LMBNAT10117 NAT101 Naturglede (1-7) (Høst 2019)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Emnet er obligatorisk for studenter som velger undervisningsfaget Naturfag (30 studiepoeng) i Grunnskolelærerutdanning 1-7.

Absolutte forkunnskaper

Bestått praksisperioder i 1. studieår.

Undervisningssemester

3. semester (høst).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap
Kandidaten

• har kunnskap om naturvitenskapens og teknologiens metoder og tenkemåter

• har kunnskap om fagdidaktisk forskning om undervisning, vurdering og elevenes læring i naturfag med fokus på begrepsdannelse, grunnleggende ferdigheter og utforskende arbeidsmåter

• har kunnskap om oppbygging og egenskaper til vanlige stoff og enkle kjemiske reaksjoner relatert til fenomen i hverdagen og i naturen

• har kunnskap om arter og grupper av organismer som er vanlige i norsk natur og hvordan de har utviklet seg gjennom tilpasning til miljøet, med fokus på høstbiologi

• har innsikt i viktige prosesser og miljøutfordringer i økosystem og om naturtyper som er aktuelle i feltarbeid på barnetrinnet

• har kunnskap om jordas plass i universet, solsystemets bestanddeler og hvordan disse beveger seg i forhold til hverandre

• har kunnskap om ytre og indre geologiske prosesser på jorda og bergartenes kretsløp, inkludert kjennskap til utvalgte norske mineraler og bergarter

Ferdigheter
Kandidaten

• kan planlegge og gjennomføre undervisning i naturfag inne og ute og anvende varierte metoder og modeller som fremmer elevenes begrepslæring, kreativitet og utforskning

• kan gjennomføre målinger, gjøre enkle beregninger, anvende relevant utstyr og gjennomføre aktiviteter med nødvendige sikkerhetstiltak

Generell kompetanse
Kandidaten

• kan bruke gjeldende læreplan for barnetrinnet som utgangspunkt for naturfagundervisning

Innhold

Hovedpunkter i emnet:

• opplevelser og læring i naturen
• naturfagets tenke- og arbeidsmåter
• grunnleggende ferdigheter, begreper og naturfagets språk
• jorden i universet
• geologiske prosesser
• artskunnskap og økologi
• Grunnleggende kjemi

Emnet baseres primært på naturen som læringsarena. Lærestoffet bygger på anerkjent forskningsbasert kunnskap.

Det legges opp til tre obligatoriske overnattingsturer som studentene selv må påkoste:

• en-natts overnatting i gapahuk. På denne turen tar man for seg viktige temaer som økologi, geologi, sopp, mat i felt, insekter, karplanter, orientering.
• padletur med to-tre overnattinger hvor naturfagsdidaktikk, ferskvannsøkologi og ferdigheter ved vann vektlegges ved siden av fysiske fenomener, gammelskog, fugl, blomsterplanter, kulturlandskap og skjøtsel av denne.
• gruppetur uten veileder, med fokus på forutbestemt destinasjon og oppgaver knyttet til kart og kompass, digitale ferdigheter med påfølgende 20 min. presentasjon i plenum i etterkant.

Undervisnings- og læringsformer

Studentene er organisert i basisgrupper i grunnskolelærerutdanningen 1-7. Det blir lagt vekt på at studentene skal møte varierte arbeidsformer; ekskursjoner, feltarbeid, laboratoriearbeid, forelesninger, diskusjoner, gruppearbeid, individuelt arbeid, samarbeidslæring og studentrespons. I studiet legges det stor vekt på å gi studentene trygghet i å bruke naturen som læringsarena i naturfag og andre fag. En stor del av undervisningen vil derfor foregå utendørs til alle årstider. I løpet av emnet må studentene regne med 4-5 dager hjemmefra i forbindelse med overnattingsturer i naturen.

Studentene arbeider med oppgaver alene, parvis eller i basisgrupper, uten eller sammen med veileder. Samarbeid vil kunne foregå også med studenter knyttet til andre studieprogram. Studentene er delt i basisgrupper som vil bli benyttet der det er naturlig. Parallelt vil teoristoff presenteres som forelesninger eller ved laboratorieforsøk og demonstrasjoner i klasserom.

Det vil bli lagt vekt på at studentene opparbeider en utforskende og kritisk tilnærming til faget og undervisningen. Ulik tilnærming til emnene vil gi innsikt i begynneropplæring i naturfag, didaktiske problemstillinger, tilpasset undervisning, flerkulturelle perspektiver hvor også rettigheter til minoriteter som samer har en plass, samt likestilling og respekt overfor ulikheter mellom kjønnene.

Studentene skal trenes i å benytte grunnleggende ferdigheter i naturfag som skolefag ved siden av å utvikle egen fagkompetanse. De grunnleggende ferdighetene blir vektlagt gjennom ulike undervisningsformer, gjennom muntlige presentasjoner og i vurdering og veiledning av disse.

Studentene skal også gjennomføre et prosjektarbeid der utvalgte arter skal samles, prepareres og presenteres med beskrivelser av utseende, habitat, utbredelse med mer samt med litteraturhenvisninger i tekst og som egen oversikt. Både objekter og presentasjonen av disse inneholder en del forskningsbasert aktivitet knyttet til vurdering av relevant litteratur og nettressurser.

Digitale arbeidsformer i emnet er blant annet digital presentasjon av sammensatt tekst, arbeid med digital historiefortelling, nettsøk og bruk av nettressurser inkl. kildekritikk, opplæring i bruk av GPS, viltkamera m.m. på feltarbeid.

Arbeidsomfang

Emnet er beregnet til totalt 400 timers arbeidsinnsats, inkl. timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, eksamensforberedelser og eksamensgjennomføring.

Praksis

Det er tre uker praksis i 3. semester. Se nærmere informasjon i programplan for Grunnskolelærerutdanning 1-7 og Plan for praksis (1-7).

NAT101 har ansvar for praksisperioden. Det er knyttet arbeidskrav til praksisperioden; se pkt. Arbeidskrav.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• En individuell oppgave knyttet til en selvvalgt objektsamling med tilhørende beskrivelse av objektene etter nærmere retningslinjer.

• Innlevering av godkjent digital mappe i kjemi med laboratorieforsøk og oppgaver.

• Deltakelse på tre ekskursjoner (se pkt. Innhold og oppbygging).

• Etterarbeid fra gapahukturen, padleturen og geologituren i grupper, med svar på oppgaver og vektlagte temaer.

• Digital presentasjon fra gruppeturen uten veileder med tilhørende svar på oppgaver og aktuell tematikk

• Deltakelse på profesjonsdager

• Praksisrapport etter mal (jf. Plan for praksis)

• Praksis må være bestått (jf. Plan for praksis)

Begynneropplæring i naturfag og grunnleggende ferdigheter blir vektlagt i arbeidskravene. I særskilte tilfeller kan det gis alternativt opplegg for deltakelse og etterarbeid på ekskursjonene.

Arbeidskravene må være godkjente før studenten kan framstille seg til eksamen

Eksamen

Individuell muntlig eksamen. Varighet ca. 30 min.

Ingen hjelpemidler tillatt.

Karakterregel: A-F.

Sensorordning

Intern og ekstern sensur.

Evaluering av emnet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet, er vi avhengig av studentenes tilbakemeldinger og at de deltar i evaluering av studiene. Dette emnet blir jevnlig evaluert for å sikre og utvikle kvaliteten på undervisningen.

Studentene gis anledning til anonymt å gi tilbakemelding på emnet.

Litteratur

Litteraturlisten er sist oppdatert 17. august 2016.

Dietrichs, E., Hurlen, P., & Toverud, K. C. (2013). Den forunderlige kroppen. Oslo: Gyldendal Undervisning.

Hannisdal, M., & Ringnes, V. (2011). Kjemi for lærere. Naturfag i grunnskolelærerutdanningen 5.-10. trinn. Oslo: Gyldendal akademisk.

Hardeng, G. (1998). Sprekkekløfter i Østfolds og Bohusläns granittsone. Natur i Østfold, 17(1-2), 7-12.

Horgen, A. (2009). Kano på vann og vassdrag, kanopadling og friluftslivsveiledning. Kristiansand: Høyskoleforlaget.

Hushovd, O. T. (2006). Den forunderlige kroppen - Aktivitetsbok. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.

Klemsdal, T. (2002). Landformer i Østfold. Natur i Østfold, 21(1-2), 7-31.

Knain, E., & Kolstø, S. D. (red.). (2011). Elever som forskere i naturfag. Oslo: Universitetsforlaget.

Kvammen, P. I. m.fl. (2014). Oppdag naturen. Biologi for lærere. Grunnskolelærereutdanning. Bergen: Fagbokforlaget.

Löfgren, R., Schoultz, J., Johnsson, K., & Østergaard, L. D. (2014). Engagerande samtal i det naturvetenskapliga klassrummet. Nordic Studies in Science Education, 10(2), 130-145.

Mork, S. M. & Erlien, W. (2010). Språk og digitale verktøy i naturfag. Oslo: Universitetsforlaget.

Nordbakke, R. (2011). Fugler. Høgskolen i Østfold: kompendium.

Nordbakke, R. & Aae, R. (2015). Stjernehimmelen. Høgskolen i Østfold: kompendium.

Støttelitteratur:Mossberg, B. (2014). Gyldendal store nordiske flora 3. rev. utg., 2. opplag. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.

Nordbakke, R. (2000). Bestemmelsesnøkkel for smådyr i ferskvann. Oslo: Aschehoug forlag.

Nordbakke, R. (2000). Bestemmelsesnøkkel for smådyr i saltvann. Oslo: Aschehoug forlag.

Nordbakke, R. (2001). Bestemmelsesnøkkel for busker og trær. Oslo: Aschehoug forlag.

Nordbakke, R. (2001). Bestemmelsesnøkkel for spor og sportegn. Oslo: Aschehoug forlag.

Nordbakke, R. (2002). Bestemmelsesnøkkel for smådyr på land. Oslo: Aschehoug forlag.

Nordbakke, R. (2002). Bestemmelsesnøkkel for tang og tare. Oslo: Aschehoug forlag.

Svensson, L., Mullarney, K. & Zetterström, D. (2015). Gyldendals store fugleguide - Europas og middelhavsområdets fugler i felt (4. rev. utg., 2. oppl.) Oslo: Gyldendal Fakta.