LBLDBUL215 Barns utvikling, lek og læring (Høst 2018–Vår 2019)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, deltid.

Absolutte forkunnskaper

Progresjonskravene i barnehagelærerutdanningen må være innfridd. Se generell del av studieplanen.

Undervisningssemester

3. og 4. semester (høst og vår).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om aktuelle teorier og forsking om barns utvikling, lek, læring og danning
• har kunnskap om leken som fenomen i barndommen og som en arena for læring, vennskap og kontakt mellom barn
• har kunnskap om observasjon og pedagogisk dokumentasjon som forutsetning for didaktisk
• tilrettelegging for barns leke- og læringsprosesser og av barnehagens leke- og læringsmiljø
• har kunnskap om barns væremåter, omsorgs- , leke- og læringsbehov særlig knyttet til de yngste barna i barnehagen og til overgangen barnehage/skole
• har kunnskap om ulike pedagogiske og digitale verktøys betydning for å fremme barns lek og læring og hvordan disse kan brukes kreativt og kritisk
• har kjennskap til samisk barneoppdragelse
• har kunnskap om den offentlige barnehagedebatten
• har kunnskap om barn i vanskelige livssituasjoner

Ferdigheter

Studenten

• kan gå inn i omsorgsfulle relasjoner med barn, preget av vilje til innlevelse og anerkjennelse av hvert enkelt barn og framstå som en bevisst rolle- og språkmodell både for barn og i samarbeid med personale og foresatte
• kan tilrettelegge og formidle barnehagens innhold på en helhetlig og sammenhengende måte som inkluderer barns erfaringer, interesser og rett til medvirkning
• kan planlegge, grunngi og reflektere over eget og andres pedagogiske arbeid i lys av praksiserfaringer, teori og forsking
• kan analysere og reflektere over grunnleggende spørsmål som gjelder sosialt og kulturelt mangfold og bruke dette som en ressurs i pedagogisk arbeid med barn i samarbeid med foresatte
• kan lede pedagogiske prosesser og se, møte og støtte barns nysgjerrighet og skapende uttrykk i allsidige leke- og læringsopplevelser
• kan identifisere særskilte behov hos enkeltbarn, herunder identifisere tegn på vold eller seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger kan kandidaten etablere samarbeid med aktuelle tverrfaglig og tverretatlige samarbeidspartnere til barnets beste.

Generell kompetanse

Studenten

• kan utøve profesjonelt skjønn gjennom å anvende faglig kompetanse på praktiske og teoretiske problemstillinger
• kan vise grunnleggende toleranse, interesse og respekt for barns særegne behov og læringsmuligheter uansett alder, sosial, kulturell, religiøs eller livssynsbasert tilhørighet
• kan vise etisk og faglig innsikt gjennom refleksjon om barns integritet basert på forståelse avdemokrati, likeverd og likestilling
• kan analysere og reflektere kritisk over profesjonelle og etiske utfordringer knyttet til pedagogisk arbeid med barns utvikling, lek, læring og danning
• kan artikulere, formidle og videreutvikle sin kompetanse om pedagogisk arbeid med barn

Innhold

Emnet bygger på disse temaene:

• Profesjon og profesjonsetikk
• Omsorg
• Danning
• Læring
• Lek
• De yngste barna
• Pedagogisk dokumentasjon
• Planlegging, samarbeid og pedagogisk ledelse
• Medvirkning
• Overgangen barnehage-skole
• Mangfold
• Inkludering
• Barnehagens styringsdokumenter
• Den offentlige barnehagedebatten
• Barn i vanskelige livssituasjoner og tverrfaglig samarbeid
• Digitale verktøy i lek og læring
• Å skrive fag

Mangfoldsperspektiver, pedagogisk ledelse og samiske perspektiver ligger til grunn i alle kunnskapsområder

Undervisnings- og læringsformer

Det er forventet at studentene arbeider med emnet på ulike måter, både selvstendig og i profesjonsteam. Organiseringen av emnet vil bestå av forelesninger i større og mindre grupper, arbeid i profesjonsteam og seminargrupper.
Andre grunnleggende og studentaktive arbeidsformer i emnet er: selvstudier, prosjektarbeid, pedagogisk dokumentasjon og praksis.

Arbeidsomfang

Forventet studieinnsats i emnet er minimum 25 timer pr uke, i samlingsuker må det påregnes mer.

Praksis

25 dager praksis i barnehage sammen med kunnskapsområdet Natur, helse og bevegelse i en av HiØs partnerbarnehager.  5 av disse dagene skal knyttes til tema overgang barnehage-skole. 

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

1. Obligatorisk deltakelse i undervisning. Minimum 80 % tilstedeværelse.
   Ved tilstedeværelse under 70 % må hele emnet tas på nytt neste studieår.
2. Praksis: Gjennomført og bestått praksis.
3. Individuell faglig tekst.
4. Faglig muntlig fremføring.
5. Prosjekt - Den offentlige barnehagedebatten. Gruppearbeid i profesjonsteam med innsending av innspill til en aktuell publiseringskanal etter godkjenning av faglærer.

Studenten vil få tilbakemelding fra faglærer om godkjent/ikke godkjent på arbeidskrav. Dersom arbeidskrav ikke godkjennes, vil studenten kun få én ny mulighet til å rette opp dette. Dette med unntak av arbeidskrav nr. 1.

Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Individuell skriftlig hjemmeeksamen over 3 dager.
Kandidaten skal levere en fagtekst på 6-8 sider. Litteraturliste og innholdsfortegnelse kommer i tillegg. Times New Roman. Font 12. Linjeavstand 1 1/2

Karakterregel: A-F.

Sensorordning

Intern og ekstern sensor.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres på følgende måte:

• midtveisevaluering
• underveisevaluering
• sluttevaluering

Resultatene behandles av:

• trinnleder på trinnledermøte

• av studieleder på programutvalgsmøte

Litteratur

Litteraturen er sist oppdatert 25. juni 2018

Titler merket med * vil bli gjort tilgjengelige i Canvas.

Abrahamsen, G. (2015). Tilknytningsbaserte barnehager. Oslo: Universitetsforlaget (kapittel 4, side 103-171) (68 sider)

* Utvalgte artikler i Arneberg, P. Juell, E. og Mørk, O. (red) (2005). Samtalen i barnehagen. Oslo. Damm & Søn AS (33 sider)

• Briseid, L. G. (2005). Når samtalen svikter. I Arneberg, P. Juell, E. og Mørk, O. (red) (2005). Oslo. Damm & Søn AS

• Sigsgaard, E. (2005). Voksne bråkmakere i barnehagen. I Arneberg, P. Juell, E. og Mørk, O. (red) (2005). Oslo. Damm & Søn AS

• Steinsholt, K. og Øksnes, M (2005). Lekende samtaler ¿ som å ri på en storm. I Arneberg, P. Juell, E. og Mørk, O. (red) (2005). Oslo. Damm & Søn AS

* Utvalgte artikler i: Arnesen, A-L(red.)(2017). Inkludering, perspektiver i barnehagefaglige praksiser. 2. utgave. Oslo: Universitetsforlaget (60 sider)

• Allan, J. (2012) Å tenke nytt om inkludering. I A. L. (red.) Inkludering. Perspektiver i barnehagefaglige praksiser (s. 228-243). Oslo: Universitetsforlaget.

• Arnesen, A., L., Kolle, T. og Solli, K-A (2012). De problematiske kategoriene i institusjonelle sammenhenger. I A. L. (red.) Inkludering. Perspektiver i barnehagefaglige praksiser (s. 79 - 98). Oslo: Universitetsforlaget.

• Ulla, B. (2012). Kroppens kraft. Kropp som del av inkludering og profesjonsutøvelse i barnehagen. I A. L. (red.) Inkludering. Perspektiver i barnehagefaglige praksiser (s. 129-146). Oslo: Universitetsforlaget.

Bae, Berit (2018). Politikk, lek og læring. Barnehageliv fra mange kanter. Bergen: Fagbokforlaget (200 sider)

Biesta, G.J.J. Utdanningens vidunderlige risiko. Bergen: Fagbokforlaget (Kap 1, 2, 4, 6, 70 sider)

* Utvalgte artikler i Glaser, V., Størksen, I., Drugli, M. B. (2018) Utvikling, lek og læring i barnehagen. Forskning og praksis. 2. utgave. Bergen: Fagbokforlaget (41 sider)

• Emilsen, K. Å se og handle ¿ når barn utsettes for omsorgssvikt. i Glaser, V., Størksen, I., Drugli, M. B. (2018) Utvikling, lek og læring i barnehagen. Forskning og praksis. 2. utgave. Bergen: Fagbokforlaget (15 s.)

• Rimehaug, T. Tidlig innsats og tverrfaglig samarbeid for barn i risikosonen. i Glaser, V., Størksen, I., Drugli, M. B. (2018) Utvikling, lek og læring i barnehagen. Forskning og praksis. 2. utgave. Bergen: Fagbokforlaget (11 s.)

• Lyngseth, E.J. Forebyggende muligheter i barnehagen gjennom kartlegging og tidlig innsats. i Glaser, V., Størksen, I., Drugli, M. B. (2018) Utvikling, lek og læring i barnehagen. Forskning og praksis. 2. utgave. Bergen: Fagbokforlaget (15 s.)

* Diderichsen, A. og Thyssen, S. (1991). Omsorg og udvikling. København: Danmarks pædagogiske institut (kapittel 1, begrebet omsorg s. 7-21)

Emilsen, K. (red) (2015). Likestilling og likeverd i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget (utvalgte kapitler)

* Utvalgte artikler fra Gulpinar, T., Hernes, L., Winger, N. (red) (2016). Blikk fra barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget (40 sider)

• Myrstad, A. og Sverdrup, T. (2016). Første-fots-erfaringer gjennom vandring - de yngste barnas samspill med omgivelsene i barnehagen. i Gulpinar, T., Hernes, L., Winger, N. (red) (2016). Blikk fra barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget (40 sider)

• Aslanian, T., K. (2015). Du er også mammaen min. perspektiver på kjærlighet i barnehagepedagogisk praksis. I Gulpinar, T., Hernes, L., Winger, N. (red) (2016). Blikk fra barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget (40 sider)

• Ilje-Lien, J. (2015). Et nødvendig fremtredelsesrom for kroppslige møter. I Gulpinar, T., Hernes, L., Winger, N. (red) (2016). Blikk fra barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget (40 sider)

Hammer, S. (2017). Foucault og den norske barnehagen. Introdukson til Michel Foucaults analytiske univers. Bergen: Fagbokforlaget (kap 1, 2, 4, 5, 6, 7, 150 sider)

* Utvalgte kapitler i Haugen, S., Løkken, G. og Röthle, M (red) (2006). Småbarnspedagogikk. Fenomenologiske og estetiske tilnærminger. Oslo: Cappelen akademiske forlag

• Løkken, G. (2005). Toddleren som kroppssubjekt. i Haugen, S., Løkken, G. og Röthle, M (red) (2006). Småbarnspedagogikk. Fenomenologiske og estetiske tilnærminger. Oslo: Cappelen akademiske forlag(40 sider)

• Abrahamsen, G. (2005). En god start i barnehagen ¿ toleranse for avskjed i tårer og tid til det nødvendige. Röthle, M. (2005). i Haugen, S., Løkken, G. og Röthle, M (red) (2006). Småbarnspedagogikk. Fenomenologiske og estetiske tilnærminger. Oslo: Cappelen akademiske forlag

• Møte med de lekende barna. i Haugen, S., Løkken, G. og Röthle, M (red) (2006). Småbarnspedagogikk. Fenomenologiske og estetiske tilnærminger. Oslo: Cappelen akademiske forlag

Hennum, B. A. og Østrem, S.(2016). Barnehagelæreren som profesjonsutøver. Cappelen Damm Akademisk (kap 1-5, 100 sider)

Johannesen, N. (2016). Barnehagen som utdanningsarena? (side 133-148) I N. Sandvik (red). Småbarnspedagogikkens komplekse komposisjoner. Læring møter filosofi. Bergen: Fagbokforlaget(15 sider)

Kolle, T., Larsen, A.S. & Ulla, B. (2017). Pedagogisk dokumentasjon. Inspirasjon til bevegelige praksiser. 2. utgave Bergen: Fagbokforlaget (kapittel 5,6,7,8,9 og 10) (77 sider)

Pettersvold, M. og Østrem, S. (2012). Mestrer, mestrer ikke. Oslo: Res publica (utvalgte kapitler)

Schibbye, A.-L. og Løvlie, E. (2017) Du og barnet. Om å skape gode relasjoner med barn. Oslo: Universitetsforlaget (utvalgte kapitler, 100 sider)

Wolf, K. D. og Svenning, S., B. (red) (2018). Perspektiver på barns medvirkning i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget (utvalgte artikler, 100 sider)

Säljö, R. (2001). Læring i praksis. Et sosiokulturelt perspektiv. Oslo: Cappelen akademiske forlag (kap 1, 2, 4, 5, 100 sider)

* Storjord, M.H., Hætta, A.K.S & Eira, A.M.J. (2016). Samisk barnekultur. Kulturarbeid i samiske barnehager: formidling, lek, tradisjonsfornyelse. I H. Jæger & J.K. Togersen (Red.) Barnekultur (s. 89-106). Oslo: Cappelen Akademisk (18 sider)

Tholin, K.R. (2013). Omsorg i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget (kapittel 1, 5, 6 og 7. 50 sider)

* Ulla, B. (2011). Omsorgens omfattende områder ¿ kritiske refleksjoner om omsorg i barnehagen. I A.M. Otterstad & J. Rhedding-Jones (red.) Barnehagepedagogiske diskurser (s. 70-85). Oslo: Universitetsforlaget.(15 sider)

Øksnes, M. (2010). Lekens flertydighet. Om barns lek i en institusjonalisert barndom. Oslo: Cappelen Damm (Kapittel 1, 2, 3, 4, 7 og 8, 100 sider)