LBPEL213 Den lærende elev i skole og samfunn (1-7) (Høst 2017–Vår 2018)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Emnet inngår i fagområdet Pedagogikk og elevkunnskap, forkortet PEL. Emnet er obligatorisk i Grunnskolelærerutdanning 1. - 7. trinn (240 studiepoeng).

Undervisningssemester

3. og 4. semester (høst og vår). Undervisning og vurdering vektlegges sterkest i vårsemesteret.

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap
Studenten

• har kunnskap om mangfoldet i familieformer, barns og unges oppvekst, utvikling og læring i ulike sosiale, språklige, religiøse og kulturelle kontekster.
• har kunnskap om hvilke utfordringer og muligheter skolen står overfor når det gjelder elever med særskilte behov for tilrettelagt opplæring
• har kunnskap om elever med flerkulturell og flerspråklig bakgrunn
• har kunnskap om barnet som skolebegynner og om barns språk- og begrepsutvikling som grunnlag for utvikling av grunnleggende ferdigheter
• har kunnskap om variasjoner i kjønnsidentitet og likheter og forskjeller i gutter og jenters oppvekstbetingelser
• har kunnskap om barn i sorg og krise, overgrep mot barn, vold i nære relasjoner og andre vanskelige livssituasjoner som barn kan komme i
• har kunnskap om hvordan konflikter og mobbing kan forebygges og håndteres
• har kunnskap om medias påvirkning av barn og ungdom og om barn og unges aktive deltakelse i ulike mediesamfunn
• har kunnskap om grunnleggende ferdigheter som basis for elevenes utvikling av læringsstrategier og metakognitiv forståelse
• har kunnskap om innholdet i og begrunnelsene for de sentrale nasjonale og internasjonale reguleringene som gjelder elever og deres rettigheter

Ferdigheter
Studenten

• kan formidle og anvende kunnskaper om barn og unges utvikling og analysere de pedagogiske konsekvensene dette kan ha for arbeidet i skolen
• kan legge til rette for elevenes læring med utgangspunkt i kunnskap om elevrelasjoner, kommunikasjon, samhandling og gruppeprosesser, og estetiske kunnskapsprosesser
• kan analysere elevenes læringsstrategier og læringsutbytte ved hjelp av ulike vurderingsformer og kartleggingsmetoder og trekke konsekvenser for arbeidet med læringen
• kan bidra til at alle elever får utvikle sine grunnleggende ferdigheter for å gjøre dem i stand til å møtes skolens og samfunnets utfordringer.
• kan gjennomføre læringsrettet tilbakemelding
• kan vurdere elevenes måloppnåelse.
• kan analysere populærkulturelle medieuttrykk og knytte dette opp til barn og unges identitetskonstruksjon
• kan nyttiggjøre flerkulturell kompetanse i samarbeid med andre.

Generell kompetanse
Studenten

• har forståelse for skolens og samfunnets mangfold og den betydningen det har for elevenes læring
• kan på et reflektert og faglig grunnlag etablere og være i dialog med elevene og deres foresatte om elevenes faglige, personlige og sosiale læring og utvikling

Innhold

Emnet er bygd opp rundt temaene samfunn, sosialisering, grunnleggende ferdigheter, læring, didaktikk, ledelse, etikk og vitenskapelig forskningsmetode. Hovedfokuset er tilpasset opplæring og tilrettelegging av læringsprosesser for enkeltelever innenfor et stort elevmangfold der hver enkelt elev med sine unike personlige, sosiale og kulturelle forutsetninger for læring, er en del av skolens fellesskap.

Sosialisering og samfunn: Barn og unges oppvekst og utvikling i et flerkulturelt samfunn, sosialiseringsprosesser, barne- og ungdomskultur, elevrelasjoner, kjønnsidentitet, kropp, psykisk helse, barn i vanskelige livssituasjoner og sosiale medier, samarbeid og håndtering av mobbing og konflikter i skolen.

Læring: Forutsetninger for læring knyttet til mangfold, flerkulturelle og samiske perspektiv, variasjon og inkludering, og estetiske kunnskapsprosesser.

Didaktikk: Læren om planlegging, tilrettelegging, varierte arbeidsmåter, gjennomføring og vurdering av undervisning for en skole preget av mangfold.

Ledelse: Kommunikasjon/dialog, klasseledelse og ledelse av læringsarbeid.

Etikk: Etiske dilemmaer knyttet til barn og unge i vanskelige livssituasjoner, barn og unges mentale helse samt barn og unges rettigheter.

Vitenskapelig forskningsmetode: Akademisk skriving, intervju som metode og forståelse av forskningens betydning for praksisfeltet.

Undervisnings- og læringsformer

Pedagogikk og elevkunnskap er det overordnede profesjonsfaget i lærerutdanningen der lærestoffet bygger på anerkjent forskningsbasert kunnskap.

For at studentene skal få trening i arbeidsmåter de vil trenge i læreryrket samt utvikle profesjonsidentitet, blir det lagt vekt på aktiviteter og undervisningsformer som krever ferdigheter i å lede, formidle, kommunisere, leke, samarbeide, samt veilede og vurdere medstudenter. Selvvurdering og selvrefleksjon vektlegges også.
Undervisningen bygger på oppdatert forskningsbasert kunnskap.

Emnet er lagt opp med varierte arbeidsformer som forelesninger, profesjonsdager, gruppearbeid, seminarer, ulike tekstproduksjoner og selvstudium. Arbeidsmåtene skal fremme evnen til analyse, drøfting og refleksjon og styrking av profesjonen. Studentene medvirker i planlegging og utarbeiding av evalueringskriterier knyttet til arbeidskrav.

Læringsprosessene på profesjonsdagene er først og fremst drevet av studentenes deltakelse og aktivitet. Profesjonsdagene er flerfaglige og skal legge til rette for refleksjon og dialog.

Studentene medvirker i planlegging og utarbeiding av evalueringskriterier knyttet til arbeidskrav.

Utdanningen skal bevisstgjøre studentene på digitale mediers muligheter og begrensninger.

Det er studentens ansvar å tilegne seg innholdet i litteratur og undervisning som grunnlag for å nå emnets læringsutbytte. Ikke alle temaer innen emnet kan behandles i forelesninger eller seminar.

Arbeidsomfang

Forventet studieinnsats i emnet i vårsemesteret er beregnet til minst 20 timer pr uke inkludert undervisning.

Praksis

Praksis gjennomføres i to perioder på tre uker i høst- og vårsemesteret. Erfaringer fra praksis, for- og etterarbeid av praksis står sentralt i undervisningen.

I praksis skal det skrives en læringslogg. Denne loggen skal danne grunnlag for en praksisrapport etter hver periode der studenten reflekterer over egen utvikling av lærerprofesjonalitet. Det gis ikke individuell tilbakemelding på praksisrapportene for hvert semester. I det femte semesteret i utdanningen skal rapportene fra de foregående praksisperiodene brukes i et arbeidskrav knyttet til den enkeltes profesjonsutvikling, veiledning og skolen som lærende organisasjoner. Det vil da bli gitt tilbakemeldinger fra både medstudenter og lærer. 

Tid for praksisperioder og frist for praksisrapportering framgår av semesterplanen. Se også egen plan for praksisopplæringen

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

1. Minimum 80 % deltakelse på undervisning inkludert profesjonsdager.
2. Praksisrapportering (høst og vår)
3. Kunnskapsprøve med spørsmål fra temaer i emnet. spørsmålene skal besvares individuelt, uten hjelpemidler
4. Basisgruppa skal sammen foreta et intervju på grunnlag av en felles problemstilling. Problemstillingen skal knyttes til sosialisering eller læring i en skole preget av mangfold. Refleksjoner rundt intervju som metode er eget punkt i praksisrapporten. Arbeidskravet knyttes til praksis i første semester (høst).
5.  Basisgruppa skal gjennomføre et arbeid knyttet til mangfold, identitet og ledelse av skapende kunnskapsprosesser med fokus på kropp i rom (KROM). Refleksjoner rundt gjennomføringen av KROM er et eget punkt i praksisrapporten. Arbeidskravet knyttes til praksis i vårsemesteret (4.semester).
6. Delta i prosessorientert arbeid med individuell fagtekst som tar utgangspunkt i sentrale tema innen PEL 102. Fagteksten skal være på 4000 ord (vår)
   a. Levere problemstilling til forskningsarbeid i praksis
   b. Gjennomføre intervju ved praksisskolen
   c. Levere førsteutkast til fagtekst
   d. Delta i responsgruppe
   e. Teksten skal leveres til angitt tid

Arbeidskrav skal leveres til fastsatte frister og må være godkjent av faglærer før kandidaten kan fremstille seg til eksamen.

Tilbakemelding underveis:
Studentene får tilbakemelding på sin faglige utvikling underveis i pedagogikkemnet. Denne tilbakemeldingen er knyttet til arbeidskrav. Tilbakemeldingen kan gis felles for alle studenter på trinnet, som veiledning i basisgrupper, av faglærer, av studenter i egne tilbakemeldingsgrupper og av andre fagpersoner involvert i studiet. Tilbakemelding kan også gis skriftlig.

Eksamen

Individuell skriftlig fagtekst med et omfang på ca 4000 ord (se arbeidskrav 5).

Karakterregel: A-F.
Intern og ekstern sensor.

Evaluering av emnet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er vi avhengig av studentenes tilbakemeldinger og at du deltar i evaluering av studiene.

Det enkelte fagmiljø har ansvar for å etablere faste og allment kjente evalueringsrutiner på emnenivå (EVA3).

Litteratur

Litteraturlisten er sist oppdatert 1. desember 2017.

* Finnes i kompendium for PEL102 1-7 og 5-10, 2018

Alberti-Espenes, J. (2012). Krenkelse i skolen - mobbingens bakteppe. Oslo: Gyldendal. Kap. 1, 2, 3, 4, 5 og 7 (145 s.).

Arnesen, A.L. (2004). Kommunikasjon - mer enn ord. I P. Arneberg, J.H. Kjærre & B. Overland (Red.) Samtalen i skolen. Oslo: Damm forlag. (18 s.)*

Baltzersen, R. K. (2009). Den digitale lærergjerningen. I R. Svanberg & H. P. Wille (Red.) La stå! Læring - på veien mot den profesjonelle lærer. Oslo: Gyldendal akademiske forlag. (Kapittel 5) (s.133-161). (28 s.)*

Baltzersen, R. K. (2017). (Red.) Digital oppvekst. Pressbooks (e-bok) (20 s.)
https://digitaloppvekst.pressbooks.com/

Bugge, R., G. (2008). Når krisen rammer barn og unge. Kristiansand: Høgskoleforlaget. (116 s.)

Buli-Holmberg, J.& Ekeberg T.R. (2009). Likeverdig og tilpasset opplæring i en skole for alle. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 3, 5, 6,11, 12, (99 s.)

Bø, A-K. & Hovdenak, S.S. (2011). Faglig og personlig støtte: Om betydningen av en god relasjon mellom lærer og elev sett fra elevens ståsted. Tidsskrift for ungdomsforskning. Nr. 1/11(16 s.)

Frønes, I. (2013). Sosialisering og kunnskapssamfunnet. I I. Frønes. Å forstå sosialisering. Oslo: Gyldendal akademisk. Kapittel 3: s.124-146. (20 s.)*

Helland, S. (2003). Er det samanheng mellom språkleg formuleringsevne og lese- og skrivevanskar? Nordisk tidsskrift for spesialpedagogikk (9 s.)

Idsøe, E., C. (2015). Tilpasset opplæring for elever med stort akademisk talent. I M. Bunting (red.) Tilpasset opplæring i forskning og praksis. (16s.)*

Imsen, G. (2014). Elevens verden. Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel 12: Identitet og Identitetsutvikling, s.361-390 (29 s.)*

Imsen, G. (2014). Elevens verden. Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel 14 Sosialisering i hjem og lokalmiljø, s.411-446 (35 s.)*

Jensen, R. & Leirvik, C. H. (2015). Elevsamtalen, læringsdialog og vurdering. Gyldendal Akademiske. (82 s.)

Kaland, N. (2008). Hva kan vi lære av å lytte til personer med en autismespektertilstand? Norsk pedagogisk tidsskrift. (10 s.)

Karlsen, T. & Spernes, K. (2009). Kommunikasjon og samspill – betydning for læring. I R. Svanberg & H.P. Wille (Red.): La stå! Læring – på veien mot den profesjonelle lærer. Oslo: Gyldendal Akademiske. (29 s.)

Lyster; S-A. H. (2012). Elever med lese- og skrivevansker. Hva vet vi? Hva gjør vi? Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (81 s.)

Maagerø, E., Krumsvik R.J., Torvanger, D. & Hoem T.F. (2011). Grunnleggende ferdigheter I: Postholm, Haug, Munthe, Krumsvik (red): Lærerarbeid 1-7 for elevens læring. Kristiansand: Høyskoleforlaget. (52 s.)

Nergård, V. (2011). Fler-foreldre-systemet i samisk barneoppdragelse. Norsk pedagogisk tidsskrift. Nr. 01 (9 s.)

Nielsen, H.B. (2014). Forskjeller i klassen- kjønn i kontekst. I H.B. Nielsen (Red): Forskjeller i klassen Nye perspektiver på kjønn, klasse og etnisitet i skolen. Oslo: Universitetsforlaget. (22 s.)*

Nærbøe, J. (2011). «I 8.klasse er du villig til å gå over lik» Unge jenters beskrivelse av aggresjon, trakassering og mobbing på internett. Tidsskrift for psykisk helsearbeid. Nr.01 (8 s)

Olsen, M. H. (2013). En inkluderende skole? Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kap. 4 (16 s.)*

Postholm, M-B., Haug, P., Munthe, E., Krumsvik, R-H. (Red.) 2011: Elevmangfold i skolen 1-7. Kristiansand: Høgskoleforlaget. (243 s.)

Postholm, M-B. & Jacobsen, D-I. (2011). Læreren med forskerblikk - Innføring i vitenskapelig metode for lærerstudenter. Kristiansand: Høgskoleforlaget. (Pensum 1. år)

Røthing, Å. (2011). «De norske har det mer i seg» kjønnslikestilling i skolen. Sosiologi i dag. Årgang 41, NR. 3-4 s. 67-87 (20 s.)

Samnøen, Ø. (2014). Mobbing på digitale arenaer. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
(71s.)

Solli, K. A. (2009). Elever som strever med skolearbeidet. I R. Svanberg & H.P. Wille (Red.) La stå! Læring – på veien mot den profesjonelle lærer. Oslo: Gyldendal Akademiske. (28 s)

Spernes, K. (2012). Den flerkulturelle skolen i bevegelse. Teoretiske og praktiske perspektiver. Oslo: Gyldendal. (230 s.)

Spernes, K. (2014). En anerkjennende skole? - Elever med innvandrerbakgrunn og deres skoleerfaringer. I: Afdal, G., Røthing, Å., Schjetne E. (Red.) Empirisk etikk i pedagogiske praksiser - Artikulasjon, forstyrrelse, ekspansjon. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (15 s.)*

Skaalvik, E. M. & Skaalvik, S. (2017). Elevenes selvverd. Et aspekt ved mental helse. I M. Uthus. Elevenes psykiske helse i skolen. Utdanning til å mestre egne liv. Oslo: Gyldendal akademisk. Kapittel 3: s.70-91. 6 (21 s.)*

Tranøy, J. (2007). Alternativer til ADHD og Ritalin. Tidsskrift for psykisk helsearbeid. Nr. 04 (10 s)

Veland, J. (2011). Klarer skolen å inkludere de sosialt sårbare elevene? I U.V. Midthassel, E. Bru, S. K. Ertesvåg, E. Roland (red.). Sosiale og emosjonelle vansker - barnehagens og skolens møte med sårbare barn og unge. Oslo: Universitetsforlaget. (20 s) *

Totalt antall sider: 1518

Anbefalt litteratur:
Kvale, S. (1997) Det kvalitative forskningsintervju. Oslo: Gyldendal (finnes som nettbok via BIBSYS)
Slette, Ø. (red.) 2015: Enkeltvedtak Saksbehandlingsregler ved elevsaker i skolen. Pedlex

Offentlige dokumenter og rapporter
Gávnos, samisk innhold i Kunnskapsløfte – et ressurshefte for lærere: http://www.udir.no/Lareplaner/Veiledninger-til-lareplaner/Revidert-2013/Samisk-innhold-pa-tvers-av-lareplaner-Gavnos/

Kunnskapsløftet, Ny Generell del og prinsipp for opplæringa: https://www.regjeringen.no/contentassets/37f2f7e1850046a0a3f676fd45851384/overordnet-del---verdier-og-prinsipper-for-grunnopplaringen.pdf

Kunnskapsløftet, Grunnleggende norsk for språklige minoriteter: http://www.udir.no/kl06/NOR7-01

Kunnskapsløftet, Morsmål for språklige minoriteter http://www.udir.no/kl06/NOR8-01
Kunnskapsløftet, Veiledning og kartleggingsverktøy for Grunnleggende norsk http://www.udir.no/Lareplaner/Veiledninger-til-lareplaner/Revidert-2013/Grunnleggende-norsk-for-spraklige-minoriteter/stottemateriell/

Likeverdig oppæring i praksis! (2007-2009) Strategi for bedre læring og større deltakelse av språklige minoriteter i barnehage, skole og utdanning http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/rapporter_planer/planer/2007/likeverdig-opplaring-i-praksis.html?id=450598

Meld. St. 20 (2012–2013) På rett vei - Kvalitet og mangfold i fellesskolen
http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2012-2013/meld-st-20-20122013.html?id=717308

Opplæringslova
http://www.lovdata.no/all/hl-19980717-061.html

Opplæringslova, forskrifter
http://www.lovdata.no/for/sf/kd/kd-20060623-0724.html

Rett til videregående opplæring for minoritetsspråklig ungdom: http://www.udir.no/Upload/Brosjyrer/5/veileder_regelverk_sprakmin.pdf?epslanguage=no

Temahefte; Om språklig og kulturelt mangfold (for barnehagen, men nyttig å kjenne til) http://www.regjeringen.no/upload/kilde/kd/red/2006/0107/ddd/pdfv/290160-temahefte_om_spraklig_og_kulturelt_mangfold.pdf

Temahefte; Om samisk kultur (for barnehagen, men nyttig å kjenne til) http://www.regjeringen.no/upload/kilde/kd/red/2006/0107/ddd/pdfv/300464-temahefte_om_samiske_barns_sprak_og_kultur.pdf

Redd barna. Hvordan står det til med barns rettigheter i Norge? Hva FNs barnekomite mener Norge bør gjøre for å oppfylle barns rettigheter.
http://docplayer.no/2824535-Hvordan-star-det-til-med-barns-rettigheter-i-norge-hva-fns-barnekomite-mener-norge-bor-gjore-for-a-oppfylle-barns-rettigheter.html

Ressurs for læreren
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 2010: Det magiske øyeblikket – Hvordan komme i kontakt med ungdom som sliter. Veiledningshefte og film fra barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet (kan bestilles uten kostnad) http://www.regjeringen.no/upload/BLD/Rapporter/2010/Veiledningshefte_Det_Magiske_oyeblikket.pdf