LUMBP40316 Profesjon og profesjonsetikk (Høst 2017)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Masterstudium i barnehagepedagogikk og småbarnsvitenskap (0-3 år).

Undervisningssemester

Emnet undervises i 3. semester (høst).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap
Etter gjennomført emne har kandidaten kunnskap om:

• samfunnsmessige juridiske og profesjonsetiske rammer relatert til barns rett til medvirkning
• motstandsetiske problemstillinger
• profesjonsetiske problemstillinger spesielt knyttet til pedagogisk arbeid med barn under tre år
• etiske praksiser basert på en lyttende pedagogikk
• sentrale teorier knyttet til profesjon og profesjonsutøvelse
• ulike perspektiver på sammenhenger og forvaltning av profesjon og samfunnsmandat

Ferdigheter
Etter gjennomført emne kan kandidaten:

• drøfte profesjonsutøvelse ut fra ulike etiske og politiske tilnærminger
• formulere og vurdere etiske spørsmål og dilemmaer knyttet til profesjonsutøvelse relatert til barn under tre år
• analysere og problematiskere profesjonsetiske dilemmaer

Generell kompetanse
Etter gjennomført emne kan kandidaten:

• vurdere og håndtere relevante profesjonsetiske dilemmaer
• kommunisere skriftlig og muntlig om etiske problemstillinger, analysere og konkludere innenfor profesjonsetikk

Innhold

Emnet har følgende tema:

• samfunnets rammer, aktuelle læreplaner, styringsdokument og ulike didaktiske perspektiver relatert til barns rett til medvirkning
• teoretiske perspektiver på profesjon, institusjon og samfunn
• lyttende pedagogikk: Dilemmaer og problematikker
• profesjon, makt og posisjon
• teoretiske perspektiver på profesjonsetikk

Undervisnings- og læringsformer

Emnet gjennomføres med fire samlinger á tre dager hver, innenfor rammen kl. 08.00 - 16.00. I tillegg arrangeres Småbarnsvitenskapelig forum to ganger pr semester, på ettermiddag/kveld i forbindelse med to av samlingene totalt i semesteret.

I emnet legges det i stor grad opp til undersøkende og problembaserte læringsformer, med forelesninger/etterlesninger, gruppearbeid/workshop, selvstudium, ett masterseminar, ett småbarnsvitenskapelig forum og individuell veiledning. Digitale læringsplattformer benyttes til kommunikasjon mellom samlingene, studentene imellom og mellom studenter og lærere.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Studentene skal levere en individuell tekst knyttet til et gitt tema innen Profesjon og profesjonsetikk. Omfang: ca. 800 ord.
• Det er krav om minimum 80 % deltakelse på samling/forum

Arbeidskravene må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Individuell muntlig eksamen.
Eksamen gjennomføres som en samtale på ca. 30 minutter.

Det gis gradert karakter der karakterskalaen A-F benyttes.
Intern og ekstern sensur.

Evaluering av emnet

Studentene evaluerer emnet muntlig ved hver studiesamling. Ved emnets slutt leverer studentene en skriftlig evaluering.

Litteratur

Litteraturlisten er sist oppdatert 1. august 2017. Det kan komme endringer før semesterstart.

Andersen, C. E. (2016). Ungrounding Earth: An Ontological Take on Professionalism and Race in Early Childhood Education and Care. I Reinertsen, A.B (red.) Becoming Earth. A Post Human Turn in Educational Discourse Collapsing Nature/Culture Divides. Rotterdam: Sense Publishers. pp. 123- 137.

Biesta, G. (2010). The logic of emancipation: the methodology of Rancière. I Educational Theory. Vol. 60 no.1 [20 sider].

Biesta, G. (2007). Why “what works” won’t work: Evidence-based practice and the democratic deficit of educational research. Educational Theory, 57 (1), 1-22.

Dahlberg, G. & Moss, P. (2005). Ethics and Politics in Early Childhood Education. London and New York: RoutledgeFalmer.

Eik, L.T.; Steinnes, G.S.; Ødegård, E. (2015). Barnehagelæreres profesjonslæring. Bergen: Fagbokforlaget.

Hennum, B.A og Østrem, S. (2016). Barnehagelæreren som profesjonsutøver. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Johannesen, N. (2013). Overflowing Every Idea of Age. Very Young Children as Eduactors. I: Studies in Philosophy and Education (285-296).

Johannesen, N. (2013). Tvil som drivkraft. I: Nordisk barnehageforskning. Vol. 7/2013.

Larsen, A. S. (2015). Forstyrrelsers paradoksale kraft. En studie av hvordan forstyrrelser kan virke produktivt i pedagogisk arbeid i barnehagen. Doktoravhandling. Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet, Fakultet for |samfunnsvitenskap og teknologiledelse, Norsk senter for barneforskning, NTNU, 2015:151. Trondheim: NTNU Grafisk senter (– kap. 4 Metodologi og empiri)

Larsen, A.S. (2017). Oppdagelser og nye begynnelser – å se det vanlige med stadig nye blikk. I Jensen, M. S.; Karlsen, T. & G. Luthen. (red.) Veiledning og oppdagelse. Oslo: Gyldendal Akademisk s. 15-28.

Molander, A. & L.I. Terum. (2008) Profesjonsstudier. Oslo: Universitetsforlaget. Kap: 3 og 11.

Moss, P. (2016). Why can´t we get beyond quality? Contemporary Issues in Early Childhood. 1-8

Pettersen, K-S. & Simonsen, E. (2010). Anerkjennelse og profesjon. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag.

Sandvik, N. (2014). Når gode intensjoner spenner bein på seg selv. I G. Afdal, Å. Röthing, E. Schjetne (red.): Empirisk etikk i pedagogiske praksiser: Artikulasjon, forstyrrelse, ekspansjon. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Sandvik, N. (2012). Re-thinking the idea/ideal of control: considering de/stabilizing intensities. Contemporary Issues in Early Childhood. 13 (2). (200- 209).

Schjetne, E.; Afdal, H. W.; Anker, T., Johannesen, N., Afdal, G. (2016). Empirical moral philosophy and teacher education. Ethics and Education 2016; Volum 11.(1) s. 29-41 HIOF MF.

Solbrekke, T. D. & Østrem, S. (2012). Profesjonsutøvelse mellom profesjonelt ansvar og regnskapsplikt. Nordic Studies in Education, volum 31, (206-221).

Sugrue, C. & Solbrekke, T. D. (2011). Professional Responsibility. New horizons of praxis. London-New York: Routledge. kap. 1, 2, 4, 9.

Ulla, B. (2015). Arrangement av kropp, kraft og kunnskap; Ein studie av profesjonsutøvinga til barnehagelæraren. Avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.). Det utdanningsvitenskaplige fakultet. Universitetet i Oslo [- kap. 4.0 Metodologiske tilnærmingar].