LBSAM10117 Samfunnskunnskap og historie (1-7) (Høst 2018)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i valgfaget Samfunnsfag 1 for grunnskolelærerutdanning 1-7 (30 studiepoeng).

Undervisningssemester

7. semester (høst).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap
Kandidaten

• kan utforme en samfunnsfaglig beskrivelse og drøfting av kjønn, identitet og sosialiseringsprosesser
• har profesjonsrettet kunnskap om barns rettigheter, skoledemokrati og deres økonomiske og demokratiske deltakelse i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
• har bred kjennskap til relevant forskning om de historiske hovedtrekkene ved samfunnsutviklingen i Norge og andre deler av verden

Ferdigheter
Kandidaten

• kan anvende gjeldende lovverk og samfunnsfaglige perspektiver på seksualitet, grensesetting, mobbing og vold
• kan bruke forskning om nasjonal og internasjonal politikk, rettsvesen og økonomi som perspektiv på samfunnet
• kan diskutere minoriteters historie og rettigheter i Norge og det mangfoldige samfunnet som ressurs og utfordring, samt samenes status som urfolk
• kan tenke historisk og økonomisk om produksjon og forbruk i velferdsstaten

Generell kompetanse
Kandidaten

• kan sette i gang og lede læringsprosesser som sikrer progresjon i arbeid med grunnleggende ferdigheter, og kartlegge læring med sikt på å tilpasse arbeidet til elevers behov og gi læringsfremmende tilbakemeldinger
• kan forberede elever til å delta i og forstå et mangfoldig og demokratisk samfunn og fremme bærekraftig utvikling
• kan filtrere og vurdere samfunnsfaglige kilder og ressurser for å gi elever opplæring i digitale ferdigheter
  
  

Innhold

Samfunnsfag bygger opp under og fordyper menneskers selvforståelse og deltakelse. Skolefagets hovedområder samfunnskunnskap og historie hjelper elever til å forstå sine røtter, identitet og samtid med tanke på å være med på å utforme fremtiden. I dette emnet studerer vi aktive struktureringsprinsipper og deltakelsesformer i barns hverdag og samliv. Spesiell oppmerksomhet vies primærsosialisering og familien som sammenheng for normdannelse.

• Familie og normer
• Borgerskap, samfunns- og statsutvikling
• Produksjonsformer og sosiale system
• Oppdagelsesreiser, migrasjon og menneskerettigheter

Emnet omfatter, i samsvar med grunnskolens læreplan, temaer fra samfunnskunnskap og historie. Alle temaene omfatter fagdidaktiske aspekter.

Familie og normer tar utgangspunkt i grunnbegreper som forventing, norm og rolle, med særlig fokus på ulike familieformer i ulike kulturer. Sosiologi og sosialantroplogi er viktige fagområder.

Borgerskap, samfunns- og statsutvikling setter fokus på bakgrunnen til det demokratiske samfunn i Norge fra forhistorisk tid og fram til og med 1905. Istid, steinalder, urbefolkning, middelalder, unionstid, hvorfor vi feirer 17. mai og hvordan medborgerskap ser ut i dag er viktige stikkord.

Produksjonsformer og sosiale system viser hvordan menneskets levekår har forandret seg gjennom jegersamfunn, bondesamfunn, industrisamfunn og fram til våre dagers IT-samfunn. Familien og forholdet mellom mennesker og natur trekkes også inn.

Oppdagelsesreiser og menneskerettigheter omfatter bakgrunnen for og nåværende status til dagens mangfold, med spesielt fokus på de tidlige oppdagelsesreisene som europeerne gjorde, kulturmøtene og hvilke konsekvenser dette har fått for maktfordeling og menneskerettigheter i verden fram til i dag.

Fagdidaktiske grunntanker som grunnleggende ferdigheter, vurdering, tilpasset opplæring og minoritetskulturelle perspektiver er integrert i alle temaene.

Undervisnings- og læringsformer

De vanligste tilrettelagte læringsformene i emnet er:

• forelesninger
• refleksjon over praksis
• gruppearbeid
• metodiske øvelser/analyse
• casearbeid
• samarbeidslæring og studentrespons

Arbeidsomfang

Emnet er beregnet til totalt 400 timers arbeidsinnsats, inkl. timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, eksamensforberedelser og eksamensgjennomføring.

Praksis

Det er ingen praksis i 7. semester. Se nærmere informasjon i Plan for praksis (1-7).

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Muntlig fremlegg med sammensatt tekst om et undervisningsopplegg som behandler en aktuell samfunnsfaglig problemstilling med kollegavurdering
• Deltakelse på profesjonsdager

Arbeidskravene belyser blant annet det minoritetskulturelle perspektiv.

Arbeidskravene må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Individuell skriftlig hjemmeeksamen.
Varighet: Tre døgn (72 timer)

Karakterregel: A–F.

Sensorordning

Intern og ekstern sensur.

Evaluering av emnet

Emneansvarlig har ansvar for at studentene gjennomfører en emneevaluering (EVA3). Resultatene behandles av lærerne i emnet i samarbeid med studieleder. Det gis tilbakemeldinger til studentene.

Litteratur

Litteraturlisten er sist oppdatert 17. september 2018.

Bangstad, S./Døving, C. A. (2015): Hva er rasisme, Oslo: Universitetsforlaget, 7-90.

Bjørndal, Cato R.P. (2017): Det vurderende øyet. Observasjon, vurdering og utvikling i pedagogisk praksis, Oslo: Gyldendal 2017. (Skal leses av studentene som har praksis høst 2018).

Bjørshol, S./Nolet, R. (red., 2017): Utforskning i alle fag, Kristiansand: Cappelen Damm Akademisk, kap. 1, 2, 4, 8. 

Eriksen, T. B./Harket, H./Lorenz, E. (red., 2005): Jødehat. Antisemittismens historie fra antikken til i dag, Oslo: N.W. Damm & Søn, 33-159. 

Grimen; H. (2004): Samfunnsvitenskapelige tenkemåter, Oslo: Universitetsforlaget, kap. 12, s. 320-368. 

Hagemann, Gro (1992): Skolefolk. Lærernes historie i Norge, Oslo: Gyldendal, 9-88. 

Hermansen, H.P. (2010): Uten 1814 er du fortapt?, Stjørdal: Læringsforlaget. 

Hermansen, H.P. (2017): Tretten revolusjoner. En tematisk verdenshistorie, Avdeling for lærerutdanning: kompendium, kap. 10 og 15. 

Kant, Immanuel (1784): «Hva er opplysning?», i: Nilsen, H.F. og Jordheim, Helge (red., 2014): Politisk frihet, 213-225, Oslo: Res Publica. 

Hobsbawm, Eric (1962): «The World in the 1780s», «The Industrial Revolution», «The French Revolution», i: The Age of Revolution 1789-1848, London. 

Koritzinsky, T. (2012): Samfunnskunnskap, fagdidaktisk innføring, Oslo: Universitetsforlaget. 

Lund, E. (2016): Historiedidaktikk. En håndbok for studenter og lærere (5. utgave), Oslo: Universitetsforlaget. 

Lund, Anne Bonnevie/Moen, Bente Bolme (red., 2010): Nasjonale minoriteter i det flerkulturelle Norge, Trondheim: Tapir Akademisk Forlag, s. 15-115. 

Nilsen, H. F. (2014): «Forord», «Den politiske frihetens glemte historie», i: Nilsen, H. F. og Jordheim, Helge (red., 2014): Politisk frihet. 

Paine, T. (1776): «Tanker om Amerikas nåværende situasjon» (fra Common Sense), i: Nilsen, H.F. og Jordheim, Helge (red.): Politisk frihet, s. 193-211. 

Reinert, E. (2008): «Hvordan de rike landene ble rike», i: Global økonomi, Oslo: Spartacus, 56-80. 

Skinner, Q. (2009): «Frihet som fravær av vilkårlig makt», i: Skinner (2009), Vilkårlig makt. Essays om politisk frihet, Oslo: Res Publica, 191-226. 

Stray, J. H. (2010), Demokratisk medborgerskap i skolen. En kritisk analyse, Universitetet i Oslo: doktoravhandling, kapittel «Medborgerskap i praksis» s. 64-85.