L-SAM10313 Historie, samfunnskunnskap og geografi fordypning 1 (Høst 2017)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Samfunnsfag, årsstudium.

Undervisningssemester

1. semester (høst).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om hendelser og forhold i samtida i lys av maktforhold og menneskers handlinger og valg i nær og fjern fortid
• har kunnskap om samspill og konflikt mellom naturgrunnlag og levekår
• har kunnskap om utviklingen i den globale verdensøkonomien og politiske, kulturelle, miljømessige og sosiale konsekvenser av denne utviklingen, også i et urfolksperspektiv
• har kunnskap om sosialisering og identitetsutvikling i ungdomsårene
• har kunnskap om vitenskapelige teorier og metoder i faget
• har kunnskap om relevant forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet
• har kunnskap om sentrale fagdidaktiske metoder og teorier

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende faglig kunnskap og resultat fra forsknings- og utviklingsarbeid
• kan arbeide selvstendig med faglige og fagdidaktiske spørsmål og analysere faglige problemstillinger ut fra fagområdets fakta og teorigrunnlag
• kan kritisk analysere samfunnsfaglige problemstillinger og stimulere til dette i opplæringen
• kan arbeide selvstendig med faglige spørsmål og analysere faglige problemstillinger ut fra fagområdets fakta og teorigrunnlag
• kan reflektere over og vise innsikt i historiske prosesser
• kan beherske og vurdere bruk av faglige hjelpemidler og uttrykksformer i samfunnsfag
• kan tilpasse undervisningen til enkelteleven ved å legge til rette for varierte og differensierte læringsaktiviteter
• kan bevisstgjøre elevene i valg av læringsstrategier
• kan ta i bruk og veilede elever i sentrale samfunnsfaglige metoder

Generell kompetanse

Studenten

• kan oppdatere seg faglig og reflektere over egen praksis
• kan kritisk reflektere over samfunnsfaglige problemstillinger
• kan arbeide selvstendig og sammen med andre for å identifisere, analysere og løse problemer knyttet til elevers læring og utvikling i samfunnsfaget
   

Innhold

Emnet omfatter temaer fra geografi, historie og samfunnskunnskap. Alle temaene omfatter fagdidaktiske aspekter.

Temaene er:

• Politikk og maktkanaler i Norge
• Sentrum og periferi i historisk, sosiologisk og geografisk perspektiv
• Regional utvikling i Norge og Norden i løpet av de siste tiårene
• Aspekter ved Europas politiske geografi

Undervisnings- og læringsformer

Emnet er organisert over to ukentlige økter. I tillegg to heldags ekskursjoner. Undervisningen bygger på forskningsbasert kunnskap. Læringsformene i emnet er:

- forelesninger
- faglig og didaktisk refleksjon
- metodiske øvelser/analyse
- aktiv bruk av IKT/medier
- ekskursjoner

Områdene grunnleggende ferdigheter, vurdering, tilpasset opplæring, flerkulturelle og samiske perspektiv belyses i de ulike temaene.

Arbeidsomfang

Det forutsettes at studentene tilegner seg nødvendige kunnskaper, ferdigheter og faglig innsikt ved selvstudium. Det er beregnet at studenter arbeider med lærestoffet i selvstudium 24 timer i uken, i tillegg til 16 undervisningstimer som er timeplanlagt. Til sammen 40 timer per uke. Studenten må ta aktivt ansvar for egen læring.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

Arbeidskravene må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen.

- Fagartikkel
- Refleksjonsnotat knyttet til emnet

Fagartikkel og refleksjonsnotat belyser deler av grunnleggende ferdigheter, vurdering, tilpasset opplæring, flerkulturelle og samiske perspektiv som er knyttet til de ulike temaene.

Eksamen

Individuell muntlig eksamen. 
Varighet ca 30 minutter.

Ingen hjelpemidler tillatt.

Karakterregel: A-F.

Interne og eksterne sensorer.

Evaluering av emnet

Emneansvarlig har ansvar for at studentene gjennomfører en emneevaluering (EVA3). Resultatene behandles av lærerne i emnet i samarbeid med studieleder. Tilbakemeldinger gis studentene i et møte.

Litteratur

Litteraturliste oppdatert 21. september 2017.

Bjørnsen, Hild-Marte og Steinar Johansen: Kan vi leve av pleie og hårklipp? Noen tanker om verdiskaping og sysselsetting. Regionale trender 1 - 2010, side 5-9.

Engelstoft, Sten og Herrik G. Larsen (2013) Territorium, stat og nation. Aspekter af Europas politiske geografi. Fredriksberg, Samfundslitteratur. Hele boka.

Foss, Olaf: Kan vi bo der vi vil - og hvor er det? Regionale trender 1 - 2011, side 3-7.

Hanssen, G.S., Klausen, J.E. og Langeland, O. (red.): Det regionale Norge 1950-2050. Abstrakt Forlag AS 2012, hele boka (unntatt kapittel 10-11 og 13).

Hermansen, Hans Petter (Læringsforlaget 2010): Maktens kanaler (for stikkordet: politikk og maktkanaler i Norge).

Hermansen, Hans Petter (Læringsforlaget 2011): Sentrum og periferi (for stikkordet: sentrum og periferi i historisk, sosiologisk og geografisk perspektiv).

Mikkelsen, Rolf og Per Jarle Sætre (red.)(2010) Geografididaktikk for klasserommet. En innføringsbok i geografiundervisning for studenter og lærere. 2. utgave. Kristiansand, Høyskoleforlaget. Hele boka.

NOU 2004: 2 Effekter og effektivitet. Kapittel 3. Regional utvikling, side 37-71.

Nystad, J.F. og Rosén, E. (2012). Samfunnsgeografi, Læremiddelforlaget 2012, 2. opplag, s. 40-103 og 220-240.

Wennevold, Steinar (2013) Uten geografi er du fortapt Geografi fagdidaktikk. Halden, Høgskolen i Østfold. Hele heftet.

Østerud, Øyvind (2014) Statsvitenskap. Innføring i politisk analyse. Kapittel 27 Internasjonal organisajon, side 276-294.