LUPEL310 Lærers profesjonelle rolle og identitet (5-10) (Høst 2015)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Grunnskolelærerutdanning 5. - 10. trinn (240 studiepoeng). Emnet inngår i fagområdet Pedagogikk og elevkunnskap, forkortet PEL.

Forkunnskapskrav utover opptakskrav

Bestått emnene PEL101 og PEL102.

Undervisningssemester

5. semester (høst).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

KUNNSKAP
Studenten

• har kunnskap om skolen som institusjon i samfunnet, som kompleks organisasjon, rammebetingelser, styringsstruktur og læreplanteori
• har kunnskap om fellesskapets betydning for elevenes læringsprosesser
• har kunnskap om sentrale faser og strategier i skolens historiske utvikling, og om skolens og utdanningens mandat og funksjon til ulike tider i Norge
• har kunnskap om samarbeidet med kolleger i skolen, elever, foresatte og relevante instanser utenfor skolen og betydningen det har for elevenes læring og utvikling
• har kunnskap om overgangen mellom barnetrinn og ungdomstrinn og ungdomstrinn og videregående skole
• har kunnskap om demokrati og danning og betydningen dette har for skolens virksomhet.
• har kunnskap om skolen som institusjon i en internasjonalisert verden
• har kunnskap om utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet 
• har kunnskap om etiske perspektiver på lærerens profesjonsutøvelse

FERDIGHETER

Studenten

• kan ut fra kunnskap om sosiale systemer kritisk analysere samhandlinger i klasser og grupper av elever og fatte beslutninger som stimulerer elevenes læring
• kan stimulere til forståelse av demokrati og til demokratisk deltakelse og treffe begrunnede verdivalg
• kan planlegge, gjennomføre og vurdere utviklingssamtaler
• kan reflektere over didaktiske, fagdidaktiske og skolefaglige spørsmål knyttet til elever med ulik bakgrunn i lys av arbeidet med de grunnleggende ferdigheter
• kan legge til rette for estetisk opplevelse, erfaring og erkjennelse
• kan nyttiggjøre seg lokalt arbeids-, kultur- og samfunnsliv i elevenes læreprosesser

GENERELL KOMPETANSE
Studenten

• kan aktivt forholde seg til hvordan profesjonelle verdivalg påvirker elevenes læringsarbeid og kan kommunisere og analysere profesjonsetiske utfordringer både med hjemmet, kolleger og andre samarbeidspartnere
• har innsikt i lærerrollens utvikling og de utfordringer læreren står overfor som oppdrager i et pluralistisk og internasjonalisert samfunn

Innhold

Emnet fokuserer utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet. Det bygger på de to første emnene innenfor pedagogikk og elevkunnskap.

• Læring
  •  skolen som lærende organisasjon i en skole preget av mangfold
• Organisasjon og samfunn
  • skolens samfunnsmandat: Skolen i et samfunns-, politisk- og organisasjonsperspektiv, demokrati og dannelse
  • endringer i lærer- og elevrollen i et historisk, filosofisk, samfunnsmessig og internasjonalt perspektiv
  • skolens historiske utvikling og skolen som institusjon i samfunnet
• Etikk
  • etiske perspektiver på profesjonsutøvelsen
    
• Samarbeid
  • planlegging, gjennomføring og vurdering av utviklingsamtaler med elever og foreldre
  • samarbeid med kollegaer og ulike instanser
• Overganger i skolen
  • overgang mellom  barneskole og ungdomsskole og overgang mellom  ungdomsskole og videregående skole
• Entreprenørskap  og innovative læreprosesser
• Vitenskaplig forskningsmetode 
  • tolking av vitenskapelige tekster
  • innføring i kvantitativ  metode

Undervisnings- og læringsformer

Pedagogikk og elevkunnskap skal som overordnet profesjonsfag utgjøre den lærerfaglige plattformen sammen med de andre fagene og praksisopplæringen. Lærestoffet bygger på anerkjent forskningsbasert kunnskap.

læringsprosessene på profesjonsdagene er først og fremst drevet av studentenes deltakelse og aktivitet. Profesjonsdagene er flerfaglige og skal legge til rette for refleksjon og dialog.

For at studentene skal få trening i arbeidsmåter de vil trenge i læreryrket, blir det lagt vekt på aktiviteter som krever ferdigheter i å formidle, kommunisere, samarbeide, lede, samt veilede og vurdere medstudenter.

Emnet er lagt opp med varierte arbeidsformer som forelesninger, gruppearbeid, seminarer, ulike tekstproduksjoner og selvstudium. Arbeidsmåtene skal fremme evnen til analyse, drøfting og refleksjon. Studentene medvirker i planlegging og utarbeiding av evalueringskriterier knyttet til arbeidskrav.

Bruk av ulike digitale verktøy, seminarer, samtaler og veiledning er gjennomgående arbeidsformer. Utdanningen skal bevisstgjøre studentene på digitale mediers muligheter og begrensninger.

Ikke alle temaer innen emnet kan behandles i forelesninger eller seminar. Det er studentens ansvar å tilegne seg pensum.

Arbeidsomfang

Forventet studieinnsats i emnet er beregnet til minst 20 timer pr uke inkludert undervisning.

Praksis

Det er tre uker praksis i høstsemesteret. Studentene leverer individuell praksisrrapportering. Tid for praksisperiode og frist for praksisrapportering framgår av semesterplanen. Se også egen plan for praksisopplæringen.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

1. Deltakelse i seminarer 
2. Oppgaver knyttet til seminarene
3. Praksisrapportering
   
4. Planlegge, gjennomføre og presentere arbeid knyttet til entreprenørskap
5. Innlevering av problemstilling til bacheloroppgaven

Arbeidskravene skal leveres til fastsatte frister og må være godkjent av  faglærer før kandidaten kan fremstille seg til eksamen.

Tilbakemelding underveis:
Studentene skal få tilbakemelding på sin faglige utvikling underveis i pedagogikkemnet, og denne tilbakemeldingen vil knytte seg til arbeidskrav. Tilbakemeldingen kan gis felles for alle studenter på trinnet, som veiledning i basisgrupper eller individuelt av faglærer. Tilbakemelding vil også bli gitt av medstudenter og andre fagpersoner involvert i studiet. Veiledning kan gis over nett og i møter.

Eksamen

Individuell muntlig eksamen med varighet ca 30 minutter.
Eksamen vil bli vurdert av en intern og en ekstern sensor med karakterreglene A-F.

Evaluering av emnet

Studentene får anledning til å delta i evaluering av undervisning og egen læringsaktivitet (EVA3).

Litteratur

Litteraturen er sist oppdatert 23. juni 2015.

Baklien, Bergljot (2009). Skole, barnehage, barneverntjeneste - bilder av «de andre» hindrer samarbeid. Tidsskriftet Norges barnevern. Nr 04 (7 s)

Baltzersen, Rolf K. (2009). Den digitale lærergjerningen. I: Svanberg, Ray og Hans Petter Wille (Red.) La stå! Læring - på veien mot den profesjonelle lærer. Oslo: Gyldendal akademiske forlag. (Kapittel 5) (28 s)

Bjørklo, Brita, Eva Sunde, Guro Fjeld og Kristine Lønningen (2013). Emosjonenes rolle i profesjonelt lærerarbeid: - En av veiene til bevisstgjøring i lærerutdanningen. Norsk pedagogisk tidsskrift. Nr. 01 (8 s)

Breilid N. og L.M. Lassen (2012). Elevsamtalen: demokratisk dialog i praksis? I: Berge, Kjell Lars og Janicke Heldal Stray (red.) Demokratisk medborgerskap i skolen. Bergen: Fagbokforlaget. (21 s) *

Elmrani, Rita J. (2013). ‘Det arabiskes’ plass i norske naturfagbøker. I: Knudsen, Susanne V. (red.) Pedagogiske tekster og ressurser i praksis. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (18 s) *

Fevolden, Trond og Sølvi Lillejord (2005). Kvalitetsarbeid i skolen. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 3 Enhetsskolen, likeverdighet og likhet) (26 s) *

Fjeld, Hilde S.  & Kari Spernes (2015). Ingen jevnbyrdighet tross gode intensjoner - Vilkår for samarbeid mellom klasselærere og tospråklige lærere. Norsk Pedagogisk Tidsskrift. Nr. 03 (10 s)

Fosse Britt Oda og Sylvi Stenersen Hovdenak (2014). Lærerutdanning og lærerprofesjonalitet i spenningsfeltet mellom ulike kunnskapsformer. Norsk Pedagogisk Tidsskrift. Nr. 2, s. 66 – 79 (13 s)

Hanssen Brit og Sissel Østrem (2007). Det levende lærerarbeidet. Norsk pedagogisk tidsskrift. Nr. 03 (11 s)

Hargreaves, Andy og Michael Fullan (2014). Arbeidskultur for bedre læring i alle skoler: Hva er nødvendig lærerkapital? Oslo: Kommuneforlaget (223 s)

Jakhelln, Henning (2011). Læreres psykososiale arbeidsmiljø. I: Møller, Jorunn og Eli Ottesen (red.) Rektor som leder og sjef – om styring, ledelse og kunnskapsutvikling i skolen. Oslo: Universitetsforlaget. (38s.)*

Jenssen, Eirik S. (2011). Et skolelederperspektiv på tilpasset opplæring. Norsk pedagogisk tidsskrift. Nr. 03 (10 s)

Mausethagen, Sølvi (2015). Læreren i endring? Om nye forventninger til læreprofesjonen og lærerarbeidet. Oslo: Universitetsforlaget. (110 s.)

Nerland, M. (2006) Vilkår for reflektert praksis i utdanningsinstitusjoner. Nordic Studies in Education. Nr. 01 (12 s)

Nordkvelle, Yngve Troye (2006). Skolens internasjonalisering – mellom «utbytting» og solidaritet. I: Brock-Utne, Birgit og Liv Bøyesen (red.) Å greie seg i utdanningssystemet i nord og sør. Bergen: Fagbokforlaget (11 s) *

Ohnstad, Frøydis Oma (2010). Profesjonsetikk i skolen. Læreres etiske ansvar. Kristiansand: Høgskoleforlaget AS (125 s)

Ohnstad, Frøydis Oma (2014). Lærerprofesjonens etiske plattform – og hvordan lærerutdanningen kan bruke den. Bedre skole nr. 2, s. 50 – 57 (7 s)

Postholm, May Brit, Peder Haug, Elaine Munthe, Rune Krumsvik (red.) Lærere i skolen som organisasjon. Kristiansand: Høgskoleforlaget (229 s)

Schømer, Anette R. (2014) Interaktivt og reflekterende praksisfellesskap – en fortelling om profesjonalisering av lærerrollen. Bedre skole. Nr. 2, s. 73 – 79 (6 s)

Selvik, Torstein. (2004) Undervisningsetikk er det noe å bry seg med? Norsk pedagogisk tidsskrift. Nr. 05 (14 s)

Sinnes, Astrid T. og Christoffer C. Eriksen (2014) Styring av skolen i møte med klimaendringer. Bedre skole nr. 2, s. 12 – 17 (5 s)

Spernes, Kari (2011). “I Buy Paraffin So He Can Read in the Evening” – A Study from Kenya about Parental Involvement in School. International Journal about Parents in Education. Vol. 5, No 1 (11 s)

Stray, Janicke Heldal (2011) Demokrati på timeplanen. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 1, 2, 4, 5 (41 s)

Tønnesen, Liv Kari Bondevik (2011) Norsk utdanningshistorie – en innføring med fokus på grunnskolens utvikling. Bergen: Fagbokforlaget (175 s)

Ulvik, Marit (2014) Undervisningens estetiske dimensjon – om å våge å ta i bruk det uforutsigbare. Bedre skole nr. 2, s. 19 – 23 (4 s)

Litteratur knyttet til praksisoppgaven overganger:

• Kopier knyttet til fokusgruppeintervju som metode (deles ut)

ENTEN 

• Bø, Inge (2012) Barnet og de andre – Nettverk som pedagogisk og sosial ressurs. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1 (21 s)*

ELLER

• Artikkel/bokkapittel som omhandler aktuelt tema

Ca. 1150 sider

Offentlige dokumenter og rapporter
Kunnskapsdepartementet (2006). Kunnskapsløftet, Generell del og prinsipp for opplæringa. http://www.udir.no/Lareplaner

Kunnskapsdepartementet (2014). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova)
http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61?q=oppl%C3%A6ringslova

Kunnskapsdepartementet (2014). Forskrift til opplæringslova
http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-06-23-724

Kunnskapsdepartementet (2011). Meld. St. 22 (2010 – 2011) Motivasjon – Mestring – Muligheter, Ungdomstrinnet
http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2010-2011/meld-st-22-2010--2011.html?id=641251

Kunnskapsdepartementet (2013). Meld. St. 20 (2012–2013) På rett vei - Kvalitet og mangfold i fellesskolen
http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2012-2013/meld-st-20-20122013.html?id=717308

 Utdanningsforbundet (2012). Lærerprofesjonens etiske plattform http://www.utdanningsforbundet.no/upload/Profesjonsetikk/L%C3%A6rerprof_etiske_plattform_297x460_uBleed_3110.pdf

Nettsider
Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG)
http://www.fug.no

Ungdomstrinn i Utvikling. http://www.udir.no/Utvikling/Ungdomstrinnet/

Anbefalt lesing
Glavin, Kari og Bodil Erdal (2007). Tverrfaglig samarbeid i praksis - til beste for barn og unge i Kommune-Norge. Oslo: Kommuneforlaget Del I, II og IV (130 s)