LUNOR10210 Grammatikk, tekstteori og skriveopplæring (5-10) (Vår 2017)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i valfaget Norsk for grunnskolelærarutdanning 5 -10 (60 studiepoeng).

Undervisningssemester

2. semester (vår) i Grunnskolelærarutdanninga 5-10 (240 studiepoeng).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap
Studenten
- har brei kunnskap om relevante teoriar om skriving og skriveopplæring
- har kunnskap om dei ulike funksjonane skriving kan ha for elevars utvikling og læring
- har kunnskap om skrivestrategiar
- har brei kunnskap om språket som system og språket i bruk
- har innsikt i språkutvikling hos barn og unge som allereie har tileigna seg grunnleggande lese- og skriveferdigheiter
- har brei innsikt i korleis elevar på ungdomssteget kan vidareutvikle skriveferdigheitene sine
- har kunnskap om gjeldande normering av bokmål og nynorsk

Ferdigheiter
Studenten
- kan leggje til rette for at elevane får skrive sakprega tekstar og fiksjonstekstar av ulikt slag
- kan vurdere og bruke relevante undervisningsmetodar i skriveopplæring og skriftforming frå 5. til 10. trinn, både for elevar som skriv på bokmål og elevar som skriv på nynorsk
- kan bruke språk- og tekstkunnskap i arbeid med analyse, respons og vurdering av skriftlege elevtekstar for å fremje læring
- kan rettleie elevar i ulike former for skriftleg argumentasjon
- kan setje i gang, rettleie og vurdere skriftleg og samansett tekstproduksjon hos elevar på ungdomssteget og grunngi karakterane ein set
- kan nytte retorisk kunnskap i arbeid med skriftlege tekstar
- kan kartleggje og vurdere lese- og skriveferdigheiter, setje i verk relevante tiltak for tilpassa opplæring og oppdage lese- og skrivevanskar
- kan leggje til rette for og stimulere elevar til variert munnleg bruk av språket
- kan bruke læreplanen i faget til å formulere mål for norskopplæringa og relevante kriterium for vurdering

Generell kompetanse
Studenten
- er sikker munnleg språkbrukar og stø i skriftleg bokmål og nynorsk
- kan formidle norskfaglege innsikter og tilpasse form og innhald til ulike målgrupper
- kan arbeide med språk og tekst i fleirkulturelle klassemiljø og utvikle ei kulturforståing som tar den fleirkulturelle røynda på alvor
- kan nytte fagleg kunnskap til kritisk og konstruktivt refleksjon
- kan arbeide sjølvstendig, og saman med andre, med elevars læring og utvikling i faget og på tvers av fag
- kan leggje til rette for at arbeidet med språk og litteratur kan styrke identiteten til elevane og oppmode dei til aktiv deltaking i det offentlege liv

Innhold

Norsk 102 er konsentrert om fem fagområde:

- Skriveopplæring og arbeid med elevtekster med vekt på 5.-10. trinn
- Språket som system
- Språkutvikling
- Språknormering, bokmål og nynorsk

Det vil bli arbeidd både teoretisk og skoleretta med alle tema, i samsvar med måla for læringsutbyte. Sentrale områder integrert i emnet er grunnleggende ferdigheter, tilpasset opplæring, vurdering, flerkulturelle og samiske perspektiver.

Det vil også bli lagt vekt på at studentane skal utvikle eigen kompetanse i både skriftlege og munnlege sjangrar.

Undervisnings- og læringsformer

Studentane skal møte varierte arbeidsformer. Tilnærminga til stoffet skjer i hovudsak gjennom forelesingar, arbeid i grupper og individuelt arbeid. Undervisninga bygger på oppdatert forskningsbaser kunnskap. I lærarutdanninga speler dessutan praksisperiodane ei viktig rolle, og samarbeid med praksisskolane opnar for verdifull fagleg og didaktisk refleksjon knytt til både kunnskapsmål, ferdigheitsmål og generell kompetanse i norskfaget. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi skal også gå inn som ein sentral del av norskstudiet. IKT blir brukt som ein reiskap for læring, rettleiing, samarbeid og dokumentasjon. Norskfaget samarbeider dessutan med høgskolebiblioteket om emne som litteratursøk, referanseteknikk og akademisk skriving.

Arbeidsomfang

Forventet studieinnsats i emnet er beregnet til minst 20 timer pr uke inkludert undervisning.

Praksis

Praksis er integrert i emnet. Erfaringer fra praksis vil bli brukt i arbeidet med norskfaget. Se nærmere informasjon om praksisopplæringa i Plan for praksis for Grunnskolelærerutdanningen 5-10.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

Mappeoppgåver
Det er fire arbeidskrav som studentane må få godkjent før dei kan framstille seg til eksamen. Arbeidskrava må leverast til fastsett tid.

Studentane får i løpet av semesteret oppgåver av fagleg og didaktisk karakter knytt til emna som det blir arbeidd med. Dei skriftlege arbeida skal lagrast digitalt i ei arbeidsmappe. Begge målformer skal vere representert i mappa, kvar med om lag 50 % av tekstmengda. Tilbakemelding på desse arbeida vil dels vere frå faglærarar og dels frå andre studentar, og nokre av arbeida skal dessutan vurderast av studenten sjølv, f.eks. i form av refleksjonslogg.

Eksamen

Skriftleg eksamen, 8 timar
Målform: nynorsk.
Hjelpemiddel: Ordbok/ordliste og Kunnskapsløftet.

Det blir nytta bokstavkarakter A-F, der A er beste og E dårlegaste beståtte karakter. Karakteren F betyr ikkje bestått.

Vurderinga blir gjort av ein intern og ein ekstern sensor.

Evaluering av emnet

Fagansvarlig har ansvar for at det blir gjennomført evaluering av emnet (EVA3). Dette vil skje gjennom ei sluttvurdering i form av eit spørjeskjema, som kan bli supplert med munnlege tilbakemeldingar frå studentane.

Litteratur

Litteraturlisten er sist oppdatert 1. desember 2016.

Bøker:
Iversen, Morten & Otnes, Hildegunn (2016): Å lære å skrive. Tekstkompetanse i norskfagets skriveopplæring. Oslo: Universitetsforlaget (246 s.)

Kinn, Torodd & Kulbrandstad, Lars Anders (2016): Språkets mønstre: norsk språklære med øvingsoppgaver, 4. utg. Oslo: Universitetsforlaget.

 

Artiklar og kapittel:
Artiklar og kapittel merkte med K blir lagt i kompendium

Andreassen, Rune og Jansson, Benthe Kolberg (2014): Lese- og skrivevansker. I Jansson, Benthe Kolberg og Traavik, Hilde (red.). Norskboka 2. Norsk for grunnskolelæreutdanning 1-7. Oslo, Universitetsforlaget ISBN 978-82-15-02104-1 K

Berge, Kjell Lars (2014): Å kunne uttrykke seg skriftlig. I Stray, Janicke Heldal og Wittek, Line (red.). Pedagogikk – en grunnbok. Oslo, Cappelen Damm Akademisk ISBN 978-82-02-41424-5 K

Bueie, Agnete. (2014). «Jeg synes det er ett fett om det er ‘klarte’ eller ‘hadde’.» Om elevers forståelse og reaksjon på lærers tekstrespons i norskfaget. I Skaftun, A., Uppstad, P.H. og Aasen, A.J. (red.). Skriv! Les! Artikler fra den andre nordiske konferansen om skriving, lesing og literacy. Bergen: Fagbokforlaget, s.109-131 (22 sider) K

Dysthe, Olga og Frøydis Hertzberg (2009): Den nyttige tekstresponsen – hva sier nyere forsking? I Haugaløkken, Ove Kristian m.fl. (red.): Tekstvurdering som didaktisk utfordring. Oslo: Universitetsforlaget ISBN 978-82-15-01419-7(8 s.) K

Evensen, Lars Sigfred (2010): En gyldig vurdering av elevers skrivekompetanse? I Smidt, J., Folkvord, I. og Aasen, A.J. (red.). Rammer for skriving. Om skriveutvikling i skole og yrkesliv. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. (18 s.) Kan også lesast her: http://www.skrivesenteret.no/ressurser/en-gyldig-vurdering-av-elevers-skrivekompetanse/

Hertzberg, Frøydis (2014): Grammatikk i skolen – klart for en omkamp? I Bedre skole nr. 2, s. 80-83 Tilgjengeleg frå http://www.utdanningsforbundet.no/upload/Tidsskrifter/Bedre%20Skole/BS_2_2014/UTD-BedreSkole-0214-WEB_Hertzberg.pdf

Hertzberg, Frøydis (2008): Grammatikk? I Nergård, Mette Elisabeth og Ingebjørg Tonne (red.): Språkdidaktikk for norsklærere. Oslo: Universitetsforlaget ISBN 978-82-15-01307-7 (10 s.) K

Hertzberg, Frøydis (2008): Sjangerskriving i ungdomsskolen: Fortelling er ikke nok. I Bjar, Louise (red.): Det er språket som bestemmer! Læring og språkutvikling i grunnskolen. Bergen: Fagbokforlaget/Landslaget for norskundervisning ISBN 978-82-450-0615-5 (18 s.) K

Jansson, Benthe Kolberg (2013): Språknormering. I Traavik, Hilde og Jansson, Benthe Kolberg (red.): Norskboka 1. Oslo: Universitetsforlaget ISBN 978-82-15-02104-1 K

Løvland, Anne. 2007. Kva kjenneteiknar ein samansett tekst? I: På mange måtar. Samansette tekstar i skolen. Bergen: LNU: Fagbokforlaget. ISBN: 978-82-450-0584-4 K

Skjelbred, Dagrun (2010): Fra Fadervår til Facebook. Skolens lese- og skriveopplæring i et historisk perspektiv. Kap. 4: Skriveopplæring. Bergen: LNU/Fagbokforlaget (40 s.) ISBN 978-82-450-0960-6 K

Solheim, Randi, Ann Sylvi Larsen og Anne Charlotte Torvatn (2010): ”Skrivekulturar på mellomtrinnet – tre døme”. I Smidt, Jon (red.): Skriving i alle fag – innsyn og utspill. Trondheim: Tapir akademiske forlag (27 s.) ISBN 978-82-519-2686-7 K

Solheim, Randi og Matre, Synnøve (2014): Forventninger om skrivekompetanse. Perspektiver på skriving, skriveopplæring og vurdering i «Normprosjektet». I Viden om Læsning (15), s. 76-89 (13 sider). Tilgjengelig frå: http://norm.skrivesenteret.no/wp-content/uploads/2014/03/videnom_15_8.pdf

Traavik, Hilde (2009): Grunnleggende ferdigheter: Hvorfor er de så viktige? I Traavik m.fl. (red.): Grunnleggende ferdigheter i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget (11 s.) ISBN 978-82-150-1388-6 K

Aasen, Arne Johannes og Trygve Kvithyld (2012) : Å skrive, det er å omskrive – funksjonell respons for å utvikle elevenes revisjonskompetanse. I Bedre skole nr. 1, s. 24-29 Kan også lesast her: http://www.utdanningsforbundet.no/upload/Tidsskrifter/Bedre%20Skole/BS_nr_1_11/BS_1-12/UTD-BedreSkole-0112-WEB_Kvithyld_Aasen.pdf

Læreplanen i norsk og andre relevante offentlege dokument:
Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Kan lesast her: http://www.lovdata.no/all/nl-19980717-061.html

Forskrift til opplæringslova. Kan lesast her: http://www.lovdata.no/for/sf/kd/kd-20060623-0724.html

Læreplan i norsk. Kan lesast her: http://www.udir.no/kl06/NOR1-05/

Utdanningsdirektoratet (2014): Vurderingsrettleiingar og eksamensoppgåver: https://pgsf.udir.no/dokumentlager/EksamensOppgaver.aspx?proveType=EG  Passord til eksempeloppgåver vil bli oppgitt av forelesar

Elevtekster
Eit utval elevtekster vil bli delt ut på forelesingane