LNOR10217 Grammatikk, skriveopplæring og elevtekster (Vår 2018)
Fakta om emnet
- Studiepoeng:
- 15
- Ansvarlig avdeling:
- Fakultet for lærerutdanninger og språk
- Studiested:
- Halden
- Undervisningsspråk:
- Norsk
- Varighet:
- ½ år
Emnet er tilknyttet følgende studieprogram
Obligatorisk emne i Norsk årsstudium og Norsk 1 (30 studiepoeng).
Forkunnskapskrav utover opptakskrav
Ingen
Undervisningssemester
2. semester (vår)
Høgskolen i Østfold tar forbehold om endringer i emnebeskrivelsen før semesterstart.
Studentens læringsutbytte etter bestått emne
Kunnskap
Kandidaten
- har brei innsikt i korleis elevar på 5.-10. trinn kan vidareutvikle skriveferdigheitene sine
- har brei kunnskap om språket som system og språket i bruk
- har brei kunnskap om relevante teoriar om skriving og skriveopplæring
- har kunnskap om dei ulike funksjonane skriving kan ha for elevars utvikling og læring
- har kunnskap om skrivestrategiar
- har kunnskap om gjeldande normering av bokmål og nynorsk
Ferdigheiter
Kandidaten
- kan analysere språket som system
- kan legge til rette for at elevar får skrive sakprega tekstar og fiksjonstekstar av ulikt slag
- kan rettleie elevar i ulike former for skriftleg argumentasjon og i variasjon i ordbruk og setningsoppbygging
- kan bruke språk- og tekstkunnskap i arbeid med analyse, respons og vurdering av skriftlege elevtekstar
- kan vurdere relevante undervisningsmetodar i skriveopplæring, skriftforming og grammatikk frå 5. til 10. trinn, både for elevar som skriv på bokmål og elevar som skriv på nynorsk
- kan kartlegge og vurdere lese- og skriveferdigheiter, setje i verk relevante tiltak for tilpassa opplæring og oppdage lese- og skrivevanskar
- kan nytte retoriske kunnskapar i arbeid med skriftlege tekstar
- kan bruke læreplanen i faget til å formulere mål for norskopplæringa og relevante kriterium for vurdering
Generell kompetanse
Kandidaten
- er ein sikker munnleg språkbrukar og stø i skriftleg bokmål og nynorsk
- kan formidle norskfaglege innsikter og tilpasse form og innhald til ulike målgrupper
- kan arbeide med språk og tekst i fleirkulturelle klassemiljø
- kan nytte faglege kunnskapar til kritisk og konstruktiv refleksjon
- kan legge til rette for at arbeidet med språk og litteratur kan styrke identiteten til elevane og oppmode dei til aktiv deltaking i det offentlege liv
Innhold
NOR102 er konsentrert om desse fagområda:
- Skriveopplæring og arbeid med elevtekster med vekt på 5.-10. trinn
- Språket som system
- Språknormering, bokmål og nynorsk
Det vil bli arbeidd både teoretisk og skoleretta med alle tema, i samsvar med måla for læringsutbytte. Sentrale området som er integrert i emnet, er grunnleggande ferdigheiter, tilpassa opplæring, vurdering, fleirkulturelle perspektiv.
Det vil også bli lagt vekt på at studentane skal utvikle eigen kompetanse i både skriftlege og munnlege sjangrar.
Undervisnings- og læringsformer
Tilnærminga til stoffet skjer i hovudsak gjennom forelesingar, arbeid i basisgrupper og individuelt arbeid, og lærestoffet skal bygge på anerkjent forskingsbasert kunnskap. I lærarutdanninga speler dessutan praksisperiodane ei viktig rolle, og samarbeid med praksisskolane opnar for verdifull fagleg og didaktisk refleksjon knytt til læringsutbytta i emnet.
Digitale arbeidsmåtar i emnet er blant anna:
Innføring i akademisk bruk av Word (el. tilsv.) og referanseteknikk, opplæring i bruk av ordboksressursar og skrivehjelp på nett, grammatikkspel for barn og unge (t.d. GREI), samskrivingsverktøy til studentoppgåver.
Arbeidsomfang
I emnet må det reknast med totalt 400 timar arbeidsinnsats, inkl. timeplanlagt undervisning, sjølvstudium, arbeidskrav, eksamensførebuing og eksamensgjennomføring.
Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen
I løpet av semesteret blir det gitt oppgåver av fagleg og didaktisk karakter knytt til tema i emnet:
- Individuelt skriftleg arbeidskrav (grammatikk/språket som system). Målform: bokmål
- Individuelt skriftleg arbeidskrav (skriveopplæring/elevtekstanalyse). Målform: nynorsk
- Munnleg og/eller digitalt arbeidskrav i gruppe
Tilbakemelding på arbeidskrav kan dels vere frå faglærarar, dels frå andre studentar, eventuelt kan dei bli vurdert av studenten sjølv (f.eks. refleksjonslogg). Meir detaljert beskriving av innhaldet i arbeidskrava vil bli gitt ved undervisningsstart.
Alle arbeidskrav må vere godkjende før studenten kan framstille seg til eksamen.
Eksamen
Sluttvurdering i emnet består av to deleksamenar:
Deleksamen 1. Individuell skriftleg skoleeksamen, 4 timar
Skriftlig skoleeksamen tel 40 % av total karakter.
Målform: bokmål
Denne deleksamenen vektlegg grammatikkdelen av emnet, altså læringsutbytta knytt til språket som system.
Tillatne hjelpemiddel: Ingen.
Karakterregel: A-F.
Intern og ekstern sensor.
Deleksamen 2: Individuell heimeeksamen, tre dagar
Heimeeksamen tel 60 % av total karakter.
Målform: nynorsk
Denne deleksamenen vektlegg tema knytt til skrivedidaktikk og analyse av elevtekster.
Omfang: 3000 ord +/- 10%. Innhaldsliste og litteraturliste kjem i tillegg.
Karakterregel: A-F.
Intern og ekstern sensor.
Kandidaten må ha greidd båe eksamenar for å få karakter i emnet.
Evaluering av emnet
Studentane får anledning til å delta i evaluering av emnet (EVA3). Resultata blir handsama av studieleiar og av faglærarane som er knytt til emnet.
Litteratur
Litteraturlista er sist oppdatert 20.12.2017.
Bøker:
Kulbrandstad, Lars A. og Kinn, Torodd (2016). Språkets mønstre. Norsk språklære med øvingsoppgaver. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 17-56, 115-507) (433 sider)
Otnes, Hildegunn & Harald M. Iversen (2016). Å lære å skrive. Tekstkompetanse i norskfagets skriveopplæring. Oslo: Universitetsforlaget. (248 sider)
Artiklar og kapittel (i kompendium):
Aasen, Arne J. & Trygve Kvithyld (2012). Å skrive, det er å omskrive – funksjonell respons for å utvikle elevenes revisjonskompetanse. I Bedre skole 1. (s. 24-29) (6 sider) Henta frå: http://www.utdanningsforbundet.no/upload/Tidsskrifter/Bedre Skole/BS _nr_1_11/BS_1-12/UTD-BedreSkole-0112-WEB_Kvithyld_Aasen.pdf
Andreassen, Rune & Benthe K. Jansson (2014). Lese- og skrivevansker. I Jansson, Benthe K. & Traavik, Hilde (red.), Norskboka 2. Norsk for grunnskolelæreutdanning 1-7. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 183-217) (35 sider)
Berge, Kjell Lars (2014). Å kunne uttrykke seg skriftlig. I Stray, Janicke Heldal & Wittek, Line (red.), Pedagogikk – en grunnbok. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (s. 488-502) (15 sider)
Dysthe, Olga & Frøydis Hertzberg (2009). Den nyttige tekstresponsen – hva sier nyere forsking? I Haugaløkken, Ove K. m.,fl. (red.): Tekstvurdering som didaktisk utfordring. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 35-43) (8 sider)
Evensen, Lars S. (2010). En gyldig vurdering av elevers skrivekompetanse? I Smidt, J., Folkvord, I. & Aasen, A. J. (red.), Rammer for skriving. Om skriveutvikling i skole og yrkesliv. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. (s. 13-31) (19 sider) Henta frå: http://www.skrivesenteret.no/ressurser/en-gyldig-vurdering-av-elevers-skrivekompetanse/
Hertzberg, Frøydis (2014). Grammatikk i skolen – klart for en omkamp? I Bedre skole 2. (s. 80-83) (4 sider) Henta frå: http://www.utdanningsforbundet.no/upload/Tidsskrifter/ Bedre Skole/BS_2_2014/UTD-BedreSkole-0214-WEB_Hertzberg.pdf
Hertzberg, Frøydis (2008). Grammatikk? I Nergård, Mette Elisabeth & Tonne, Ingebjørg (red.), Språkdidaktikk for norsklærere. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 17-26) (10 sider)
Hertzberg, Frøydis (2008). Sjangerskriving i ungdomsskolen: Fortelling er ikke nok. I Bjar, Louise (red.), Det er språket som bestemmer! Læring og språkutvikling i grunnskolen. Bergen: Fagbokforlaget/LNU. (s. 223-241) (18 sider)
Hognestad, Jan K. (2013). Fonetikk og fonologi. I Traavik, Hilde & Jansson, Benthe K. (red.), Norskboka 1. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 97-114) (17 sider)
Jansson, Benthe K. (2013). Språknormering. I Traavik, Hilde & Jansson, Benthe K. (red.), Norskboka 1. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 247-259) (13 sider)
Løvland, Anne (2007). Kva kjenneteiknar ein samansett tekst? I På mange måtar. Samansette tekstar i skolen. Bergen: LNU/Fagbokforlaget. (s. 20-40) (21 sider)
Matre, Synnøve og Nygård, Mari (2017), Språksyn og språkteoretiske tilnærmingsmåter (kap. 2), I: Igland, Mari og Nygård, Mari (red.), Norsk 5-10. Språkboka, s. 23-38. Oslo: Universitetsforlaget (26 sider)
Skovholt, Karianne & Veum, Aslaug (2014). Teoriar om tekst og kommunikasjon. I: Tekstanalyse. Ei innføring. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (s. 20-40) (21 sider)
Solheim, Randi & Matre, Synnøve (2014). Forventninger om skrivekompetanse. Perspektiver på skriving, skriveopplæring og vurdering i «Normprosjektet». Viden om Læsning, s. 76-89 (13 sider)
Solheim, Randi, Ann S. Larsen & Anne C. Torvatn (2010). ”Skrivekulturar på mellomtrinnet – tre døme”. I Smidt, Jon (red.), Skriving i alle fag – innsyn og utspill. Trondheim: Tapir akademiske forlag. (s. 39-65) (27 sider)
Traavik, Hilde (2009). Grunnleggende ferdigheter: Hvorfor er de så viktige? I Traavik m.fl. (red.), Grunnleggende ferdigheter i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 18-31) (14 sider)
Læreplanen i norsk og andre relevante offentlege dokument:
Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova):
http://www.lovdata.no/all/nl-19980717-061.html
Forskrift til opplæringslova: http://www.lovdata.no/for/sf/kd/kd-20060623-0724.html
Læreplan i norsk: http://www.udir.no/kl06/NOR1-05/
Utdanningsdirektoratet (2014): Vurderingsrettleiingar og eksamensoppgåver: https://pgsf.udir.no/dokumentlager/EksamensOppgaver.aspx?proveType=EG
(Passord til eksempeloppgåver vil bli gitt av forelesar.)
Elevtekster
Eit utval elevtekster vil bli delt ut på forelesingane