LBSAM10217 Geografi og samfunnsfaglige metoder (Vår 2018)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i valgfaget Samfunnsfag 1 for grunnskolelærerutdanning 1-7 (30 studiepoeng).

Undervisningssemester

8. semester (vår).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap
Kandidaten

• har bred kunnskap om samfunnsfag som skolefag, dens historie og egenart og nyere samfunnsfagdidaktisk teori og forskning med vekt på begynneropplæring
• kjenner til undervisningspraksis og -utfordringer i samfunnsfag på 1.-7. trinn knyttet til elevers digitale hverdag
• behersker sentrale samfunnsfaglige teorier, metoder, ferdigheter og begrepsapparat
• har profesjonsrettet kunnskap om samspill og konflikt mellom naturgrunnlag og levekår i en global sammenheng

Ferdigheter
Kandidaten

• kan tenke geografisk om klima lokalt, nasjonalt og internasjonalt
• har praktisk kunnskap om sted og landskap som natur, kultur og historie, inkludert ferdigheter i bruk av kart
• kan bearbeide gitte opplysninger for å resonnere om regionalgeografisk tema
• kan bruke didaktisk innsikt og forskning til å skape og evaluere varierte undervisningsmetoder og læremidler ut fra hva som fremmer læring og en analytisk forståelse av gjeldende læreplan

Generell kompetanse
Kandidaten

• kan sette i gang og lede læringsprosesser som sikrer progresjon i arbeid med grunnleggende ferdigheter, og kartlegge læring med sikte på å tilpasse arbeidet til elevers behov og gi læringsfremmende tilbakemeldinger
• kan forberede elever til å delta i og forstå et mangfoldig og demokratisk samfunn og fremme bærekraftig utvikling
• kan filtrere og vurdere samfunnsfaglige kilder og ressurser for å gi elever opplæring i digitale ferdigheter
  
  

Innhold

Arbeid med samfunnsfag innebærer å bli kjent med vår fysiske og menneskelige sammenheng samt å reflektere over faglige utforskningsmetoder. Som skolefag skal samfunnsfag hjelpe barn til å orientere seg i verden. Hovedområdene geografi og utforskeren spiller på elevers undring og nysgjerrighet om sin egen kontekst og skal støtte elevers voksende verdensbilde ved bruk av kart, observasjoner og enkel bruk av ulike kilder med særlig vekt på lokalmiljø på barnetrinnet. I opplæringen om «utforskeren» får studenter en innføring i overordnede problemstillinger i samfunnsfag samt metodespørsmål. Denne delen av emnet inkluderer også en mer systematisk innføring i samfunnsfagdidaktikk.

Emnet omfatter, i samsvar med grunnskolens læreplan, temaer fra geografi og utforskeren. Temaene er:

• Geografi:
• Vær og klima
• Lokale landskap og kart
• Livsformer i verden
• Utforskeren og samfunnsfagdidaktikk:
• Teori og metode i samfunnsfag
• Samfunnsfagdidaktikk i begynneropplæring og demokratisk dannelse

Vær og klima skal fremme grunnskoleelevenes forståelse av forholdet mellom naturskapte, menneskeskapte og menneskepåvirkede omgivelser. Hvilke geografiske faktorer som mest påvirker og bestemmer variasjonene i vær og klima i Norge, er et eget tema.

Lokale landskap og kart gir innføring i grunnleggende geologiske prosesser og hvordan forstå og bruke kart til å lese landskaper. Mest vekt legges på resultatene av forvitring, massebevegelser, det rennende vannets arbeid, isbreers arbeid, vindens arbeid, frostens arbeid og bølgenes arbeid.

Livsformer i verden tar for seg endringer i verdens befolkning og næringsliv med et tidsperspektiv på ett hundre år bakover og noen tiår framover i tid og rom. Ressurser og ressursbruk holdes opp mot befolkningsutviklingen, og kritisk drøfting av ulike ressursbegrep er sentralt. Den geografiske fordelingen av matproduksjonen og mulighetene for å øke matproduksjonen der befolkningene øker, er et eget tema.

Teori og metode i samfunnsfag syr sammen noen av de overordnete temaene i samfunnsfag og gir studenten metodologiske redskap til å forme og svare på samfunnsvitenskapelige problemstillinger som kan brukes i klasserommet. Fagets epistemologi og kognitive ferdigheter er i sentrum.

Samfunnsfagdidaktikk i begynneropplæring og demokratisk dannelse behandler debatter og forskning om kjennetegn til gode arbeidsmåter i samfunnsfagundervisning blant barn i 1.-7. trinn, samt hvordan evaluere tilnærminger etter blant annet læringseffekter, klassemiljø, dannelse og kunnskapsteori. Studenten får opplæring i å finne, bruke og utvikle arbeidsmåter som gjør at faglig innhold blir til læringsutbytte som så vel lærerstudenter som grunnskoleelever ønsker å tilegne seg.

Fagdidaktiske grunntanker som grunnleggende ferdigheter, vurdering, tilpasset opplæring og minoritetskulturelle perspektiver er integrert i alle temaene.

Undervisnings- og læringsformer

De vanligste tilrettelagte læringsformene i emnet er:

• forelesninger
• refleksjon over praksis
• gruppearbeid
• metodiske øvelser/analyse
• to heldagsekskursjoner i nærmiljøet
• samarbeidslæring og studentrespons

Arbeidsomfang

Emnet er beregnet til totalt 400 timers arbeidsinnsats, inkl. timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, eksamensforberedelser og eksamensgjennomføring.

Praksis

Det er to uker praksis (skoleovertakelse) i 8. semester. Se nærmere informasjon i Plan for praksis (1-7).

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Deltakelse på to heldagsekskursjoner
• Kurs i papirbaserte og digitale kart
• Deltakelse på profesjonsdager

Arbeidskravene må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Individuell skriftlig skoleeksamen, 6 timer.
Tillatte hjelpemidler: Alle, unntatt kommunikasjon og det åpne nettet.

Karakterregel: A-F.
Intern og ekstern sensur.

Evaluering av emnet

Emneansvarlig har ansvar for at studentene gjennomfører en emneevaluering (EVA3). Resultatene behandles av lærerne i emnet i samarbeid med studieleder. Det gis tilbakemeldinger til studentene.

Litteratur

Litteraturlisten er oppdatert 26. oktober 2016.

Butenschøn, N. A. (2008) Midtøsten: imperiefall, statsutvikling, kriger. Oslo: Universitetsforlaget. (kap. 1-8) (244 sider)

Catling, S. & Tessa W. (2011). Teaching Primary Geography. Exeter: Learning Matters. (kap. 1-3) (37 sider)

Klemsdal, T. (2002). Landformene i Østfold. Natur i Østfold, 21(2/1), 7-31. (24 sider)

Knudsen, S. V., Aamotsbakken, B. & Skjelbred, D. (2007). Tekst i vekst: teoretiske, historiske og analytiske perspektiver på pedagogiske tekster. Oslo: Novus. (247 sider)

Lund, E. (2016). Historiedidaktikk. En håndbok for studenter og lærere (5. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. (del 2) 130 sider)

Mikkelsen, R. & Sætre, P. J. (Red.). (2015). Geografididaktikk for klasserommet. En
innføringsbok i geografiundervisning for studenter og lærere (3. utg.). Oslo: Cappelen
Damm Akademisk. (kap. 1, 2, 3, 5 og 11) (137 sider)

Nolet, R. & Bjørshol, S. (kommer i 2017) Utforskeren. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (utdrag, 80 sider)

Nystad, J. F. & Solerød, H. (1997). Samfunnsgeografi. Oslo: Gyldendal Undervisning. (kap. 1 og 2) (53 sider)

Sulebak, J. R. (2007). Landformer og prosesser. Bergen: Fagbokforlaget. (391 sider)