LBPEL116 Tilrettelegging for elevens læring og utvikling (1-7) (Høst 2016–Vår 2017)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Emnet inngår i fagområdet Pedagogikk og elevkunnskap, forkortet PEL. Emnet er obligatorisk i Grunnskolelærerutdanning 1. - 7. trinn (240 studiepoeng).

Undervisningssemester

Emnet går over 1. og 2. semester (høst og vår) der undervisning og vurdering vektlegges sterkest i høstsemesteret.

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap
Studenten

• har kunnskap om klasseledelse, varierte arbeidsmåter og vurderingsformer i skolen
• har kunnskap om læring og læreprosesser
• har kunnskap om begynneropplæringen for ulike elevgrupper
• har kunnskap om de grunnleggende ferdighetene som basis for læring og hvordan disse kan utvikles
• har kunnskap om bruk av digitale verktøy
• har kunnskap om sammenhenger mellom lærerens ledelse av læringsarbeid, utvikling av et godt læringsmiljø og et inkluderende læringsfellesskap
• har kunnskap om innholdet i og begrunnelsene for de sentrale styringsdokumentene som regulerer skolens virksomhet og om utfordringer som ligger i realiseringen av intensjonene i dem
• har kunnskap om grunnleggende profesjonsetiske prinsipper og dilemmaer som regulerer undervisning og læring i skolen
• har kunnskap om systematisk observasjon av elevenes læringsarbeid

Ferdigheter
Studenten

• kan planlegge, lede, variere og vurdere læringsarbeid
• kan legge til rette for progresjon i elevenes læring og utvikling av grunnleggende ferdigheter
• kan forklare relasjoner mellom faglig innhold, arbeidsmåter og vurdering
• kan legge til rette for læring og vurdering for læring i elevfellesskapet
• kan vurdere ulike læremidler og reflektere over didaktiske muligheter med bruk av IKT
• kan gjennomføre læreplananalyse med vekt på de grunnleggende ferdighetene

Generell kompetanse
Studenten

• kan vurdere, veilede og gi omsorg til den enkelte elev 
• kan legge til rette for gjensidig ansvar og utholdenhet i læringsarbeidet
• kan forstå sammenhenger mellom relevant forskning og muligheter i pedagogisk praksis

Innhold

Emnet er bygd opp rundt temaene læring, didaktikk, styringsdokumenter, ledelse, etikk og vitenskapelig forskningsmetode;

Læring: Sentrale begreper er læringsteorier, læringsstrategier, læringsprosesser, begynneropplæring, de grunnleggende ferdighetene og vurdering for læring.

Didaktikk: Læren om planlegging, tilrettelegging, varierte arbeidsmåter, gjennomføring og vurdering av undervisning.

Styringsdokumenter: Opplæringslova og Kunnskapsløftet (LK06).  

Ledelse: Klasseledelse og ledelse av læringsarbeid.    

Etikk: Profesjonsetiske dilemma knyttet til læring og læringsmiljø. 

Vitenskapelig forskningsmetode: Akademisk skriving, observasjon som metode og forståelse av forskningens betydning for praksisfeltet.

Undervisnings- og læringsformer

Pedagogikk og elevkunnskap (PEL) er det overordnede profesjonsfaget i lærerutdanningen der lærestoffet bygger på anerkjent forskningsbasert kunnskap.

For at studentene skal få trening i arbeidsmåter de vil trenge i læreryrket samt utvikle profesjonsidentitet, blir det lagt vekt på aktiviteter og undervisningsformer som krever ferdigheter i å lede, formidle, kommunisere, leke, samarbeide, samt veilede og vurdere medstudenter. Selvvurdering og selvrefleksjon vektlegges også.
Undervisningen bygger på oppdatert forskningsbasert kunnskap.

Emnet er lagt opp med varierte arbeidsformer som forelesninger, profesjonsdager, gruppearbeid, seminarer, ulike tekstproduksjoner og selvstudium. Arbeidsmåtene skal fremme evnen til analyse, drøfting, refleksjon og styrking av profesjonen.

Læringsprosessene på profesjonsdagene er først og fremst drevet av studentenes deltakelse og aktivitet. Profesjonsdagene er flerfaglige og skal legge til rette for refleksjon og dialog.

Studentene medvirker i planlegging og utarbeiding av evalueringskriterier knyttet til arbeidskrav.

Utdanningen skal bevisstgjøre studentene på digitale mediers muligheter og begrensninger.

Det er studentens ansvar å tilegne seg innholdet i litteratur og undervisning som grunnlag for å nå emnets læringsutbytte. Ikke alle temaer innen emnet kan behandles i forelesninger eller seminar.

Arbeidsomfang

Forventet studieinnsats i emnet i høstsemesteret er beregnet til minst 20 timer pr uke inkludert undervisning.

Praksis

Praksis gjennomføres i to perioder på tre uker i høst- og vårsemesteret. Erfaringer fra praksis, og for- og etterarbeid knyttet til praksis står sentralt i undervisningen.

Praksisrefleksjonene etter hver periode skal være en del av praksisrapporteringen knyttet til ett eller flere sentrale tema i PEL-undervisningen. Tid for praksisperioder og frist for praksisrapportering framgår av semesterplanen. Se også egen Plan for praksis.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

1. Minimum 80 % deltakelse på undervisning inkludert profesjonsdager.
2. Individuell praksisrapport etter mal. Praksisrefleksjonene skal knyttes til pedagogisk teori og praksis (høst og vår).
3. Obligatoriske mappeoppgaver (a-f, se nedenfor)

   Studentene får følgende seks oppgaver av faglig og didaktisk karakter i tilknytning til temaene det arbeides med:
   
   a) Arbeid knyttet til observasjon som metode, forståelse av forskningens betydning for praksisfeltet og akademisk skriving (høst)
   
   b) Arbeid knyttet til didaktikk: læren om planlegging, tilrettelegging, gjennomføring og vurdering av undervisning
   
   c) Arbeid knyttet til tema om klasseledelse og ledelse av læringsarbeid
   
   d) Arbeid knyttet til storyline som metode for vurdering for læring og tilpasset opplæring.
   
   e) Arbeid knyttet til læring og læringsprosesser
   
   f) Arbeid knyttet til grunnleggende ferdigheter. Basisgruppen skal planlegge, gjennomføre og evaluere en undervisning i praksisperioden der grunnleggende ferdigheter vektlegges (vår).
   
   Noen av mappeoppgavene er individuelle, mens noen er gruppebaserte. Studentene vil få mer detaljert beskrivelse av oppgavene og hvordan de skal gjennomføres. Oppgavene gis ikke nødvendigvis i den rekkefølgen de står her. Semesterplanen angir tidspunkt for gjennomføring og levering. Arbeidskravene 3 a –e skal leveres til fastsatte frister og må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav 3 f, praksisrapporten på vårsemesteret og deltakelse på seminar i vårsemesteret må godkjennes før studenten kan fremstille seg til eksamen. 

Tilbakemelding underveis: Studentene får tilbakemelding på sin faglige utvikling underveis i pedagogikkemnet. Denne tilbakemeldingen er knyttet til arbeidskrav. Tilbakemeldingen kan gis som veiledning i basisgrupper, av faglærer, av studenter i egne tilbakemeldingsgrupper og av andre fagpersoner involvert i studiet. Tilbakemelding kan også gis skriftlig.

Eksamen

Emnet har to deleksamener:

Deleksamen 1: Individuell muntlig eksamen på om lag 30 minutter (høst). Eksamen vil bli vurdert av én intern og én ekstern sensor med karakter A - F.

Deleksamen 2: Gruppeinnlevering av refleksjonsnotat fra undervisningsprosjektet. Omfang 2000 ord (vår). Innleveringen vil bli vurdert av to interne sensorer med karakterregel Bestått/Ikke bestått.

Det gis en samlet karakter i emnet.
Dersom en av deleksamenene ikke bestås, kan den deleksamen som ikke er bestått tas på nytt. Begge deleksamener må være bestått for å få karakter i emnet.

Evaluering av emnet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er vi avhengig av studentenes tilbakemeldinger og at du deltar i evaluering av studiene.

Det enkelte fagmiljø har ansvar for å etablere faste og allment kjente evalueringsrutiner på emnenivå (EVA3).

Litteratur

Litteraturliste - sist oppdatert 20. juni 2016. Det kan komme endringer før semesterstart.

Damsgaard, H.L. & Eftedal, C.I. (2015). Hvordan gjør vi det? Tilpasset opplæring i praksis. Bedre skole, 1/2015 (5 sider).

Drugli, M. B. (2012). Relasjonen lærer og elev. Avgjørende for elevenes læring og trivsel (121 sider).

Dypedahl, M., Myklevold, G.-A., Sørmo, D., & Jensen, M.S. (2016). Livet som lærer. Oslo: Gyldendal akademisk (216 sider)

Eik, L.T. (1999). Storyline - tverrfaglig tilnærming til aktiv læring. Oslo: Tano Aschehaug (70 sider).

Fosse, B.O., Rødnes, K.A. & Brevik, L.M. (2015). Betydningen av å bruke fagbegreper, Bedre skole, 2/15 (4 sider)

Fauskanger, J. (2002). Storyline - med matematikk innenfor eller utenfor. Norsk pedagogisk tidsskrift, 4/2002, s.308-321 (13 sider).

Lyngsnes, K. & Rismark, M. (2014). Didaktisk arbeid. Oslo: Gyldendal akademisk (197 sider).

Klette, K. (2007). Bruk av arbeidsplaner i skolen - et verktøy for å realisere tilpasset opplæring? Norsk pedagogisk tidsskrift. Nr. 4 (14 sider).

Nesse, C.W. & Myhre, C. (2008). Å møte barn og unge i dansekunstneriske prosesser. Tidsskrift for dans i uddannelse, 2/2008, s.93-110 (17 sider).

Nesse, C.W. & Myhre, C. (2013). Først trodde jeg det bare ville se ut som søppel, men så ble det kunst! I S.B. Hommersand & M. Bakken (Red.) Barn, kunst og kultur. Oslo: Universitetsforlaget (9 sider)

Ohnstad, F. O. (2015). Profesjonsetikk i skolen. Læreres etiske ansvar. Kristiansand: Høyskoleforlaget (100 sider).

Postholm, M.- B. & Jacobsen, D.-I. (2011). Læreren med forskerblikk. Innføring i vitenskapelig metode for lærerstudenter. Kap 1 - 5 og 10. Kristiansand: Høyskoleforlaget (70 sider).

Slemmen, T. (2009). Vurdering for læring i klasserommet (187 sider).

Skaalvik, E. & Skaalvik, S. (2013). Skolen som læringsarena. Selvoppfatning, motivasjon og læring (200 sider).

Svanberg, R. & Wille, H. P. (2009). La stå! Læring - på veien mot den profesjonelle lærer. Oslo: Gyldendal Akademiske. Kap. 1-4, 6-7 (170 sider)