LUMBP40214 Vitenskapsteori/-filosofi (Vår 2018)
Fakta om emnet
- Studiepoeng:
- 15
- Ansvarlig avdeling:
- Fakultet for lærerutdanninger og språk
- Studiested:
- Halden
- Emneansvarlig:
- Ninni Sandvik
- Undervisningsspråk:
- Norsk
- Varighet:
- ½ år
Emnet er tilknyttet følgende studieprogram
Obligatorisk emne i Masterstudium i barnehagepedagogikk og småbarnsvitenskap (0-3 år).
Undervisningssemester
Emnet undervises 2. semester (vår).
Studentens læringsutbytte etter bestått emne
Kunnskap
Etter gjennomført emne har kandidaten kunnskap om:
- sentrale vitenskapsteoretiske og filosofiske tradisjoner og posisjoner
- sammenhenger mellom kunnskapskonstruksjoner, forskning og vitenskapsteori/-filosofi
Ferdigheter
Etter gjennomført emne kan kandidaten:
- konstruere og vurdere problemstillinger knyttet til krav om validitet, reliabilitet og representasjon
- konstruere og vurdere forskningsrelaterte problemstillinger knyttet til forskerens posisjonering i forskning på barn under tre år
- analysere og forholde seg kritisk til ulike vitenskapelige og filosofiske kilder
Generell kompetanse
Etter gjennomført emne har kandidaten generell kompetanse i:
- å kjenne til ulike forskningstilnærminger som er spesielt relevante i forhold til pedagogisk arbeid med barn under tre år
- å vurdere allerede utført småbarnsforskning og selv å formulere og drøfte vitenskapelige perspektiv innen forskningsfeltet
Innhold
Emnet har følgende tema:
- sentrale vitenskapsteoretiske og filosofiske tradisjoner og posisjoner
- sammenhenger mellom kunnskapskonstruksjoner, forskning og vitenskapsteori/-filosofi
- problemstillinger knyttet til krav om validitet, reliabilitet og representasjon
- problemstillinger knyttet til forskerens posisjonering
Undervisnings- og læringsformer
Emnet gjennomføres med fire samlinger á tre dager hver, innenfor rammen kl. 08.00 - 16.00. I tillegg arrangeres Småbarnsvitenskapelig forum to ganger pr semester, på ettermiddag/kveld i forbindelse med to av samlingene.
I emnet legges det i stor grad opp til undersøkende og problembaserte læringsformer, med forelesninger/etterlesninger, gruppearbeid/workshop, selvstudium, masterseminar, småbarnsvitenskapelig forum og gruppe/individuell veiledning. Digitale læringsplattformer benyttes til kommunikasjon mellom samlingene, studentene imellom og mellom studenter og lærere.
Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen
- Studenten leverer et individuelt abstrakt knyttet til et selvvalgt tema innenfor emnet. Omfang: 300 ord.
- Det er krav om minimum 80 % deltakelse på samling/forum.
Arbeidskravene må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen.
Eksamen
Individuell skriftlig hjemmeeksamen.
Med utgangspunkt i godkjent arbeidskrav utarbeider studenten en individuell fagtekst. Tidsramme 14 dager.
Omfang: ca. 5000 ord, skrifttype: Times New roman, skriftstørrelse 12, halvannen linjeavstand.
Det gis gradert karakter der karakterskalaen A-F benyttes.
Intern og ekstern sensur.
Evaluering av emnet
Studentene evaluerer emnet muntlig ved hver studiesamling. Ved emnets slutt leverer studentene en skriftlig evaluering.
Litteratur
Litteraturlista er sist oppdatert 09.01.2018.
Bondevik, H. & Bolstad, I. (2003). Tenkepauser. Filosofi og vitenskapsteori. Oslo: Akribe forlag.
Brinkmann, S. & Tanggaard, L. (2010): Towards the epistemology of the Hand. Studies in Philosophy & Education, 29 (3): 243- 257.
Elwick, S., Bradley, B. & Sumsion, J. (2012): Infants as Others: uncertainties, difficulties and (im)possibilities in researching infants’ lives. International Journal of Qualitative Studies in Education.DOI:10.1080/09518398.2012.737043.
Jackson, A. Y. & Mazzei, L. A. (2012). Thinking with Theory in Qualitative Research. Viewing data across multiple perspectives. London and New York: Routledge.
Lykke, N. (2008). Kønsforskning. En guide til feministisk teori, metodologi og skrift. Fredriksberg: Forlaget samfundslitteratur.
Stormhøj, C. (2006): Poststrukturalismer: videnskabsteori, analysestrategi, kritik. Fredriksberg: Forlaget Studentlitteratur.
Vadenbroeck, M., Roets, G. & Roose, R. (2012): Why the evidence-based paradigm in early childhood education and care is anything but evident. European Early Childhood Education Research Journal, 20(4), (537-552).