LUPEL116 Tilrettelegging for elevens læring og utvikling (5-10) (Høst 2016–Vår 2017)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Grunnskolelærerutdanning 5. - 10. trinn (240 studiepoeng). Emnet inngår i fagområdet Pedagogikk og elevkunnskap, forkortet PEL. 

Undervisningssemester

1. og 2. semester (høst og vår) der undervisning og vurdering vektlegges sterkest i høstsemesteret.

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap
Studenten har kunnskap om
- klasseledelse, varierte arbeidsmåter og vurderingsformer i skolen
- læring og læreprosesser og utfordringer i læringsarbeidet for ulike grupper av elever
- de grunnleggende ferdighetene som basis for læring og hvordan disse kan utvikles
- bruk av digitale verktøy
- sammenhenger mellom lærerens ledelse av læringsarbeid, utvikling av et godt læringsmiljø og et inkluderende læringsfellesskap
- innholdet i og begrunnelsene for de sentrale styringsdokumentene som regulerer skolens virksomhet og om utfordringer som ligger i realiseringen av intensjonene i dem
- grunnleggende profesjonsetiske prinsipper og dilemmaer som regulerer undervisning og læring i skolen
- systematisk observasjon av elevenes læringsarbeid

Ferdigheter
Studenten kan
- planlegge, lede, variere og vurdere læringsarbeid
- legge til rette for progresjon i elevenes læring og utvikling av grunnleggende ferdigheter
- forklare relasjoner mellom faglig innhold, arbeidsmåter og vurdering
- legge til rette for læring og vurdering for læring i elevfellesskapet
- vurdere ulike læremidler og reflektere over didaktiske muligheter med bruk av IKT
- gjennomføre læreplananalyse med vekt på de grunnleggende ferdighetene

Generell kompetanse
Studenten kan
- vurdere, veilede og gi omsorg til den enkelte elev
- legge til rette for gjensidig ansvar og utholdenhet i læringsarbeidet
- forstå sammenhenger mellom relevant forskning og muligheter i pedagogisk praksis

Innhold

Studiet er bygd opp rundt temaene; læring, didaktikk, styringsdokumenter, ledelse, etikk, og vitenskapelig forskningsmetode.

Læring: Sentrale begreper er læringsteorier, læringsstrategier, læringsprosesser, grunnleggende ferdigheter og vurdering for læring

Didaktikk: Læren om planlegging, tilrettelegging, varierte arbeidsmåter, gjennomføring og vurdering av undervisning

Styringsdokumenter: Opplæringslova og Kunnskapsløftet (LK06)

Ledelse: Klasseledelse og ledelse av læringsarbeid       

Etikk: Profesjonsetiske dilemma knyttet til læring og læringsmiljø

Vitenskapelig forskningsmetode: Akademisk skriving, observasjon som metode og forståelse for forskningens betydning for praksisfeltet

Undervisnings- og læringsformer

Pedagogikk og elevkunnskap er det overordnede profesjonsfaget i lærerutdanningen der lærestoffet bygger på anerkjent forskningsbasert kunnskap.

For at studentene skal få trening i arbeidsmåter de vil trenge i læreryrket samt utvikle profesjonsidentitet, blir det lagt vekt på aktiviteter og undervisningsformer som krever ferdigheter i å lede, formidle, kommunisere, leke, samarbeide, samt veilede og vurdere medstudenter. Selvvurdering og selvrefleksjon vektlegges også.

Emnet er lagt opp med varierte arbeidsformer som forelesninger, profesjonsdager, gruppearbeid, seminarer, ulike tekstproduksjoner og selvstudium. Arbeidsmåtene skal fremme evnen til analyse, drøfting, refleksjon og styrking av profesjonen.

Læringsprosessene på profesjonsdagene er først og fremst drevet av studentenes deltakelse og aktivitet. Profesjonsdagene er flerfaglige og skal legge til rette for refleksjon og dialog.

Studentene medvirker i planlegging og utarbeiding av evalueringskriterier knyttet til arbeidskrav.

Utdanningen skal bevisstgjøre studentene på digitale mediers muligheter og begrensninger.

Det er studentens ansvar å tilegne seg innholdet i litteratur og undervisning som grunnlag for å nå emnets læringsutbytte. Ikke alle temaer innen emnet kan behandles i forelesninger eller seminar.

Arbeidsomfang

Forventet studieinnsats i emnet i høstsemesteret er beregnet til minst 20 timer pr uke inkludert undervisning.

Praksis

Praksis gjennomføres i to perioder på 3 uker i høst- og vårsemesteret. Studentene leverer obligatoriske praksisrapporter med praksisrefleksjon etter hver periode. Praksisrefleksjonene skal være en del av praksisrapporten knyttet til ett eller flere sentrale tema i PEL-undervisningen. Tid for praksisperioder og frist for praksisrapporter framgår av semesterplanen. Se også egen plan for praksisopplæringen.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

1. Minimum 80% deltakelse på undervisning inkludert profesjonsdager
2. Individuell praksisrapport etter mal. Praksisrefleksjonene skal knyttes til pedagogisk teori og praksis (høst og vår).
3. Obligatoriske mappeoppgaver (a-f, se nedenfor)

Studentene får følgende seks oppgaver av faglig og didaktisk karakter i tilknytning til temaene det arbeides med:

a) Arbeid knyttet til didaktikk: læren om planlegging, tilrettelegging, gjennomføring og vurdering av undervisning

b) Arbeid knyttet til observasjon som metode, forståelse av forskningens betydning for praksisfeltet og akademisk skriving (høst)

c) Arbeid knyttet til tema om klasseledelse og ledelse av læring

d) Arbeid knyttet til Storyline som metode: planlegge og utvikle en storyline

e) Arbeid knyttet til læring og læringsprosesser

f) Arbeid knyttet til ledelse av skapende prosesser. Basisgruppen skal planlegge, gjennomføre og evaluere et undervisningsopplegg med vekt på estetiske kunnskapsprosesser (KROM) og lærerens relasjonskompetanse

Noen av mappeoppgavene er individuelle, mens noen er gruppebaserte. Arbeidene lagres digitalt i en arbeidsmappe. Tilbakemelding på disse arbeidene vil dels være fra lærere i PEL og dels fra andre studenter. Noen av arbeidene vil dessuten være gjenstand for egenvurdering. Studentene får en mer detaljert beskrivelse av oppgavene og hvordan de skal gjennomføres under seminarene og i Fronter. Oppgavene gis nødvendigvis ikke i den rekkefølgen de står her. Semesterplanen angir tidspunkt for gjennomføring og levering.

Arbeidskrav må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Emnet har to deleksamener:

Deleksamen 1: Individuell muntlig eksamen på om lag 30 minutter (høst).  
Eksamen vil bli vurdert av en intern og en ekstern sensor med gradert karakter A-F.
Ingen hjelpemidler til eksamen.

Den muntlige eksaminasjonen foregår normalt i to deler. Først presenterer kandidaten et tema med utgangspunkt i praksis og teori. Presentasjonen skal være mest mulig reflekterende, og ikke bare være et referat av innholdet i pensum. Presentasjonen skal normalt ta ca. 5 minutter. Deretter følger en eksaminasjonsdel på omlag 20 minutter, der sensorene og kandidaten har en faglig samtale med utgangspunkt i ett eller flere av temaene i mappearbeidene eller pensumlitteraturen.

Deleksamen 2: Gruppeinnlevering av refleksjonsnotat fra undervisningsopplegg (vår).  Innleveringen vil bli vurdert av to interne sensorer med karakterregel Bestått/Ikke bestått. Omfang 2000 ord.

Det gis en samlet karakter i emnet. Dersom en av deleksamenene ikke bestås, kan den deleksamen som ikke er bestått tas på nytt. Begge deleksamener må være bestått for å få karakter i emnet.

Evaluering av emnet

Studentene får anledning til å delta i evaluering av undervisning og egen læringsaktivitet (EVA3).

Litteratur

Litteraturliste - sist oppdatert 20. juni 2016. Det kan komme endringer før semesterstart.

Damsgaard, H.L. & Eftedal, C.I. (2015). Hvordan gjør vi det? Tilpasset opplæring i praksis. Bedre skole, 1/2015 (5 sider).

Drugli, M. B. (2012). Relasjonen lærer og elev. Avgjørende for elevenes læring og trivsel (121 sider).

Dypedahl, M., Myklevold, G.-A., Sørmo, D., & Jensen, M.S. (2016). Livet som lærer. Oslo: Gyldendal akademisk (216 sider)

Eik, L.T. (1999). Storyline - tverrfaglig tilnærming til aktiv læring. Oslo: Tano Aschehaug (70 sider).

Fosse, B.O., Rødnes, K.A. & Brevik, L.M. (2015). Betydningen av å bruke fagbegreper, Bedre skole, 2/15 (4 sider)

Fauskanger, J. (2002). Storyline - med matematikk innenfor eller utenfor. Norsk pedagogisk tidsskrift, 4/2002, s.308-321 (13 sider).

Lyngsnes, K. & Rismark, M. (2014). Didaktisk arbeid. Oslo: Gyldendal akademisk (197 sider).

Klette, K. (2007). Bruk av arbeidsplaner i skolen - et verktøy for å realisere tilpasset opplæring? Norsk pedagogisk tidsskrift. Nr. 4 (14 sider).

Nesse, C.W. & Myhre, C. (2008). Å møte barn og unge i dansekunstneriske prosesser. Tidsskrift for dans i uddannelse, 2/2008, s.93-110 (17 sider).

Nesse, C.W. & Myhre, C. (2013). Først trodde jeg det bare ville se ut som søppel, men så ble det kunst! I S.B. Hommersand & M. Bakken (Red.) Barn, kunst og kultur. Oslo: Universitetsforlaget (9 sider)

Ohnstad, F. O. (2015). Profesjonsetikk i skolen. Læreres etiske ansvar. Kristiansand: Høyskoleforlaget (100 sider).

Postholm, M.- B. & Jacobsen, D.-I. (2011). Læreren med forskerblikk. Innføring i vitenskapelig metode for lærerstudenter. Kap 1 - 5 og 10. Kristiansand: Høyskoleforlaget (70 sider).

Slemmen, T. (2009). Vurdering for læring i klasserommet (187 sider).

Skaalvik, E. & Skaalvik, S. (2013). Skolen som læringsarena. Selvoppfatning, motivasjon og læring (200 sider).

Svanberg, R. & Wille, H. P. (2009). La stå! Læring - på veien mot den profesjonelle lærer. Oslo: Gyldendal Akademiske. Kap. 1-4, 6-7 (170 sider)