LUMNOR40217 Vitskapsteori og forskingsmetode (Vår 2018)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Masterstudium i norsk i skolen (120 studiepoeng)

Masterstudentar som har greidd tre studieår i grunnskolelærarutdanninga (GLU), etter rammeplan av 2010, kan søke om å få emnet innpassa som fjerde studieår og del av vitnemålsgrunnlaget for GLU etter nærare retningslinjer.

Forkunnskapskrav utover opptakskrav

Ingen.

Undervisningssemester

Heiltid: 2. semester (vår).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskapar
Kandidaten

• har god oversikt over vitskaplege problemstillingar, forskingsteoriar og metodar i norskfaglege og norskdidaktiske spørsmål
• har kjennskap til ulike kunnskapssyn, og korleis dei påverkar forskingsprosessar
• har god kunnskap om ulike metodar for innsamling og analyse av empiriske data
• har kunnskap om forskingsetiske problemstillingar

Ferdigheiter
Kandidaten

• kan vurdere ulike metodar som er relevante for norskdidaktiske, språklege og litteraturteoretiske forskingsspørsmål
• kan analysere og vurdere kritisk alternative forskingsdesign
• kan ta stilling til forskingsetiske spørsmål og dilemma

Generell kompetanse
Kandidaten

• har kunnskapar og ferdigheiter til å kunne gjennomføre forskingsprosjekt på ein profesjonell og vitskapleg måte
• har akademisk skriveferdigheit og sjangerforståing
• kan utvise forskingsetisk dømmekraft

Innhold

I dette emnet skal studentane lære om vitskapsteori og forskingsmetode, med vekt på nordiske og didaktiske tradisjonar. Det skal også førebu dei på gjennomføring av eit sjølvstendig forskingsprosjekt i samband med masteroppgåva. Kjeldekritikk er eit sentralt tema. Studentane skal få trening i å vurdere relevant forskingslitteratur, ulike typar datamateriale, og teoretiske og metodiske val relevante for skole- og klasseromsforsking. Det blir lagt opp til viktige etiske diskusjonar, der blant anna forsking på eigen arbeidsplass og bruk av barn og unge som informantar vil vere tema.

I samarbeid med biblioteket vil det bli undervist i referanseteknikk og avansert litteratursøk.

Undervisnings- og læringsformer

Det vil bli lagt opp til varierte undervisningsformer:

- Forelesingar og seminar
- Diskusjonar og presentasjonar i grupper og i plenum
- Praktisk oppgåveløysing, aleine og i grupper
- Sjølvstudium og kollokviegrupper

Arbeidsomfang

Emnet har eit forventa arbeidsomfang på om lag 400 timar.

Praksis

Det er ikkje knytt praksis til studiet.

Masterstudentar som vil ha emnet innpassa som del av siste år i GLU, skal ha praksis i samsvar med rammeplanen for GLU.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

1. Individuell, munnleg presentasjon med drøfting av relevant faglitteratur for medstudentar og lærar
2. Etikk: Case-studium i gruppe, drøfta opp mot forskingsetiske retningslinjer, dokumentert med refleksjonsnotat. Målform: bokmål

Studenten vil få tilbakemelding frå faglærar og/eller medstudentar på arbeidskrava.

Arbeidskrava må vere godkjende før studenten kan framstille seg til eksamen.

Eksamen

Skriftleg heimeeksamen, 5 dagar
Skriftleg, individuell heimeeksamen. Studentane får utdelt eksamensoppgåve fem dagar før innleveringsfristen. Eksamenssvaret skal vere på ca. 6 sider. Litteraturliste og innhaldsliste kjem i tillegg. Målform: bokmål.

Karakterregel: A-F.
Intern og ekstern sensor.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding frå studentane midtvegs/undervegs og sluttevaluering.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 19.12.2017.

Bøker
Claudi, Mads B. (2013). Litteraturteori. Bergen: Fagbokforlaget. (281 sider)

Cohen, Louis, Lawrence Manion & Keith Morrison (m.fl.) (2011). Research methods in education. London: Routledge. (kap. 5, 6, 7, 9, 10, 17, 18, 20, 21, 23, 28, 34) (258 sider)

Kjørup, Søren (2014): Menneskevidenskaberne 2. Roskilde Universitetsforlag. Elektronisk tilgjengelig: https://www.saxo.com/dk/menneskevidenskaberne-2_soeren-kjoerup_epub_9788778674562 (218 sider)

Thurèn, Torsten (2009) Vitenskapsteori for nybegynnere. Oslo: Gyldendal norsk forlag (ikke kapittel 14 og 15) (175 sider).

Artiklar og enkeltkapittel
Barthes, Roland (1991 [1968]): ”Virkelighetseffekten ” i Kittang, Atle (m. fl) (red.) Moderne litteraturteori. Oslo: Universitetsforlaget. (7 sider)

Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) (2006). Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi (2006). (44 sider) https://www.etikkom.no/globalassets/documents/publikasjoner-som-pdf/forskningsetiske-retningslinjer-for-samfunnsvitenskap-humaniora-juss-og-teologi-2006.pdf

Faarlund, Jan T. (1987) Om beskriving og forklaring i lingvistisk teori. Norsk lingvistisk tidsskrift 1/1987. (s. 13-28) (16 sider)

Fasting, Rolf B., Ragnar Thygesen, Kjell L. Berge, Lars S. Evensen, Wenche Vagle (2009). National assessment of writing proficiency among Norwegian students in compulsory schools. Scandinavian journal of educational research 53(6). (s. 617-637) (21 sider)

Flewitt, Rosie, Regine Hampel, Mirjam Hauck & Lesley Lancaster (2014). What are multimodal data and transcription? i Jewitt, Carey (red.). The Routledge handbook of multimodal analysis (2^nd edition). London: Routledge. (s. 44-59) (16 sider)

Freeman, Melissa et al. (2007): Standards of Evidence in Qualitative Research: An Incitement to Discourse. I: Educational Researcher 36:1. S. 25-32. (16 sider)

Joffe, Helene & Yardley, Lucy (2004): Content and thematic analysis. In D.F. Marks & L. Yardley (eds.), Research methods for clinical and health psychology. London: Sage. (5 sider)

Johannessen, Janne B. (2003). Innsamling av språklige data: Informanter, introspeksjon og korpus. I Johannessen, Janne B. (red.) På språkjakt. Problemer og utfordringer i språkvitenskapelig datainnsamling. Oslo: Unipub. (s. 133-171) (39 sider)

Karlsson, Anna-Malin (2010). I textanalysens utmarker? Om att interessera sig för vad texter gör (och hur de gör det). I Byrman, Gunilla, Anna Gustafsson & Henrik Rahm (red.). Svensson och svenskan. Med sinnen känsliga för språk. Lund: Henrik Rahm. (s. 162-174) (13 sider)

Kjørup, Søren (1996) ”Humaniora” i Menneskevidenskaberne. Problemer og traditioner i humanioras videnskabsteori. Roskilde universitetsforlag (72 sider)

Labov, William (1979). Sociolinguistic patterns. Philadelphia: University of Pennsylvania Press. (kap. 8 ”The study of language in its social context”) (s. 183-259) (77 sider)

Lasnik, Howard & Terje Lohndal (2013). Brief overview of the history of generative syntax. I den Dikken, Marcel (red.). The Cambridge handbook of generative syntax. Cambridge: Cambridge University Press. (s. 26-60) (35 sider)

Lindström, Anna. 2000: Om konsten att spela in naturligt førekommande interaktion. Erfarenheter från inspelningar i hemtjænsten. I: Gunilla Byrman, Magnus Levin & Hans Lindquist (utg.), Korpusar i forskning och undervisning. ASLA:s skriftserie 13. S. 182-191. (9 sider)

Malterud, Kirsti. 2001: Qualitative research: standards, challenges and guidelines. I The Lancet 358. S. 483-488. (8 sider)

Mæhlum, Brit (2011). Det ureine språket. Forsøk på en kultursemiotisk og vitenskapsteoretisk analyse. Maal og Minne 103/1. (s. 1-31) (31 sider)

Sjklovskij, Viktor B. (2003 [1916]): ”Kunsten som grep” oversatt av Sigurd Fasting, i Atle Kittang m.fl (red.): Moderne litteraturteori. Oslo: Universitetsforlaget. (16 sider)

Sollid, Hilde (2002). Om observatørens paradoks. Målbryting nr. 6. (s. 175-190) (16 sider)

Winther Jørgensen og Louise Phillips (1999) ”Det diskursanalytiske felt” kap. 1 i Diskursanalyse som teori og metode. Roskilde Univeristetsforlag. (25 sider)