LUSAM10117 Samfunnskunnskap og historie 1 (5-10) (Høst 2018)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i valgfaget Samfunnsfag for grunnskolelærerutdanningen 5-10 (60 studiepoeng).

Undervisningssemester

7. semester (høst).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap

Kandidaten

• kan utforme en samfunnsfaglig beskrivelse og drøfting av makt, kjønn, identitet og sosialiseringsprosesser
• har profesjonsrettet kunnskap om barns rettigheter, skoledemokrati og deres økonomiske og demokratiske deltakelse i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
• har kritisk kjennskap til relevant forskning om de historiske hovedtrekkene ved samfunnsutviklingen i Norge og andre deler av verden

Ferdigheter

Kandidaten

• kan anvende gjeldende lovverk og samfunnsfaglige perspektiver på seksualitet og grensesetting, mobbing, og vold
• kan diskutere minoriteters rettigheter i Norge og det mangfoldige samfunnet som ressurs og utfordring, samt samenes status som urfolk
• kan bruke forskning om nasjonal og internasjonal politikk, rettsvesen og økonomi som perspektiv på samfunnet
• kan tenke historisk og økonomisk om produksjon og forbruk i velferdsstaten

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan sette i gang og lede læringsprosesser som sikrer progresjon i arbeid med grunnleggende ferdigheter, og kartlegge arbeidet med sikte på å tilpasse opplæringen til elevers behov og gi læringsfremmende tilbakemeldinger
• kan forberede elever til å leve i og forstå et mangfoldig og demokratisk samfunn og fremme bærekraftig utvikling
• kan filtrere og vurdere samfunnsfaglige og statistiske kilder og ressurser for å svare på sammensatte spørsmål og gi elever opplæring i digitale ferdigheter

Innhold

Samfunnsfag bygger opp under og fordyper menneskers selvforståelse og deltakelse. Skolefagets hovedområder samfunnskunnskap og historie hjelper elever til å forstå sine røtter, identitet og samtid kritisk med tanke på å være med på å utforme fremtiden. I dette emnet studerer vi aktive struktureringsprinsipper og deltakelsesformer i menneskers hverdag og samliv. Kritiske perspektiver på politikk og økonomi i historie og ulike kulturer i og utenfor Norge vektlegges.

• Normer og avvik
• Borgerskap, samfunns- og statsutvikling
• Produksjonsformer og forbrukerkultur
• Imperialisme, migrasjon og menneskerettigheter

Emnet omfatter, i samsvar med grunnskolens læreplan, temaer fra samfunnskunnskap og historie. Alle temaene omfatter fagdidaktiske aspekter.

Normer og avvik tar utgangspunkt i grunnbegreper som forventning, norm og rolle, med særlig fokus på ulike familieformer i ulike kulturer. Ulike former for avvik trekkes inn, både i form av statistiske/sosiale, deskriptive/normative, samt positive/negative avvik, for eksempel knyttet til etniske og seksuelle minoriteter og avvik i skolen.   

Borgerskap, samfunns- og statsutvikling setter fokus på bakgrunnen til det demokratiske samfunn i Norge, fra de tidligste tider og fram til unionsoppløsningen med Sverige. Istid, steinalder, urbefolkning, middelalder, unionstid, hvorfor vi feirer 17. mai og hvordan medborgerskap ser ut i dag er viktig stikkord. 

Produksjonsformer og forbrukerkultur behandler menneskets produksjonsformer gjennom de tre hovedfasene jeger-, bonde- og industrisamfunn. Sistnevnte gjennomløper slike moderniseringsprosesser som en fabrikkrevolusjon, en tungindustrirevolusjon og en datarevolusjon.   

Imperialisme og menneskerettigheter omhandler bakgrunnen for og nåværende status til dagens mangfold, med spesielt fokus på opprettelsen av den hvite manns verdensherredømme gjennom de siste fem hundre års historie. Også her er det snakk om faser, fra pirat-, kjøpmanns-, markeds-, koloni- og eventuelt ny-imperialisme

Fagdidaktiske grunntanker som grunnleggende ferdigheter, vurdering, tilpasset opplæring og minoritetskulturelle perspektiver er integrert i alle temaene.

Undervisnings- og læringsformer

De vanligste tilrettelagte læringsformene i emnet er:

• forelesninger
• refleksjon over praksis
• gruppearbeid
• metodiske øvelser/analyse
• casearbeid
• samarbeidslæring og studentrespons

Arbeidsomfang

Emnet er beregnet til totalt 400 timers arbeidsinnsats, inkl. timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, eksamensforberedelser og eksamensgjennomføring.

Praksis

Det er ingen praksis i 7. semester. Se nærmere informasjon i Plan for praksis (5-10).

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Muntlig fremlegg med sammensatt tekst om et undervisningsopplegg som behandler en aktuell samfunnsfaglig problemstilling med kollegavurdering
• Fagartikkel, innleveres digitalt.
• Refleksjonsnotat, innleveres digitalt.
• Deltakelse på profesjonsdager

Arbeidskravene belyser blant annet minoritetskulturelle perspektiv.

Studentene skal i minst ett av arbeidskravene gi hverandre tilbakemeldinger.

Arbeidskravene må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Individuell skriftlig hjemmeeksamen over tre døgn (72 timer).

Karakterregel: A–F.

Sensorordning

Intern og ekstern sensor.

Evaluering av emnet

Emneansvarlig har ansvar for at studentene gjennomfører en emneevaluering (EVA3). Resultatene behandles av lærerne i emnet i samarbeid med studieleder. Det gis tilbakemeldinger til studentene.

Litteratur

Litteraturlisten er sist oppdatert 14. september 2018.

Bangstad, S./Døving, C. A. (2015): Hva er rasisme, Oslo: Universitetsforlaget, 7-90.

 Bjørndal, Cato R.P. (2017): Det vurderende øyet. Observasjon, vurdering og utvikling i pedagogisk praksis, Oslo: Gyldendal 2017. (Skal leses av studentene som har praksis høst 2018).

 Bjørshol, S./Nolet, R. (red., 2017): Utforskning i alle fag, Kristiansand: Cappelen Damm Akademisk, kap. 1, 2, 4, 8.

 Eriksen, T. B./Harket, H./Lorenz, E. (red., 2005): Jødehat. Antisemittismens historie fra antikken til i dag, Oslo: N.W. Damm & Søn, 33-159.

 Grimen; H. (2004): Samfunnsvitenskapelige tenkemåter, Oslo: Universitetsforlaget, kap. 12, s. 320-368.

 Hagemann, Gro (1992): Skolefolk. Lærernes historie i Norge, Oslo: Gyldendal, 9-88.

 Hermansen, H.P. (2010): Uten 1814 er du fortapt?, Stjørdal: Læringsforlaget.

 Hermansen, H.P. (2017): Tretten revolusjoner. En tematisk verdenshistorie, Avdeling for lærerutdanning: kompendium, kap. 10 og 15.

 Kant, Immanuel (1784): «Hva er opplysning?», i: Nilsen, H.F. og Jordheim, Helge (red., 2014): Politisk frihet, 213-225, Oslo: Res Publica.

 Hobsbawm, Eric (1962): «The World in the 1780s», «The Industrial Revolution», «The French Revolution», i: The Age of Revolution 1789-1848, London.

 Koritzinsky, T. (2012): Samfunnskunnskap, fagdidaktisk innføring, Oslo: Universitetsforlaget.

 Lund, E. (2016): Historiedidaktikk. En håndbok for studenter og lærere (5. utgave), Oslo: Universitetsforlaget.

 Lund, Anne Bonnevie/Moen, Bente Bolme (red., 2010): Nasjonale minoriteter i det flerkulturelle Norge, Trondheim: Tapir Akademisk Forlag, s. 15-115.

 Nilsen, H. F. (2014): «Forord», «Den politiske frihetens glemte historie», i: Nilsen, H. F. og Jordheim, Helge (red., 2014): Politisk frihet.

 Paine, T. (1776): «Tanker om Amerikas nåværende situasjon» (fra Common Sense), i: Nilsen, H.F. og Jordheim, Helge (red.): Politisk frihet, s. 193-211.

 Reinert, E. (2008): «Hvordan de rike landene ble rike», i: Global økonomi, Oslo: Spartacus, 56-80.

 Skinner, Q. (2009): «Frihet som fravær av vilkårlig makt», i: Skinner (2009), Vilkårlig makt. Essays om politisk frihet, Oslo: Res Publica, 191-226.

 Stray, J. H. (2010), Demokratisk medborgerskap i skolen. En kritisk analyse, Universitetet i Oslo: doktoravhandling, kapittel «Medborgerskap i praksis» s. 64-85.