LMUPED10117 PED101 Ledelse av og tilrettelegging for elevenes læring (5-10) (Høst 2019)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Emnet er obligatorisk for studenter i Grunnskolelærerutdanning 5-10.

Undervisningssemester

3. semester (høst).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap

Kandidaten

• har kunnskap om skolens og lærerens mandat og om hvordan skolens styringsdokumenter legger premisser for opplæringen
• har kunnskap om læring, motivasjon og læringsstrategier tilpasset elevenes kognitive, sosiale og emosjonelle utvikling
• har kunnskap om sentrale didaktiske prinsipper og varierte arbeids- og vurderingsformer og digitale verktøy som støtter vurdering for læring
• har kunnskap om grunnleggende ferdigheter og hvordan disse kan fremme elevenes læring
• har kunnskap om klasseledelse og om hvordan praktiske, digitale, skapende og estetiske læreprosesser kan påvirke helse, trivsel og læring
• har kunnskap om etiske perspektiver knyttet til samspill på ulike læringsarenaer

Ferdigheter

Kandidaten

• kan anvende gjeldende læreplaner for å sikre progresjon i elevenes opplæring
• kan bidra til elevenes utvikling av digital dømmekraft og bevissthet om deres ansvar og rett til delaktighet
• kan samarbeide med medstudenter om planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning og begrunne didaktiske valg
• kan anvende forskningsbasert kunnskap til å utøve god klasseledelse og utvikle et trygt og inkluderende læringsmiljø for elever

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning for elever med utgangspunkt i eksisterende rammefaktorer og gjeldende læreplanverk
• kan bidra til elevenes utvikling av digital dømmekraft og bevissthet om deres ansvar og rett til delaktighet
• kan bygge relasjoner til og mellom elevene, involvere dem i utviklingen av læringsmiljøet og legge til rette for et trygt faglig og psykososialt miljø
• kan kritisk reflektere over egen didaktiske kompetanse, ledelseskompetanse og profesjonsetiske dilemmaer

Innhold

Studenten vil gjennom dette emnet tilegne seg kunnskap om skolens mandat slik det er formulert i opplæringslovas formålsparagraf. Skolens styringsdokumenter er et viktig arbeidsredskap for læreren, og studenten vil få kunnskap om læreplanersoppbygging og innhold.

Læring er et gjennomgående begrep i dette emnet, og studenten skal få kunnskap om ulike læringsteorier og læringsstrategier samt hvordan denne kunnskapen bidrar til å forstå elevenes læring. Tilpasset opplæring for alle elever og skolens vektlegging av de fem grunnleggende ferdighetene er også sentrale begrep. Det gis en innføring i didaktisk kompetanse, og denne vektlegger varierte arbeidsmetoder og vurdering for og av læring.

Klasseledelse og hvordan teknologirike omgivelser, læringsmiljøet og estetiske læreprosesser kan påvirke helse, trivsel og læring er også sentralt i dette emnet. I tillegg skal studenten gjøres kjent med lærerprofesjonens etiske plattform slik at innholdet i denne kan bli et hjelpemiddel i studentens refleksjoner rundt egen og andre studenter og læreres profesjonsutøvelse.

Undervisnings- og læringsformer

Emnet er lagt opp med varierte arbeidsformer som forelesninger, seminarer, rollespill, gruppearbeid og ulike bilde- og tekstproduksjoner. Ikke alle temaene kan behandles i forelesninger eller seminar og studenten må derfor beregne selvstudium innenfor enkelte temaområder.

For at studenten skal få trening i arbeidsmåter som brukes i lærerarbeidet samt utvikle sin profesjonsidentitet, vil det legges opp til at studenten får øvelse i å planlegge, gjennomføre og vurdere aktiviteter både individuelt og i grupper. Arbeidsmåtene skal fremme evnen til samarbeid, analyse, drøfting og kritisk refleksjon.

Studenten vil gjennom artikkelseminarer få øvelse i å lese vitenskapelige artikler. Gjennom arbeidskrav og veiledning, skal studenten utvikle akademisk lesing, skriving og profesjonsfaglig refleksjon

Arbeidsomfang

Emnet er beregnet til totalt 400 timers arbeidsinnsats, inkl. timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, eksamensforberedelser og eksamensgjennomføring.

Iht. rammeplanen skal religion, livssyn og etikk (RLE) med et omfang tilsvarende 15 studiepoeng være integrert i faget pedagogikk og elevkunnskap. I dette emnet utgjør RLE-komponenten tilsvarende 2 studiepoeng. Læringsutbyttebeskrivelser knyttet til RLE-komponenten i emnet er kursivert.

Praksis

Det er tre uker praksis i 3. semester. Se nærmere informasjon i programplan for Grunnskolelærerutdanning 5-10 og Plan for praksis (5-10).

Fagpulje 2, emne 103 (MAT/ENG/FRA/SPA/SAM) har hovedansvar for praksisperioden.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Minimum 80 % deltakelse på undervisning
• En individuell, skriftlig akademisk tekst som relateres til et av temaene i emnet. Omfang 1500 ord.

Arbeidskravene må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Individuell skriftlig skoleeksamen, 5 timer

Alle skriftlige hjelpemidler tillatt.

Karakterregel: A-F.

Sensorordning

En ekstern og en intern sensor.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene underveis og sluttevaluering.

Litteratur

Litteraturlisten er sist oppdatert 3. juni 2019.

Christensen, H. & Thoresen, K.E. (2016). Jeg skal bli lærer! Utvikling av profesjonskompetanse. Oslo: Universitetsforlaget. (129 s.)

Ertesvåg, S.K. (2014). Kartlegging og utvikling av lærers klasseledelse. I Stray, J.H. & Wittek, L. (Red.). Pedagogikk – en grunnbok. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (13 s.)*

Ertesvåg, S.K. (2014). Klasseledelse – teoretisk perspektiv. I Stray, J.H. & Wittek, L. (Red.). Pedagogikk – en grunnbok. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (17 s.)*

Fiskum, T.A., Gulaker, D. & Andersen, H.P. (red.). (2018). Den engasjerte eleven: Undrende, utforskende og aktiviserende undervisning i skolen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kap. 1, 2 og 3. (54 s)
https://press.nordicopenaccess.no/index.php/noasp/catalog/book/35

Fjeld, H. (under utgivelse). Styring av utdanning. Skolepolitikk og styringsdokumenter. I Fjeld, H., Æsøy, K.O. & Dybvikstrand, T.S. (Red.). Den gode lærer. Oslo: Universitetsforlaget. (5 s.)*

Fosse, B.O., Rødnes, K.A. & Brevik, L.M. (2015). Betydningen av å bruke fagbegreper. Bedre skole, 2/15. (4 s.)*

Hafnor, J.F. (2019). Konteksten, rommene, rammene. Formidling av kunst i skolen gjennom Den kulturelle skolesekken i Østfold. I K.H. Karlsen & G.B. Bjørnstad (Red.). Skaperglede, engasjement og utforskertrang. Nye perspektiver på estetiske- & tverrfaglige undervisningsmetoder som redskap i pedagogisk virksomhet. Oslo: Universitetsforlaget* (17 s.)

Helle, L. (2017). Å tenke didaktisk. Bergen: Fagbokforlaget. (168 s.)

Imsen, G. (2017) Elevens verden. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1, 3-7, 10 og 11 (238 s)

Imsen, G. (2016) Lærerens verden. Oslo: Universitetsforlaget. Kap 13 (s. 439-457) (18 s.)*

Karlsen, K.H. & Bjørnstad, G.B. (2019). Kunstpedagogiske møter i lærerutdanningen. En studie av lærerstudenters oppfatning av dansekunstprosjektet KROM på tvers i grunnskolelærerutdanningen. I K.H. Karlsen & G.B. Bjørnstad (red.). Skaperglede, engasjement og utforskertrang. Nye perspektiver på estetiske- & tverrfaglige undervisningsmetoder som redskap i pedagogisk virksomhet. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 123-142) (19 s.) *

Klette, K. (2007). Bruk av arbeidsplaner i skolen – et verktøy for å realisere tilpasset opplæring? Norsk pedagogisk tidsskrift, 91(4). (14 s.)

Mosvold, R. & F. O. Ohnstad (2016). Profesjonsetiske perspektiver på læreres omtaler av elever. Norsk pedagogisk tidsskrift, 100(1), 26–36. (10 s.)

Nesse, C.W. & Myhre, C. (2013). Først trodde jeg det bare ville se ut som søppel, men så ble det kunst! I S.B. Hommersand & M. Bakken (Red.) Barn, kunst og kultur. Oslo: Universitetsforlaget. (9 s.)*

Nordahl, T (2012) Dette vet vi om klasseledelse. Oslo: Gyldendal akademisk (52 s.)

Ohnstad, F. O. (2015). Profesjonsetikk i skolen. Læreres etiske ansvar. Kristiansand: Høyskoleforlaget (147 s.)

Ohnstad, F. O. (2014). Lærerprofesjonens etiske plattform – og hvordan lærerutdanningen kan bruke den. Bedre skole, 2, 50–57. (7 s.)

Schjetne, E., Afdal, H., Johannesen, N., Anker, T. & Afdal, G. () Publisert (2016, 20.05). «Det profesjonsetiske språket som alt finnes i barnehagen, må bli mer synlig». Untdanningsnytt.no.
https://www.utdanningsnytt.no/debatt/2016/mai/profesjonsetisk-refleksjon-i-barnehagen/ (6 s.)

Skovholt, K. (2016). Grunnleggende ferdigheter. I Stray, J.E & Wittek, L. (Red.). Pedagogikk – en grunnbok. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (11 s.)*

Slemmen, T. (2015). Vurdering for læring i klasserommet. Oslo: Gyldendal Akademisk. (150 s.)

Svenkerud, S. K. Klette & F. Hertzberg (2012). Opplæring i muntlige ferdigheter. Nordic Studies in Education, 32(1), 35–49. (10 s.)

Traavik, H. (2009). Grunnleggende ferdigheter: Hvorfor er de så viktige? I H. Traavik, O. Hallås & A. Ørvig (Red.). Grunnleggende ferdigheter i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget. (13 s.)*

Antall sider: 1111

Offentlige dokumenter
Forskrift til opplæringslova. (2006). https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-06-23-724

Opplæringslova. (1998). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa.
http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61?q=opplæringslova

Kunnskapsdepartementet (2006). Kunnskapsløftet, LK06. http://www.udir.no/

Kunnskapsdepartementet. (2016). Fag - Fordyping - Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet (Meld. St. 28 (2015-2016)). https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-28-20152016/id2483955/

Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del - verdier og prinsipper for grunnopplæringen.
https://www.regjeringen.no/contentassets/37f2f7e1850046a0a3f676fd45851384/overordnet-del---verdier-og-prinsipper-for-grunnopplaringen.pdf

Utdanningsforbundet. (2012). Lærerprofesjonens etiske plattform.
http://www.utdanningsforbundet.no/upload/Profesjonsetikk/Lærerprof_etiske_plattform_297x460_uBleed_3110.pdf

Sider fra Utdanningsdirektoratet:
https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/grunnleggende-ferdigheter/

https://www.udir.no/laring-og-trivsel/vurdering/

https://www.udir.no/laring-og-trivsel/klasseledelse/