LUMMI40511 Vitenskapsteori og forskningsmetode (Høst 2015–Vår 2016)

Fakta om emnet

Studiepoeng:
20
Ansvarlig avdeling:
Avdeling for lærerutdanning
Studiested:
Halden
Emneansvarlig:
Fred Carlo Andersen
Undervisningsspråk:
Norsk
Varighet:
1 år

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Masterstudium i mangfold og inkludering i pedagogisk virksomhet (120 studiepoeng).

Forkunnskapskrav utover opptakskrav

Emnene LUMMI40111 Mangfold og inkludering som politikk og forskningsfelt, LUMMI40211 Inkluderings- og ekskluderingsprosesser i pedagogisk virksomhet, LUMMI40313 Identitet, Språk og Læring og LUMMI40411 Mangfold, konflikt og fellesskap må være gjennomført.

Undervisningssemester

5. og 6. semester (høst og vår).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Etter fullført emne har studentene:

  • kunnskap om vitenskapsteoretiske problemstillinger samt teori og metoder i gjennomføring av forskningsprosjekt
  • ferdigheter til å gjennomføre et eget forskningsprosjekt
  • en kritisk og reflektert holdning til forskningsspørsmål, metoder og etikk i forskning

Innhold

Emnet består av tre deler:

  • vitenskapsteori og etikk
  • kvalitative og kvantitative metoder/statistikk
  • teoretisk og metodisk grunnlag for utarbeiding av selvstendig forskningsprosjekt

I vitenskapsteori legges det særlig vekt på kjennetegnene ved vitenskapelig arbeid. De viktigste forutsetningene, metodene og begrepene i de forskjellige forskningstradisjoner vil bli presentert og drøftet. Et sentralt spørsmål er hva som kjennetegner vitenskapelig begrunnelse, forklaring og forståelse. Forskningsmetode vil omfatte både kvalitative og kvantitative metoder.

Undervisnings- og læringsformer

Veksling mellom forelesninger, seminarer, nettundervisning, refleksjon individuelt og gruppevis og praktiske øvelser knyttet til kvalitative og kvantitative metoder. Det vil bli tilbudt egne kurs i noen utvalgte forskningsmetoder. Det forventes stor grad av egeninnsats og aktiv deltagelse på og mellom samlingene.

Arbeidsomfang

Deltidsstudium, 50 % av full tid. Studieinnsatsen tilsvarer ca 19 timer hver uke.

Praksis

Ingen praksis knyttet til emnet.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

  • Obligatorisk frammøte på forelesninger og seminar (80 %).
  • Innlevering av to oppgaver (én knyttet til kvalitative metoder og én til kvantitative metoder) som må være godkjent av faglærer
  • Prosjektbeskrivelse som skal godkjennes av faglærer før studenten tildeles veileder for å igangsette arbeidet med masteroppgaven.

Alle arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Individuell skriftlig hjemmeeksamen med varighet på tre uker.
Besvarelsen skal ha form av et vitenskapsteoretisk essay over oppgitt tema.

Karakterregel A-F. 
Ekstern sensor.

Evaluering av emnet

Studentevalueringen av dette emnet skjer i form av en sluttevaluering som behandles av lærergruppen og programråd.


Litteratur

 

Litteraturlisten oppdatert 25.06.2013.

Tekster merket * trykkes i et kompendium

Alvesson, M. & Sköldberg, K. (2008). Tolkning och reflektion. Vetenskapsfilosofi och kvalitativ metod (kapittel 1-4, 8, 11, 16, 21 og 24). Lund: Studentlitteratur [150 sider]

American Educational Research Association (2006). Standards for Reporting on Empirical Social Science Research in AERA Publications. Educational Researcher, 35 (6), 33 - 40 [7 sider]*

American Educational Research Association (2009). Standards for Reporting on Humanities Oriented Research in AERA Publications. Educational Researcher, 38 (6), 481 - 486 [7 sider]*

Bourdieu, P. (1991). The Peculiar History of Scientific Reason. Sociological Forum, 6 (1), 3 - 26 [23 sider]*

De nasjonale forskningsetiske komiteer (2006). Forskningsetiske retningslinjer for humaniora, jus og samfunnsvitenskap. Hentes fra http://www.etikkom.no/Forskningsetikk/Etiske-retningslinjer/Samfunnsvitenskap-jus-og-humaniora/ [44 sider]

Elam, M. & Bertilsson, M. (2003). Consuming, Engaging and Confronting Science. The Emerging Dimensions of Scientific Citizenship. European Journal of Social Theory, 6 (2), 233 - 251 [18 sider]*

Harding, S. (2009). Postcolonial and feminist philosophies of science and technology: convergences and dissonances. Postcolonial Studies, 12 (4), 401 - 421 [20 sider]*

Hatch, J. A. (2002). Doing Qualitative Research in Education Settings. Albany: State University of New York press [246 sider]

Fairclough, N. (2003). Conclusion. I: Analysing discourse. Textual analysis for social research (s. 191 - 211). London: Routledge [20 sider]*

Gadamer, H.-G. (1989). Prejudices as conditions for understanding. I: Truth and Method (s. 277 - 280). London: Sheed and Ward [4 sider]*

Gibbons, M. (1997). Hva slags universitet? Forskning og undervisning i det 21. århundre. I: Kristensen, J., Elstrøm, K., Nielsen, J. V., Pedersen, M., Sørensen, B. V. og Sørensen, H. (red.) (2007). Ideer om et universitet (s. 217 - 229). Århus: Århus Universitetsforlag [13 sider]*

Guillemin, M. & Gillan, L. (2004). Ethics, Reflexivity and 'Ethically Important Moments' in Research. Qualitative Inquiry, April 2004 (10), 261 - 180 [19 sider]*

Hyldgaard, K. (2006). Videnskabsteori. En grundbog til de pædagogiske fag. Fredriksberg: Roskilde Universitetsforlag [239 sider]

Kleven, T. A. (2008). Validity and validation in qualitative and quantitative research. Nordisk Pedagogik, 2008 (3), 323 - 338 [15 sider]*

Kuhn, T. S. (2009). Postscript. I: The Structure of Scientific Revolutions. Chicago: Chicago University Press [24 sider]*

Kvale, S. & Brinkman, S. (2009). Det kvalitative forskningsintervju (kapittel 1 - 5). Oslo: Gyldendal Akademisk [95 sider]

Lincoln, Y. S. & Guba, E. G. (2003): Paradigmatic controversies, contradictions, and emerging confluences. I: Denzin, N. K. & Lincoln, Y. S. (eds.) The Landscape of Qualitative Research: Theories and Issues (s. 253-291). London: SAGE [39 sider]*

Lund, T. (2012). Combining Qualitative and Quantitative Approaches: Some Arguments for Mixed Methods Research. Scandinavian Journal of Educational Research, 56 (2), 155 - 165 [10 sider]*

Merton, R. K. (1942). The Ethos of Science. I: On Social structure and Science (s. 267 - 276). Chicago: The University of Chicago press [10 sider]*

Popper, K. (1963). The Third View: Conjectures, Truth and Reality. I: Conjectures and refutations. The Growth of Scientific Knowledge (s. 114 - 119). London: Routledge [5 sider]*

Ricoeur, P. (2013). Metaphor and the Central Problem of Hermeneutics. I: Hermenutics (s. 45 - 64). Cambridge: Polity press [18 sider]*

Ringdal, K. (2012). Enhet og mangfold. Samfunnsvitenskapelig forskning og kvantitativ metode. Bergen: Fagbokforlaget [250 sider]

Simons, M., Masschelein, J. & Quaghebeur, K. (2005). The Ethos of Critical Research and the Idea of a Coming Research Community. Educational Philosophy and Theory, 37 (6), 817 - 832 [16 sider]*

Østerud, S. (1998). Relevansen av begrepene «validititet» og «reliabilitet» i kvalitativ forskning. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 98 (1-2), 119 - 130 [20 sider]*

 

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 18. juli 2024 02:49:29