LMUSAM10317 SAM103 Samfunnskunnskap og historie 2 (5-10) (Høst 2018)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Emnet er obligatorisk for studenter som velger samfunnsfag som undervisningsfag (60 studiepoeng) i Grunnskolelærerutdanning 5-10.

Forkunnskapskrav utover opptakskrav

Bestått praksisperioder i 1. studieår.

Undervisningssemester

3. semester (høst)

Høgskolen i Østfold tar forbehold om endringer i emnebeskrivelsen før semesterstart.

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap

Kandidaten

• har bred profesjonsrettet kunnskap om ideologier, makt og politiske systemer
• har bred profesjonsrettet kunnskap om samspillet mellom sentrum og periferi og dets betydning for kultur- og samfunnsutviklingen
• har kunnskap om samspill og konflikt mellom naturgrunnlag og levekår
• har kunnskap om politiske og territorielle prosesser og dets betydning for menneskers identitet, stat og nasjonsbygning
• har kunnskap om vitenskapelige og fagdidaktiske teorier og metoder i faget
• har kunnskap om relevant forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet

Ferdigheter

Kandidaten

• kan analysere og evaluere forskning og politiske argumenter om problemstillinger knyttet til menneskerettigheter, medborgerskap og demokrati og anvende denne kunnskapen i profesjonsutøvelsen
• kan bruke flere perspektiver til å analysere en eller flere konflikter og regional utvikling i nyere tid
• kan tenke geografisk om regioner i Norge
• kan reflektere over og vise innsikt i historiske prosesser og deres betydning for nyere utvikling
• kan kritisk analysere samfunnsfaglige problemstillinger og stimulere til dette i opplæringen
• kan tilpasse undervisningen til enkelteleven ved å legge til rette for varierte og differensierte læringsaktiviteter

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan sette i gang og lede læringsprosesser som sikrer progresjon i arbeid med grunnleggende ferdigheter, og kartlegge arbeidet med sikte på å tilpasse opplæringen til elevers behov og gi læringsfremmende tilbakemeldinger
• kan forberede elever til å leve i og forstå et mangfoldig og demokratisk samfunn og fremme bærekraftig utvikling
• kan filtrere og vurdere samfunnsfaglige og statistiske kilder og ressurser for å svare på sammensatte spørsmål og gi elever opplæring i å vurdere digitale ressurser
• kan oppdatere seg faglig og reflektere over egen praksis
• kan kritisk reflektere over samfunnsfaglige problemstillinger

Innhold

Hvordan har demokratiske verdier blitt til, og hvordan har de påvirket norges- og verdenshistorien? I dette emnet tilegner studenter seg ferdigheter til å analysere handlingers betydning og konsekvenser ved å sette politiske ideer og handlinger i historisk og statsvitenskapelig sammenheng. Studenter rustes til selv å fostre elever som forstår sin sammenheng og er i stand til å påvirke den på fornuftige og demokratiske måter.

Emnet omfatter, i samsvar med grunnskolens læreplan, temaer fra historie, geografi og samfunnskunnskap. Alle temaene omfatter fagdidaktiske aspekter.

Temaene er:

• Norsk politikk
• Sentrum og periferi
• Regional utvikling i Norge
• Politisk geografi

Norsk politikk fokuserer på en historisk og statsvitenskapelig fordypning i de mest sentrale maktkanalene i det norske politiske system, særlig partier (herunder valg og ideologier), organisasjoner og aksjonisme (for eksempel sivil ulydighet). Også massemedier og forvaltning tas opp til behandling. 

Sentrum og periferi går inn på regionalpolitiske og sosiokulturelle motsetningsforhold (sistnevnte i historisk perspektiv fra 1800- og 1900-tallet). Videre behandles konflikter på arbeids- og varemarkedet. Disse stridighetene knyttes også til EØS, EU og den europeiske markedsdebatten. 

Regional utvikling i Norge dreier seg om de store omfordelingene i befolkning/bosetting og ressurs- og næringsutvikling, sektorutvikling og innovasjon i Norge siden (ca.) 1945, og kontrastene mellom sentrale områder og utkantområder. De politiske reorganiseringene som følger omfordelingene – kommunereformer og fylkesreformer– er også et viktig tema. Identitet, tilhørighet og mobilitet i regionaliseringsprosesser drøftes og analyseres.

Politiske geografi bygger på begrepene grenser, stat, nasjon og territorium. I politisk geografisk utvikling er tid- og rom perspektiver viktig. Selv om Europa i våre dager og sett fra et fugleperspektiv synes å være en oversiktlig politisk geografi, består Europa som et ganske komplisert mønster av formelle og mindre formelle grenser som dels krysser hverandre og som dels overlapper hverandre. Identitet og identiteter som viktige politisk-geografiske begreper illustreres og drøftes i dette emnet.

Fagdidaktiske grunntanker som grunnleggende ferdigheter, vurdering, tilpasset opplæring og minoritetskulturelle perspektiver er integrert i alle temaene.

Undervisnings- og læringsformer

De vanligste tilrettelagte læringsformene i emnet er:

• forelesninger
• refleksjon over praksis
• bearbeiding av digitale og andre kilder i gruppe
• metodiske og didaktiske øvelser/analyse
• studentrespons og samarbeidslæring

Arbeidsomfang

Emnet er beregnet til totalt 400 timers arbeidsinnsats, inkl. timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, eksamensforberedelser og eksamensgjennomføring.

Praksis

Det er tre uker praksis i 3. semester. Se nærmere informasjon i programplan for Grunnskolelærerutdanning 5-10 og Plan for praksis (5-10).

Fagpulje 2 (SAM103) har ansvar for praksisperioden.

Det er knyttet arbeidskrav til praksis, se pkt. Arbeidskrav.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Muntlig fremlegg med sammensatt tekst om et politisk partis utdanningspolitikk med kollegavurdering
• Deltakelse på profesjonsdag
• En skriftlig fagartikkel knyttet til praksis, innleveres digitalt (jf. Plan for praksis).
• Individuell praksisrapport etter mal, innleveres digitalt (jf. Plan for praksis).
• Praksis må være bestått (jf. Plan for praksis)

Arbeidskravene belyser blant annet minoritetskulturelle perspektiv.

Arbeidskravene må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Individuell muntlig eksamen.

Varighet: ca. 30 minutter.

Ingen hjelpemidler tillatt.
Karakterregel: A-F.

Intern og ekstern sensor.

Evaluering av emnet

Emneansvarlig har ansvar for at studentene gjennomfører en emneevaluering (EVA3). Resultatene behandles av lærerne i emnet i samarbeid med studieleder. Det gis tilbakemeldinger til studentene.

Litteratur

Litteraturliste oppdatert 8. oktober 2018.

Historie og samfunnsfag:

Arkivmagasinets artikler om første verdenskrig, s. 6-29.

Fure, Odd-Bjørn: Mellomkrigstid 1920-1940, Oslo: Universitetsforlaget 1996, del III, kapittel I: «Norge mellom stormaktene», s. 239-285. OBS: Boken er digitalisert på Nasjonalbibliotekets nettsider.

Griffin, Roger: The Nature of Fascism, London/New York 1991, 1-51.

Grimnes, Ole Kristian: «Okkupasjon og politikk i Norge», i: Dahl, Hans Fredrik et.al. (red.): Danske tilstander. Norske tilstander, Oslo: Forlaget Press 2010, s. 89-113.

Jupskås, Anders Ravik: Ekstreme Europa. Ideologi, årsaker og konsekvenser, Oslo: Cappelen Damm 2012, kapittel 1 (s. 13-36), kapittel 2 (s. 37-55), kapittel 5 (s. 113-155).

Kjeldstadli, Knut: Et splittet samfunn 1905-35, Oslo: Aschehoug 1994, kapittel: «Et moderne samfunn» (s. 94-109), kapittel: «Klassesolidaritet og massemarked» (s. 124-137), kapittel: «De økonomiske krisene» (172-179), kapittel: «Omstilling og klassekamp i industrien» (s. 180-186), kapittel: Fra sosialistisk revolusjon til sosial renovasjon» (s. 212-223). OBS: Boken er digitalisert på Nasjonalbibliotekets nettsider.

Payne, Stanley, A History of Fascism 1914-45, Oxon: Routledge 1995, s. 35-79.

Simone de Beauvoir (1949), Utdrag fra Det annet kjønn, i Friis Nilsen & Jordheim (2014), Politisk frihet, s. 395-405 (10 s.)

Gunn-Elisabeth Birkelund og Trond Petersen (2016), "Likestilling: Utdanning, politikk og arbeid", i Frønes (2016), Det norske samfunn, bind 2, kapittel 22, s. 190-210. (20 s.). I kompendium lagt ut på Canvas.

Grethe Brochmann (2016), "Innvandring til Skandinavia. Velferdsstater i pluralismens tid", i I. Frønes (2016), Det norske samfunn, bind 1, Oslo: Gyldendal Akademisk, s. 130-154 (24 s.) I kompendium lagt ut på Canvas.

Gøsta Esping-Andersen (1990) The three worlds of welfare capitalism, Cambridge: Polity Press: 4-50 (46s.). Lagt ut på Canvas.

Esping-Andersen, G. (1999), Social foundations of postindustrial economies. Oxford: Oxford University Press: 73-94 (21s). Lagt ut på Canvas.

Sjur Kasa (2016), "Klimautfordringer i et norsk og skandinavisk perspektiv", kapittel 14 i I. Frønes (2016), Det norske samfunn, Oslo: Gyldendal Akademisk, s. 311-334 (23 s.) I kompendium lagt ut på Canvas.

Håvard Friis Nilsen (2014), "Den politiske frihetens glemte historie", i H. F. Nilsen og Helge Jordheim: Politisk frihet, Oslo. (34 s)

Jens Arup Seip (1963), "Fra embetsmannsstat til ettpartistat", i Fra embetsmannsstat til ettpartistat og andre essays, Oslo: Universitetsforlaget, s. 7-43 (36 s). Lagt ut i Canvas.

Wilkinson, Richard & Pickett, Kate (2009): The Spirit Level. Why Equality is Better for Everyone, Penguin Books, London. Les: Introduction, 1. The End of an Era, 7. Physical Health and Life Expectancy og 13. Dysfunctional Societies. Norsk utgave Ulikhetens pris: hvorfor likere fordeling er bedre for alle (2010). (40s)

Dag Østerberg (2012), kapittel 22. "Herredømme og kontroll" og kapittel 23. "Samfunnsklasser, klassekamp og sosiale bevegelser" i Sosiologiens nøkkelbegreper, Oslo: Cappelen Damm Akademisk, 116-133 (17 s). Lagt ut på Canvas.

Geografi:

Nolet, R. Bjørshol, S. (2017), Utforsking i alle fag. Cappelen Damm Akademisk. (kap. 1,2,8)

Hanssen, G.S., Klausen, J.E. og Langeland, O. (red.): Det regionale Norge 1950-2050. Abstrakt Forlag AS 2012, hele boka (unntatt kapittel 5,6, 10-11 og 13).

Jens Fredrik Nystad og Espen Rosèn, "Samfunnsgeografi"

Læremiddelforlaget, 2012, 2 opplag Side 40-103 og side 220-240

Jordhus-Lier, David og Stokke, Kristian. (red), (2017) Samfunnsgeografi: En innføring. Cappelen Damm Akademisk. (kap.1, 3, 15, 17, 20) Bare tilgjengelig online og kan lastet ned i ulike formater fra: https://press.nordicopenaccess.no/index.php/noasp/catalog/book/14

Engelstoft, Sten og Herrik G. Larsen (2013) Territorium, stat og nation. Aspekter af Europas politiske geografi. Fredriksberg, Samfundslitteratur. Hovedbok i politisk geografi - Hele boka

Mikkelsen, Rolf og Per Jarle Sætre (red.)(2010) Geografididaktikk for klasserommet. En innføringsbok i geografiundervisning for studenter og lærere. 2. utgave. Kristiansand, Høyskoleforlaget. (Kap. 1,2,3,6,8,12)

Flint, C and Taylor P, Political Geography, World-Economy, Nation-State and Locality (2011), Published by Routledge. ISBN 13:978-0-273-73590-8 (pbk) (kap 4 og 5)

Hermansen, Hans Petter (Læringsforlaget 2010): Maktens kanaler. Kap. 3