 240-262)

Toft, Solveig (2018) Bildeskaping i skolen. Materialer og virkemidler. Kompendium

Læreplanverket (2020). Kunnskapsdepartementet. https://www.udir.no/lk20/khv01-02

Kompendier, aktuelle artikler i tidsskrift, aviser, bøker og forelesninger ved gallerier og kunst- og kulturmuseer er også å regne som pensum.

Anbefalt tilleggslitteratur:

Atkins, R. (1993). Artspoke: a guide to modern ideas, movements, and buzzwords, 1848-1944. New York: Abbeville Press.

Atkins, R. (1997). Artspeak: a guide to contemporary ideas, movements, and buzzwords, 1945 to the present (2. utg.). New York: Abbeville Press.

Engelstad, A. (2000). Interart. Gjennom epokene med litteratur, bildekunst og musikk. Bergen: Fagbokforlaget. (Ikke Litteratur- og Musikk-avsnittene)

Hallås, O., Holthe, A., Vindenes, N., Styve, E.T. (2012). De grunnleggende ferdighetene i de praktisk-estetiske fagene. FOU i Praksis 2012: Samandrag av artiklane frå konferanse om praksisretta FoU i lærerutdanning, 111-119.