LBLHBUL215 Barns utvikling, lek og læring (Høst 2016–Vår 2017)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, heltid.

Forkunnskapskrav utover opptakskrav

Progresjonskravene i barnehagelærerutdanningen må være innfridd.

Undervisningssemester

3. og 4. semester (høst og vår).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap
Studenten har kunnskap
- om aktuelle teorier og forsking om barns utvikling, lek, læring og danning
- om leken som fenomen i barndommen og som en arena for læring, vennskap og kontakt mellom barn
- om observasjon og pedagogisk dokumentasjon som forutsetning for didaktisk
tilrettelegging for barns leke- og læringsprosesser og av barnehagens leke- og læringsmiljø
- om barns væremåter, omsorgs- , leke- og læringsbehov særlig knyttet til de
yngste barna i barnehagen og til overgangen barnehage/skole
- om ulike pedagogiske og digitale verktøys betydning for å fremme barns lek og læring og hvordan disse kan brukes kreativt og kritisk
- til samisk barneoppdragelse
- om den offentlige barnehagedebatten
- om barn i vanskelige livssituasjoner

Ferdigheter
Studenten kan
- gå inn i omsorgsfulle relasjoner med barn, preget av vilje til innlevelse og anerkjennelse av hvert enkelt barn og framstå som en bevisst rolle- og språkmodell både for barn og i samarbeid med personale og foresatte
- tilrettelegge og formidle barnehagens innhold på en helhetlig og sammenhengende måte
som inkluderer barns erfaringer, interesser og rett til medvirkning
- planlegge, grunngi og reflektere over eget og andres pedagogiske arbeid i lys av
praksiserfaringer, teori og forsking
- analysere og reflektere over grunnleggende spørsmål som gjelder sosialt og kulturelt
mangfold og bruke dette som en ressurs i pedagogisk arbeid med barn i samarbeid med foresatte
- lede pedagogiske prosesser og se, møte og støtte barns nysgjerrighet og skapende uttrykk i allsidige leke- og læringsopplevelser
- bidra inn i den offentlige barnehagedebatten
- kan identifisere særskilte behov hos enkeltbarn, herunder identifisere tegn på vold eller seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger kan kandidaten etablere samarbeid med aktuelle tverrfaglig og tverretatlige samarbeidspartnere til barnets beste.

Generell kompetanse
Studenten kan
- utøve profesjonelt skjønn gjennom å anvende faglig kompetanse på praktiske og teoretiske problemstillinger
- vise grunnleggende toleranse, interesse og respekt for barns særegne behov og læringsmuligheter uansett alder, sosial, kulturell, religiøs eller livssynsbasert tilhørighet
- vise etisk og faglig innsikt gjennom refleksjon om barns integritet basert på forståelse av
demokrati, likeverd og likestilling
- analysere og reflektere kritisk over profesjonelle og etiske utfordringer knyttet til
pedagogisk arbeid med barns utvikling, lek, læring og danning
- artikulere, formidle og videreutvikle sin kompetanse om pedagogisk arbeid med barn

Innhold

Emnet er delt inn i disse temaene:

omsorg
danning og læring
lek
de yngste barna som medskapere av kunnskap, kultur og samværsformer
pedagogisk dokumentasjon
arbeid i barnegruppe, planlegging og pedagogisk ledelse
medvirkning i barnehagen
overgang barnehage - skole
barnehagens mangfold
samisk barneoppdragelse
barnehagens styringsdokumenter og den offentlige barnehagedebatten

Mangfoldsperspektiver, pedagogisk ledelse og samiske perspektiver ligger til grunn i alle kunnskapsområder.

Undervisnings- og læringsformer

Studentene arbeider med emnet på ulike måter. En gjennomgående arbeidsform som består av forelesninger, arbeid i profesjonsteam og seminargrupper (to profesjonseam med lærere tilstede) og etterlesninger.
Andre grunnleggende og studentaktive arbeidsformer i emnet er: selvstudier, prosjektarbeid, pedagogisk dokumentasjon og praksis.
IKT er et viktig læringsverktøy i emnet.

Arbeidsomfang

Forventet studieinnsats i emnet er minimum 25 timer pr uke inkludert undervisning.

Praksis

35 dagers praksis i en av HiØs barnehager. 20 dager ivaretar kunnskapsområdene Barns utvikling, lek og læring og Språk, tekst og matematikk. 15 dager ivaretar kunnskapsområdene Barns utvikling, lek og læring og Kunst, kultur og kreativitet. 5 av dagene er knyttet til temaet overgang barnehage-skole innenfor kunnskapsområdet Barns utvikling, lek og læring.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

1. Obligatorisk deltakelse i undervisning. Minimum 80 % tilstedeværelse.
   Ved tilstedeværelse under 70 % må hele emnet tas på nytt neste studieår.
2. Praksis: Deltagelse på praksisforum. Godkjent og bestått praksis
3. Mappeinnlevering bestående av fagtekst og meta tekst
4. Prosjekt - Den offentlige barnehagedebatten. Profesjonsteamene skal sende inn sine innspill til en aktuell publiseringskanal etter godkjenning av faglærer.

Studenten vil få tilbakemelding fra faglærer om godkjent/ikke godkjent. Dersom arbeidskrav ikke godkjennes, vil studenten kun få én ny mulighet til å rette opp dette. Dette med unntak av arbeidskrav nr. 1.

Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Individuell skriftlig hjemmeeksamen over 3 dager.
Kandidaten skal levere en fagtekst på 6-8 sider. Litteraturliste og metatekst kommer i tillegg. Times New Roman. Font 12. Linjeavstand 1 1/2.

Det benyttes bokstavkarakterer A-F.
Besvarelsen vurderes av intern og ekstern sensor.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres på følgende måte:

• midtveisevaluering
• underveisevaluering
• sluttevaluering

Resultatene behandles av:

• trinnleder på trinnledermøte

• av studieleder på programutvalgsmøte

Litteratur

Litteraturen er sist oppdatert 20. juni 2016.

Bøker
Titler merket med * vil bli gjort tilgjengelige i Fronter.

Arnesen, A., L. (red.)(2012). Inkludering. Perspektiver i barnehagefaglige praksiser (s. 149-169). Oslo: Universitetsforlaget. (kapittel 4, 6, 7 og 11, 72 sider)

Bae, B. (2012). Barnehagebarns medvirkning. I B. Bae (red.) Medvirkning i
barnehagen. Potensialer i det uforutsette (s. 13-31). Bergen: Fagbokforlaget.(18 sider)

Bae, B. (2012). Kraften i lekende samspill. I B. Bae (red.) Medvirkning i
barnehagen. Potensialer i det uforutsette (s. 33-56). Bergen: Fagbokforlaget. (23 sider)

*Biesta, G. J. J.(2014). Utdanningens vidunderlige risiko. Bergen: fagbokforlaget (kapittel 4, 17 sider)

Broström, S., Lafton, T., og Letnes, M. (red.) (2014). Barnehagedidaktikk. En dynamisk og flerfaglig tilnærming. Bergen: Fagbokforlaget (utvalgte kapitler, ca 50 sider)

Gjervan, M., Camilla, A. og Bleka, M. (2012). Se mangfold! Perspektiver på flerkulturelt arbeid i barnehagen. Cappelen Damm Akademisk (kapittel 2, 3, 6 og 7, 84 sider)

*Gjervan, M. (2013). Flerkulturelle perspektiver og foreldresamarbeid. I V. Glaser(red) Foreldresamarbeid, barnehagen i et mangfoldig samfunn. Oslo: Universitetsforlaget (11 sider)

*Glaser, V. (2013). Ansvarliggjøring og myndiggjøring av barnet - et danningsperspektiv. I I K. Steinsholt & M. Øksnes (red.) Danning i barnehagen. Perspektiver og muligheter (s. 134-149). Oslo: Cappelen Akademisk (15 sider)

*Greve, A., Jansen, T.T. & Nordbrønd, B. (2013). Barnehagelæreren - en politisk aktør. I A. Greve, S. Mørreaunet & N. Winger (red). Ytringer: Om likeverd, demokrati og relasjonsbygning i barnehagen (s. 27-35). Bergen: Fagbokforlaget.(8 sider)

Hennum, B. A. og Østrem, S.(2016). Barnehagelæreren som profesjonsutøver. Cappelen Damm Akademisk (138 sider)

Johannesen, N. & Sandvik, N. (2008). Små barn og medvirkning. Noen perspektiver. Oslo: Cappelen Damm.(104 sider)

Johannesen, N. (2012). Å se det unike i små barns uttrykk: Med Levinas som linse. I B. Bae (red.) Medvirkning i barnehagen. Potensialer i det uforutsette (s. 79-99). Bergen: Fagbokforlaget. (20 sider)

Johannesen, N. (2016). Barnehagen som utdanningsarena?(side 133-148) I N. Sandvik(red). Småbarnspedagogikkens komplekse komposisjoner. Læring møter filosofi. Bergen: Fagbokforlaget(15 sider)

Kolle, T., Larsen, A.S. & Ulla, B. (2010). Pedagogisk dokumentasjon. Inspirasjon til bevegelige praksiser. Bergen: Fagbokforlaget.(utvalgte kapitler, ca 70 sider)

Letnes, M.A. (2016). Barns møter med digital teknologi. Digital teknologi som pedagogisk ressurs i barnehagebarns lek, opplevelse og læring. Oslo: Universitetsforlaget.(kapittel 1, 3 og 4, 52 sider)

*Løkken, G. & Søbstad, F. (2011). Danning. I V. Glaser, K.H. Moen, S. Mørreaunet & F. Søbstad (red. ). Barnehagens grunnsteiner. Formålet med barnehagen (s. 83-92). Oslo: Universitetsforlaget.(Kapittel 6, 9 sider)

*Løvlie, L. (2013). Kampen om barndommen. I A. Greve, S. Mørreaunet & N. Winger (red.) Ytringer: Om likeverd, demokrati og relasjonsbygning i barnehagen (s. 15-26). Bergen: Fagbokforlaget. (11 sider)

*Løvlie, Lars (1990): Omsorgsperspektiver. I: Jensen, K (red.) (1990): Moderne omsorgsbilder. Oslo, Gyldendal.

Nyhus, M.R. (2013). Venting og de yngste barnas rom for medvirkning i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget (kap. 5).

*Pålerud, T. (2013). Didaktikk for en demokratisk barnehage. Bergen: Fagbokforlaget (utvalgte kapitler, ca 27 sider).

Sandvik, N (2016). Bortenfor skillet mellom lek og læring: tilblivelsesøyeblikk, preferanser og fascinasjoner (side 151-175) I N. Sandvik(red). Småbarnspedagogikkens komplekse komposisjoner. Læring møter filosofi. Bergen: Fagbokforlaget (24 sider)

*Spernes, K. & Hatlem, M. (2013). Den flerkulturelle barnehagen i bevegelse.
Teoretiske og praktiske perspektiver. Oslo: Gyldendal Akademisk (utvalgte kapitler, ca 40 sider).

*Storjord, M.H., Hætta, A.K.S & Eira, A.M.J. (2016). Samisk barnekultur. Kulturarbeid i samiske barnehager: formidling, lek, tradisjonsfornyelse. I H. Jæger & J.K. Togersen (Red.) Barnekultur (s. 89-106). Oslo: Cappelen Akademisk (18 sider)

Søftestad, S. og Andersen, I. L. (red.)(2014). Seksuelle overgrep mot barn. Oslo: Universitetsforlaget (kapittel 1, 3, 4, 5, 8, 12, 13) (148 sider)

*Taguchi, H. L. (2010). BORTENFOR skillet mellom teori og praksis. En introduksjon til intra-aktiv pedagogikk i barnehagefeltet. Bergen: Fagbokforlaget (kapittel 1)

Tholin, K.R. (2013). Omsorg i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget(utvalgte kapitler, ca 100 sider)

*Ulla, B. (2011). Omsorgens omfattende områder - kritiske refleksjoner om omsorg i barnehagen. I A.M. Otterstad & J. Rhedding-Jones (red.) Barnehagepedagogiske diskurser (s. 70-85). Oslo: Universitetsforlaget.(15 sider)

Øksnes, M. (2010). Lekens flertydighet. Om barns lek i en institusjonalisert barndom. Oslo: Cappelen Damm (Utvalgte kapitler, ca 150 sider)

Artikler tilgjengelig på nett
Greve, A. (2009). Vennskap mellom de yngste barna i barnehagen. I Nordisk barnehageforskning, vol 2/2009 (8 sider)

Kasin, O. og Vaagan, M. S. (2015). Likestilt og forskjellig? Om menn og likestilling i barnehagen. Tidskrift for nordisk barnehageforskning Vol 9(8). side 1-16. (16 sider)

Kolle, T. & Nyhus, M.R. (2013). «Tenk om Emilie het Emil?»: En rapport fra Østfold om pedagogisk likestillingsarbeid i barnehagen. Halden: Høgskolen i Østfold.(61 sider)

Kunnskapsdepartementet, (2008). Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole. Veileder. (29 sider)

Larsen, A.S. (2009). Barns rett til medvirkning - en etisk og demokratisk verdi som utfordrer barnehagepersonalets profesjonsutøvelse og deres evne til kritisk refleksjon. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 93(1), 58-66. (9 sider)

Pettersvold, M. & Østrem, S. (2013). Fra danning og demokrati til lydighet og disiplinering. ARR - Idéhistorisk tidsskrift, (4) 89-99.(10 sider)

Plum, M. (2009). Den synliggjorte pædagog. Viden, styring og produktionen af pædagogisk identitet. I Nordisk pedagogikk 4/2009. (13 sider)

Rossholt, N. (2009). Gråtens mange ansikter. I Nordic Studies in Education Vol. 33, pp. 102-115 (14 sider)

Solli, K-A. (2010). Inkludering og spesialpedagogiske tiltak - motsetninger eller to sider av samme sak? I Tidsskriftet FoU i praksis, 4(19, s. 27-45) (18 sider)

Storjord, M.,H. (2005). Samiske barnehagers historie i Norge. I Barn nr 4 (16 sider)
Sundsdal, E. og Øksnes, M. (2015). Til forsvar for barns spontane lek. I Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk. Lastes ned fra https://pedagogikkogkritikk.no/index.php/ntpk/article/view/89 (10 sider)

Winger, N. og Eide, B. J. (2015). «Nytråkk» i gamle spor. Retrospektivt blikk på hverdagslivet i en småbarnsgruppe. I Nordisk barnehageforskning Vol. 9(4) side 1-22. (22 sider)

Åmodt, I. (2012). Etikk i praksis. Nordisk barnehageforskning Vol 5, nr 18 side 1-11 (11 sider)

Antall sider totalt: ca 1480

Annet relevant
FNs barnekonvensjon om barns rettigheter (2003). Lastes ned fra http://www.fn.no/Bibliotek/Avtaler/Menneskerettigheter/FNs-konvensjon-om-barnets-rettigheter-Barnekonvensjonen

Gjervan, M. (red.) (2006). Temahefte om språklig og kulturelt mangfold. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Kunnskapsløftet, læreplan for grunnskolen og i videregående opplæring(2006). Oslo: Kunnskapsdepartementet. Lastes ned fra www.norway.gr/pagefiles/372262/kunnskapsloftet.pdf

Lov om barnehager (barnehageloven). Lov av 17. juni 2005, nr. 64. (2011). Oslo: Kunnskapsdepartementet. Lastes ned fra http://www.lovdata.no

Mørland, B. (Red.). (2008). Temahefte om barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Lastes ned fra http://www.udir.no/Upload/barnehage/Pedagogikk/Temahefter/om_barn_med_nedsatt_funksjonsevne_i_barnehagen.pdf?epslanguage=no

Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. (2011). Oslo: Kunnskapsdepartementet . Lastes ned fra http://www.udir.no/Barnehage/Rammeplan/

Rossholt, N. (2006). Temahefte om likestilling i det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Lastes ned fra http://www.udir.no/Upload/barnehage/Pedagogikk/Temahefter/temahefte_om_likestilling_i_det_pedagogiske_arbeidet_i_barnehagen.pdf?epslanguage=no

Sametinget i Norge (2011). Veileder for barnehager med samiske barn. Alta: Sametinget (i samarbeid med Kunnskapsdepartementet). Lastes ned fra http://www.sametinget.no/Opplaering/Barnehager