LUNOR10419 Litteraturhistorie og litteraturformidling (5-10) (Høst 2019)

Fakta om emnet

Studiepoeng:
15
Ansvarlig avdeling:
Avdeling for lærerutdanning
Studiested:
Halden
Emneansvarlig:
Leif Erik Vold
Undervisningsspråk:
Norsk
Varighet:
½ år

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i valgfaget Norsk i grunnskolelærarutdanning 5-10 (60 studiepoeng).

Undervisningssemester

7. semester (høst) i Grunnskolelærerutdanningen 5-10 (240 studiepoeng).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap
Kandidaten

  • har kunnskaper om ulike litteraturteoretiske perspektiver
  • har litteraturhistorisk oversikt og kunnskaper om sentrale verk i nordisk fiksjonslitteratur og sakprosa
  • har innsikt i den faglige debatten om litterær kanon, dannelse og literacy
  • har utvidede kunnskaper om ulike sjangrer og medium og innsikt i hvordan elever fra 5.-10. trinn utvikler kunnskaper om disse

Ferdigheter
Kandidaten

  • kan tolke skjønnlitterære tekster
  • kan sette sentrale nordiske tekster inn i en historisk, kulturhistorisk og sosial kontekst
  • kan veilede elever i litteraturforståelse
  • kan legge til rette for litteraturundervisning i ungdomsskolen

Generell kompetanse
Kandidaten

  • har innsikt i norskfagets idégrunnlag og historie
  • har innsikt i nyere norskfaglig forskning
  • har et kritisk blikk på norskfagets innhold
  • har forståelse for norskfagets plass i skolens samfunnsoppdrag og kan se faget i et større dannelsesperspektiv
  • kan rettlede elever i arbeidet med tekster slik t de kan utvikle seg selv, skaffe seg kunnskap og forberede seg for aktiv deltaking i samfunnet

Innhold

Norsk 104 er konsentrert om fire fagområder

  • tekstlesing i et litteraturteoretisk og kulturhistorisk perspektiv
  • tolking og analyse av skjønnlitterære og multimodale tekster
  • didaktikk knyttet til skjønnlitteratur og multimodale tekster
  • litteraturformidling på tvers av medier

Undervisnings- og læringsformer

Tilnærmingen til stoffet skjer i hovedsak gjennom forelesinger, arbeid i basisgrupper og individuelt arbeid, og lærestoffet skal bygge på anerkjent forskningsbasert kunnskap.

Digitale arbeidsmåter i emnet er blant anna:

Innføring i andre digitale undervisningsverktøy, smartbøker/digitale bøker og andre digitale medium, videreutvikling av tekstbehandling med tanke på større tekstmengder og sitat-/referanseteknikk, videreutvikling av presentasjonsverktøy til forskningsformidling.

Arbeidsomfang

Emnet er beregnet til totalt 400 timers arbeidsinnsats, inkl. timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, eksamensforberedelser og eksamensgjennomføring.

Praksis

Praksis er integrert i emnet. Erfaringer fra praksis vil bli brukt i arbeidet med norskfaget. Se informasjon om praksisopplæringa i Plan for praksis for Grunnskolelærerutdanning 5-10.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

To skriftlige arbeidskrav om skjønnlitteratur eller multimodale tekster. Det ene arbeidskravet skal ha tilknytning til svensk språk og litteratur. Det andre kan hentes fra alle deler av fagstoffet.

Arbeidskravene må leveres innen oppgitt frist. For å kunne framstille seg til eksamen, må arbeidskravet være godkjent.

Eksamen

Emnet har to deleksamener:

Deleksamen 1: Hjemmeeksamen over tre dager av fagartikkeltypen med et kritisk, reflekterende og analytisk innhold knyttet til en eller flere av tekstene i studiet.

Deleksamen 2: En skriftlig eksamen på fire timer, der studenten blir prøvd i kunnskapsstoff fra pensumet.
Tillatte hjelpemidler: ordbok/ordliste, både bokmål og nynorsk samt Kunnskapsløftet generell del og læreplanen for norsk.

Begge eksamenene skal gjennomføres elektronisk.

Målformen på de to deleksamenene er valgfri, men en må være på nynorsk og en på bokmål. Ved vurdering teller de to deleksamenene likt, og begge må være bestått for å få karakter i emnet.

Karakterregel: A-F.

Sensorordning

En ekstern og en intern sensor.

Vilkår for ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen blir gjennomført saman med ordinær eksamen neste studieår.

Evaluering av emnet

Studentene får anledning til å delta i evaluering av emnet (EVA3). Resultatene behandles av studieleder og av faglærerne som er knyttet til emnet.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert i 1. desember 2018.

Teori
Andersen, Per Thomas (2012). Norsk litteraturhistorie (2. utgave). Oslo: Universitetsforlaget. (utdrag, ca. 350 sider)

Nordstoga, Sveinung & Kirsten L. Kruse (red.) (2014). Den moglege sjølvoverskridinga. Norskfaget som danningsfag. Oslo: Abstrakt forlag. (219 sider)

Andersen, Per Thomas, Gitte Mose & Thorstein Norheim (2012): Litterær analyse - en innføring; Oslo: Pax forlag (utdrag ca. 158 sider)


Skjønnlitteratur
Tekstene som er merket med asterisk (*) er tilgjengelige som gratis e-bøker.

Primærtekster:
Islendingesaga: Soga om Gisle Sursson (*)
Ludvig Holberg: Erasmus Montanus (*)
H.C. Andersen: 4 eventyr (NB: skal leses på dansk)
Bjørnstjerne Bjørnson: Synnøve Solbakken (*)
Henrik Ibsen: Vildanden (*)
Amalie Skram: Lucie (*)
Knut Hamsun: Sult (*)
August Strindberg: Fröken Julie (*) (NB: skal leses på svensk)
Karen Blixen: to noveller (NB: skal leses på dansk)
Aksel Sandemose: En flyktning krysser sitt spor (*)
Johan Borgen: Lillelord (*)
Tarjei Vesaas: Is-slottet (*)
Dag Solstad: Genanse og verdighet (*)
Per Olof Enquist: Kapten Nemos bibliotek (NB: skal leses på svensk)

Novellekompendium
6 noveller og korttekster fra perioden fra ca. 1500 til ca. år 2018.

Diktkompendium
Et utvalg på ca. 30 dikt fra barokken til i dag. Carl Michael Bellman, Henrik Wergeland, Sigbjørn Obstfelder, Olaf Bull, Karin Boye, Rolf Jacobsen, Tarjei Vesaas, Alf Prøysen, Olav. H. Hauge og minst ett dansk dikt skal være representert.

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 30. juni 2024 02:50:24