LMFE314 Mangfold og fellesskap (Høst 2016)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Valgfritt fordypningsemne i Barnehagelærerutdanningen, både heltid og deltid.

Forkunnskapskrav utover opptakskrav

Progresjonskravene i Barnehagelærerutdanningen må være innfridd.

Undervisningssemester

5. semester (høst).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap
Kandidaten har kunnskap om:

• samisk kultur
• barn med nedsatt funksjonsevne og kunnskap om barnehagens ansvar for barn med behov for spesialpedagogisk hjelp
• barn i vanskelige livssituasjoner
• foreldresamarbeid i ulike mangfoldsperspektiver
• foreldresamarbeid når barn har behov for særskilt hjelp og støtte
• kommunale samarbeidsinstanser
• inkluderings- og ekskluderingsprosesser i barnehagen og om hvordan toleransebegrepet forstås og problematiseres hvordan styringsdokumentene for barnehagen synliggjør prinsippet om likeverd, mangfold og fellesskap
• hva som kjennetegner en ressursorientert tilnærming til mangfold og forskjellighet
• hvilke betydninger språk, kultur, religion og livssyn kan ha for identitetsdannelsen
•  morsmålets betydning og norsk som andre språk
• kjønn og likestilling i barnehagen

Ferdigheter
Kandidaten kan

• skape/utvikle inkluderende felleskap blant barn, foreldre og kollegaer
• bidra til forståelse, respekt og toleranse for mangfold og forskjellighet
• legge til rette for læring i inkluderende felleskap for barn med nedsatt funksjonsevne, flerspråklige og barn med ulike kulturelle bakgrunner
• anvende regler og prosedyrer for bekymringsmelding til barnevernet og melding til PP-tjenesten
• bidra i utarbeiding av planer for spesialpedagogisk hjelp og i utarbeiding av individuelle planer
• vurdere dokumentasjon kritisk i forhold til det etiske ansvar og barns rett til medvirkning

Generell kompetanse
Kandidaten

• er bevisst sine holdninger til mangfold og forskjellighet som bygger på forståelse av forskningsbasert kunnskap
• kan arbeide holdningsskapende og bidra til respekt og toleranse for mangfold
  
  

Innhold

Studiets oppbygging og innhold:

Studiet består av ett obligatorisk emne, hvor sentrale temaer vil være:

• Kulturelt mangfold
• Ulike religioner og verdier
• Språklig mangfold
• Kjønn, identitet og samfunnsnormer
• Barn med nedsatt funksjonsevne
• Inkludering
• Toleranse
• Likeverdig opplæring
• Barn i vanskelige livssituasjoner
• Offentlige dokumenter og planverk
• Samenes kultur

Undervisnings- og læringsformer

Arbeidsformene i emnet er forelesninger, seminarer, gruppebasert arbeid, prosjekter, ekskursjoner og selvstudium.

Fronter er læringsplattformen som brukes i emnet. Studentene må selv holde seg oppdatert på informasjonen som legges ut på Fronter.  

Høgskolens bibliotek vil i egenskap av å være et informasjonssenter integreres i undervisningen.

Arbeidsomfang

Det forventes en studieinnsats på 35 timer per uke inkludert undervisning.

Praksis

10 dagers praksis i en av HiØs partnerbarnehager.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

1. Prosjektarbeid med muntlig fremlegg i gruppe
2. Skriftlig refleksjonsnotat (max 1000 ord) av en skjønnlitterær bok som er relevant for tematikken i studiet (individuelt)
3. Gjennomført og bestått praksis.
4. Obligatorisk deltakelse i undervisning. Minimum 80 % tilstedeværelse. 
   Ved tilstedeværelse under 70 % må hele emnet tas på nytt neste studieår.

Arbeidskravene må være godkjent av faglærer før studenten kan framstille seg til eksamen. Dersom et arbeidskrav ikke blir godkjent, får studenten èn mulighet til å rette opp dette, med unntak av arbeidskrav nr. 4.

Eksamen

Individuell muntlig eksamen (varighet ca. 20 minutter)

Tillate hjelpemidler: en liste med fem stikkord.

Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor etter karakterskala A-F.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres på følgende måte:

• midtveisevaluering
• underveisevaluering
• sluttevaluering

Resultatene behandles av

• trinnleder på trinnledermøte
• av studieleder på programutvalgsmøte

Litteratur

Litteraturen er gjort tilgjengelig 28. juni 2016.

*Afdal, G. (2010). Toleranse som diskursivt grenseobjekt. I J.O. Henriksen & A.O. Søvik (red.), Livstolkning i skole, kultur og kirke (s. 21-32). Bergen: Fagbokforlaget (12 sider).

*Andersen, C.E., Sand, S. & Zachrisen, B. (2015). En multikulturell barnehage i et monokulturelt sosialt landskap – analytiske innspill til fremtidig mangfoldstenkning i barnehagefeltet. I S. Dobson, L.A. Kulbrandstad, S. Sand & T-A. Skrefsrud (red.), Dobbeltkvalifisering. Perspektiver på kultur, utdanning og identitet (s. 39-59). Bergen: Fagbokforlaget (20 sider).

*Arnesen, A-L. (2012). Inkludering i det utdanningspolitiske barnehagelandskapet. I A-L. Arnesen (red.), Inkludering. Perspektiver i barnehagefaglige praksiser (s. 56-78). Oslo: Universitetsforlaget (22 sider).

*Bae, B. (2011). Gjensidige inkluderingsprosesser – muligheter i dagligdagse samspill i barnehager. I T. Korsvold (red.), Barndom – barnehage – inkludering (s. 104-129). Bergen: Fagbokforlaget (25 sider).

**Bangstad, S. (2011). Islamofobi, rasisme og religionskritikk. Kirke og kultur, 116(4), 247- 266 (19 sider).

*Bangstad, S. (2012). En norsk sekularisme. I S. Bangstad, O. Leirvik & Plesner, I.T. (red.), Sekularisme med norske briller (s. 47-67). Bergen: Fagbokforlaget (20 sider).

*Becher, A. A. (2006). Flerstemmig mangfold: samarbeid med minoritetsforeldre. Bergen: Fagbokforlaget (kap. 2, s. 41-57) (16 sider).

*Berg, B. (2014). Dobbelt sårbar – minoritetsfamilier med funksjonshemmete. I J. Tøssebro, & C. Wendelborg (red.), Oppvekst med funksjonshemming. Familie, livsløp og overganger (s. 180 -197). Oslo: Gyldendal (18 sider).

**Borcgrevink, T. & Brochmann, G. (2008). Mangfold uten grenser. Samtiden (3), 22- 31 (9 sider).

*Botvar, P.K. (2010). «Endringer i nordmenns religiøse liv.» I P. K Botvar & U. Schmidt (red.), Religion i dagens Norge. Mellom sekularisering og sakralisering (s. 11- 24). Oslo: Universitetsforlaget (13 sider).

Bratterud, Å. & Emilsen, K. (2013). Dørstokkmila. Barnehagens vei fra magefølelse til melding. Bergen: Fagbokforlaget (180 sider).

*Døving, C.A. & Kraft, S.E. (2013). Religion i pressen. Oslo: Universitetsforlaget (kap. 5) (27 sider).

**Eriksen, T.H. (2007). Mangfold versus forskjellighet. I T.H. Eriksen & Ø. Fuglerud (red.), Grenser for kultur? Perspektiver fra norsk minoritetsforskning (s. 111-132) Oslo: Pax (22 sider).

Eriksen, T.H. (red.). (2001). Flerkulturell forståelse. Oslo: Universitetsforlaget (271 sider).

*Fløtten, T. og Kavli, H. C. (2009). Barnefattigdom og sosial deltagelse. I T. Fløtten (red.), Barnefattigdom (s. 92-113). Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag (22 sider).

*Furseth, I. & Repstad, P. (2003). Innføring i Religionssosiologi. Oslo: Universitetsforlaget (s. 26-42, 123-137 og 211-215) (36 sider).

Gjervan, M., Andersen, C.E & Bleka, M. (2012). Se mangfold! Perspektiver på flerkulturelt arbeid i barnehagen. Oslo: Cappelen Damm (161 sider).

Glaser, V. (red.) (2013). Foreldresamarbeid. Barnehagen i et mangfoldig samfunn. Oslo: Universitetsforlaget (152 sider).

Gullestad, M. (2002). Det norske sett med nye øyne. Kritisk analyse av norsk innvandringsdebatt. Oslo: Universitetsforlaget (kap. 1,2 og 5) (92 sider).

**Gulløv, E. & Palludan, C. (2005). Den pædagogiske centrifuge. Asterisk, 23, 23-25 (3 sider).

**Hansen, O.H.B. (2015). Bør skolen fremme toleranse? Religion og livssyn: tidsskrift for religionslærerforeningen i Norge, (2), 4-11 (7 sider).

*Holten, I.S. (2011). Språklig mangfold og normalitet. I A.M. Otterstad & J. Rhedding-Jones (red.), Barnehagepedagogiske diskurser (s. 187-199). Oslo: Universitetsforlaget (12 sider).

**Iversen, L.L. (2012). Når religion blir identitet. Kirke og kultur, (3), 258-270 (13 sider).

*Jensen, T. (2003) Mange muslimer, mange islamer. I M. Sheik, F. Alev, B. Baig & N. Malik (red.), Islam i bevægelse. Islam og samfund (s. 23-56). København: Akademisk (33 sider).

**Kasin, O. (2010). Kultur som mangfold og enfold i barnehagen. Nordisk barnehageforskning, 3 (2), 63- 75 (12 sider).

*Kasin, O. & Bergflødt, S. (2014). Samfunnsfag for barnehagelærere. Oslo: Cappelen Akademisk (kap. 4, s. 181-219 og 241-248) (45 sider).

Killen K. (2015). Sveket I: risiko og omsorgssvikt - et helseproblem og tverrfaglig ansvar. Oslo: Kommuneforlaget (kap. 2, 8, 13, 14 og 20) (100 sider).

**Kjelaas, I. (2009). «Trollet bodde i vann med fart i» - om stimulering av ord- og begrepskompetanse hos flerspråklige førskolebarn. NOA norsk som andrespråk, 25(2), 58-88 (30 sider).

*Leirvik, O. (2012). Religionsdialog, sekularitet og et forpliktende språk. I S. Bangstad, O. Leirvik & I. T. Plesner (red.), Sekularisme- med norske briller (s. 7-24). Bergen: Fagbokforlaget (18 sider).

Lundh, L., Hjelmbrekke, H. & Skogdal, S. (red.) (2014). Inkluderende praksis. Gode erfaringer fra barnehage, skole og fritid. Oslo: Universitetsforlaget (220 sider).

*Moen, K.H. & Svendsen, A. (2014). Det offentlige hjelpeapparatets organisering, oppgaver og saksbehandling. I P. Sjøvik (red.), En barnehage for alle (s. 101-126). Oslo: Universitetsforlaget (25 sider).

**Otterstad, A. M. & Andersen, C. E. (2012). ‘Ressursorientert tilnærming til språklig og kulturelt mangfold’. Diskursive lesninger av inkludering i barnehagen. Nordisk barnehageforskning, 5(2), 1- 21. (20 sider).

*Renolen, M. (2015). Kjønnsmangfold- om å skape rom for forskjellighet. I K. Emilsen (red.), Likestilling og likeverd i barnehagen (s. 87- 109). Bergen: Fagbokforlaget (22 sider).

*Solli, K.A. (2012). Inkludering i barnehagen i lys av forskning. I A-L. Arnesen (red.), Inkludering. Perspektiver i barnehagefaglige praksiser (s. 34-55). Oslo: Universitetsforlaget (21 sider).

*Stordal, G. (2015). Er kjønn noe man er, blir eller gjør? Om ulike tilnærminger til barn og kjønn. I K. Emilsen (red.), Likestilling og likeverd i barnehagen (s. 71-85). Bergen: Fagbokforlaget (14 sider).

*Storjord, M. H., Hætta, A. K. S. & Eira, A. M. J. (2016). Samisk barnekultur. Kulturarbeid i samiske barnehager: formidling, lek, tradisjonsfornyelse. I H. Jæger & J. K. Torgersen (red.), Barnekultur (s. 89- 106). Cappelen Damm Akademisk. (17 sider).

Stålsett-utvalgets rapport – sammendrag
http://fritanke.no/index.php?pasge=vis_nyhet&NyhetID=9000

Tøssebro, J. (2010). Hva er funksjonshemming? Oslo: Universitetsforlaget (138 sider).

*Østerås, B. (2011). Kjønn har betydning: «jenter kan ikke spille fotball». I A. M. Otterstad & J. Rhedding- Jones (red.), Barnehagepedagogiske diskurser (s. 145- 157). (12 sider).

*Åmot, I. (2012) Etikk i praksis. Barn med samspillsvansker og medvirkning i barnehagen. Nordisk barnehageforskning, 5(18), 1–11 (11 sider).

* = i kompendium
**= legges ut på fronter