LPHPED12 Praktisk pedagogikk (Høst 2015–Vår 2016)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Praktisk-pedagogisk utdanning, heltid.

Emnet utgjør tilsammen 60 studiepoeng, men har et undervisningsomfang tilsvarende 30 studiepoeng. Eksamen (og uttelling av studiepoeng) omfatter også fagdidaktiske emner. Se også generell del av studieplanen for mer informasjon om dette.

Undervisningssemester

1. og 2. semester (høst og vår).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap
Studenten har kunnskap om:

• læring og læringssyn
• læreplanteori og undervisningsplanlegging
• hvordan samfunnsutviklingen preger og preges av barne- og ungdomskulturen og barn og unges opplærings- og oppvekstsituasjon
• elevens/lærlingens mestring og motivasjon
• skolens historiske og aktuelle funksjon som samfunnsinstitusjon og kulturbærer nasjonalt og internasjonalt
• skolens funksjon i utvikling av elevers sosiale og individuelle utvikling
• grunnleggende etiske prinsipper og dilemmaer i lærerprofesjonen
• skolens/lærebedriftens særtrekk som organisasjon
• skolens plass i lokalsamfunnet som lærings- og samarbeidsarena med aktuelle institusjoner og personer
• undersøkelsesmetoder i forsknings- og utviklingsarbeid

Ferdigheter
Studenten:

• kan kartlegge og vurdere elevens/lærlingens læreforutsetninger som grunnlag for tilpasset opplæring
• kan planlegge, lede og vurdere læringsarbeidet for mangfoldet av elever
• kan vurdere og anvende læreplaner, lovverk og styringsdokumenter i læringsarbeidet
• har evnen til å søke og anvende kunnskap i møte med pedagogiske utfordringer og problemer i praksisfeltet
• er i stand til å bruke og begrunne varierte arbeids - og vurderingsformer som fremmer differensiering, elevaktivitet og innovative læreprosesser
• kan samarbeide med elever/lærlinger, kolleger og andre i å utvikle skolen
• kan skape god kommunikasjon og relasjonsbygging

Generell kompetanse
Studenten:

• har generell kompetanse til å ivareta egen personlige utvikling som forbilde og rollemodell, skape interesse for pedagogisk utviklingsarbeid og utvikle forståelse for sammenhengen mellom lærergjerning og skolens funksjon i samfunnet
• har utviklet faglig, pedagogisk, didaktisk, etisk og sosial kompetanse og profesjonell endringsvillighet
• har oversikt over ulike informasjonsressurser i faget og kan gjøre kritiske vurderinger av informasjon og informasjonskilder 
• har utviklet bevissthet om sosiale mediers rolle hos dagens unge

Innhold

Første del av studiet (tilsvarende et omfang på 15 studiepoeng):
Studentene jobber med følgende tema:

• Lærerprofesjonalitet og yrkesetikk
• Didaktikk og læreplanarbeid
• Om kunnskap og læring
• Læringsvilkår og læringssyn
• Klasseledelse
• Vurdering og veiledning

Andre del av studiet (tilsvarende et omfang på 15 studiepoeng):
Studentene jobber med følgende tema:

• Skolen som organisasjon
• Tilpasset opplæring og differensiering
• Inkludering og flerkulturell pedagogikk
• Sosialisering og utvikling av sosial kompetanse
• Utviklingsarbeid, innovasjon og entreprenørskap
• Skolehistorie og skolen i samfunnet

Undervisnings- og læringsformer

Læringsformene vil basere seg på variasjon i arbeidsmåter og med medvirkning og deltakelse fra studentenes side. Arbeid med anvendelse av digitale læringskilder og bruk av digitale verktøy vil bli vektlagt. Læringsformene skal også ha fokus på relasjonsbygging, gjennom gruppevirksomhet faglig og tverrfaglig.

Noe av undervisningen i pedagogikk skjer i samarbeid med fagdidaktikk.

Praksis

Studentene skal ha 12 ukers veiledet praksisopplæring. Praksis er organisert i to perioder, hver på 6 uker. Eventuell veiledet skoleovertakelse kommer i fradrag. Se generell del av studieplanen og egne emnebeskrivelser for praksisperiodene.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

1) Obligatorisk frammøte.
Emnet baseres på frammøte og aktiv deltakelse. Tillatt med 20 % fravær, regnet pr. semester.

2) Gruppeoppgave (3 - 5 studenter) om observasjon/beskrivelse av elev-/læringsmiljø.
Dette kan være laget som en photostory/digital presentasjon med bilder/lyd, med kommentarer i forbindelse med skoleovertakelse (heltidsstudiet), eller som en ren observasjon av undervisning i en valgt klasse. Studentene skal i tillegg skrive en individuell refleksjonslogg knyttet til skoleovertakelsen. Denne oppgaven utføres tidlig i studiet.

3) Midtveisprøve om tema i pedagogikk som er gjennomgått og arbeidet med i første halvdel av emnet.
Prøven kan utformes og gjennomføres på en måte som lærere og studenter finner formålstjenlig, men ut fra den klare føringen at studenten kan bli prøvd i forhold til de relevante læringsutbyttebeskrivelsene for emnet.

4) Alle arbeidskrav knyttet til fagdidaktiske emner må være godkjent.

5) Begge praksisperioder må være bestått.

Alle arbeidskravene må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Dersom arbeidskrav nummer 2 og/eller 3 blir vurdert til ikke godkjent, kan studenten få ett nytt forsøk til ny frist fastsatt av faglærer. 

Ved ikke godkjente arbeidskrav som handler om tilstedeværelse (arbeidskrav 1) og/eller godkjenning av fagdidaktiske emner (arbeidskrav 4), må studenten normalt følge undervisningen på nytt.

For godkjenning av praksis (arbeidskrav 5), se egne retningslinjer for praksis og gjeldende forskrift om eksamen og studierett ved Høgskolen i Østfold. 

Eksamen

Underveisvurdering:
Studentene skal få tilbakemeldinger underveis i studiet knyttet til læringsutbyttebeskrivelsene i emnebeskrivelsen for pedagogikk og kan gis muntlig eller skriftlig, i samlet studentgruppe, i basisgrupper/faggrupper eller individuelt.

Sluttvurdering:
Eksamen i Praktisk pedagogikk inngår i en helhetlig vurdering for PPU-studiet, dvs. at eksamen også inkluderer sluttvurdering av fagdidaktiktiske emner. Sluttvurderingen er delt i to deleksamener:

Deleksamen 1. Utviklingsprosjekt (individuell hjemmeoppgave), teller 50 % av total karakter
Utviklingsprosjektet er individuelt og skrives i form av en rapport. Utviklingsprosjektet er definert som en dybdekomponent. Omfang: ca. 25 sider +/-2. Nærmere spesifikasjoner om format vil bli gitt. Rapporten skal leveres inn 3 - 4 uker før muntlig eksamen etter nærmere angitt frist. Rapporten skal leveres inn i to trykte eksemplarer og som elektronisk versjon.

Veiledning: det gis veiledning på utviklingsoppgaven av oppnevnte veiledere. Veileder skal godkjenne problemstilling for oppgaven.

Utviklingsprosjektet skal til elektronisk plagiatkontroll. Besvarelser som er helt eller delvis identiske vil ikke bli godkjent. Helt eller devis identiske besvarelser er å anse som forsøk på fusk. Se for øvrig gjeldende forskrift om eksamen og studierett ved Høgskolen i Østfold.

Utviklingsprosjektet må være bestått før deleksamen 2 (muntlig eksamen) kan avlegges.

Deleksamen 2. Individuell muntlig eksamen, teller 50 % av total karakter
Varighet: ca 45 minutter.

Den muntlige eksaminasjonen er en dialog mellom sensor/eksaminator og student som skal vise studentens kompetanse innenfor studiets kunnskaps-, ferdighets- og kompetanseområder.

Det utarbeides vurderingskriterier for både den skriftlige og muntlige eksamen.

Karaktersystem og sensur
Eksamensbesvarelsene vurderes av ekstern og intern sensor.

Deleksamener inngår i samlet karakter for emnet, og gir uttelling først når begge deleksamener i emnet er bestått. Sammenslåing av deleksamener skal skje automatisk via det studieadministrative systemet. Det benyttes en gradert karakterskala fra A til F, hvor A er beste karakter, E er dårligste bestått karakter og F betyr Ikke bestått.

Ved ny eksamen for å forbedre karakter må begge deleksamener tas på nytt.

Ved ny eksamen som følge av stryk på muntlig, arrangeres det kun ny muntlig, studenten skal i disse tilfellene ikke skrive ny utviklingsoppgave.

Klageadgang: ved klage på sensur på utviklingsoppgaven skal denne vurderes på nytt.

Evaluering av emnet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er vi avhengig av studentenes tilbakemeldinger og deltakelse i evaluering av emnet. Det enkelte fagmiljø har ansvar for å etablere faste og allment kjente evalueringsrutiner på emnenivå (kalt EVA3).

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 29.06.2014.

Felleslitteratur (pedagogikk og fagdidaktikk, dvs. hele studiet):

• Børhaug, Fenner, Aase 2005: Fagenes begrunnelser. Skolens fag og arbeidsmåter i et danningsperspektiv. Fagbokforlaget
• Hauge, An-Magritt 2014: Den felleskulturelle skolen. Universitetsforlaget
• Hiim og Hippe 2009: Undervisningsplanlegging for yrkesfaglærere, Gyldendal. alternativt
  Hiim og Hippe 1998: Undervisningsplanlegging for yrkeslærere, Gyldendal.
• Traavik, Hallås, Ørvig 2009: Grunnleggende ferdigheter i alle fag. Universitetsforlaget.
• Opptrykk: Repstad, Kari 2014: Yrkesretting av fellesfagene i videregående opplæring. Pedlex. (side 6 - 18, 12 sider). I Kompendium for pedagogikkfaget.

Litteratur i pedagogikk PPU (A) 2014 - 2015 (2016):

• Bergem, Trygve 2011: Læreren i etikkens motlys. Gyldendal Akademisk
• Børhaug, Kjetil og Solhaug, Trond 2014: Skolen i demokratiet, demokratiet i skolen, Universitetsforlaget
• Breilid, Nils og Lassen, Liv 2010: Den gode elevsamtalen, Gyldendal akademisk
• Dale, Erling Lars 2001: Om utdanning. Klassiske tekster. Utvalgte kapitler.
• Ekeberg, Torill Rønsen & Holmberg, Jorun Buli 2009: Tilpasset og inkluderende opplæring i en skole for alle. Universitetsforlaget.
• Engh, Roar (red.) 2011: Vurdering for læring i skolen. Høyskoleforlaget.
• Engvik, Hestbek, Hoel og Postholm (red.) 2013: Klasseledelse - for elevenes læring. Akademika Forlag
• Krumsvik, Rune Johan og Säljö, Roger (red.) 2013: Praktisk-pedagogisk utdanning. En antologi. Fagbokforalget
• Linder, Anne 2012: Å skape gode relasjoner. Et hefte på 58 sider i serien «Dette vet vi om», redaktør Thomas Nordahl, Gyldendal Akademisk
• Riksaasen (red) 2010: Læreren i skolen og samfunnet. Tapir Akademisk Forlag.
• Postholm, May Britt og Jacobsen, Dag Ivar 2011: Læreren med forskerblikk: innføring i vitenskapelig metode for lærerstudenter. Høyskoleforlaget

Kompendium i pedagogikk, PPU (A), 2014 - 2015 (2016):

Bråten, Ivar & Anne Cathrine Thurmann-Moe, 1996: Den nærmeste utviklingssonen som utgangspunkt for pedagogisk praksis. I Ivar Bråten (red.): Vygotsky i pedagogikken, Cappelen Akademisk Forlag. Side 123-143 (19 sider)

Dale, Erling L. & Wærness, Jarl I. 2007: Læringsplakatens prinsipper for opplæringen. I Jorunn Møller & Liv Sundli (red): Læringsplakaten. Skolens samfunnskontrakt. HøyskoleForlaget . Kap 2 (19 sider).

Dysthe, Olga 2001: Sosiokulturelle teoriperspektiv på kunnskap og læring. I: Olga Dysthe (red.): Dialog, samspel og læring. Abstrakt forlag. S 33- 69 (35 sider)

Elstad, Eivind & Turmo, Are  2006: Hva er læringsstrategier? Kap 1 (10 sider)I Elstad, Eivind & Turmo, Are  2006: Læringsstrategier. Søkelys på lærernes praksis. Universitetsforlaget.

Hermansen, Mads (red) 2011: Lærerens psykologibog. Læringsledelse, didaktiske oppgaver og samarbeide. Kap 10 i Sørensen, Susanne Ploug: Lærerblikket. Akademisk Forlag. København ( 23 sider).

Jensen, Roald 2012: ...om å sette læring i system. Om læring og kvalitet i skolen. Oplandske Bokforlag. Kap. 6 (48 sider)

Jensen og Roald i Postholm, Haug, Munthe, Krumsvik (red.) 2012: Lærere i skolen som organisasjon, kap 5: Skolen som organisasjon og arbeidsfellesskap og deler av kap. 8: Skolen i samarbeid med barnevernet (12 sider).

Johansen, J-B. 2007: Det utfordrende læringsmiljøet. I Johansen, J-B & Sommer , D. (red): Oppdragelse, danning og sosialisering i læringsmiljøer. Universitetsforlaget. Kap. 6 (20 sider)

Johnsen et. al (2006): Samarbeid i skolen. Namsos. Pedagogisk Psykologisk Forlag Kap: 7 (10 sider).

Kvello, Øyvind 2012: Sosialiseringsbegreper. Kap. 1 (40 sider) i Oppvekstmiljø og sosialisering. Gyldendal Akademisk

Repstad, Kari 2014: Yrkesretting av fellesfagene i videregående opplæring. Pedlex. (side 6 - 18, 12 sider)

Røe Ødegård, Inger Karin 2014: Pedagogisk entreprenørskap i lærerutdanning. Cappelen Damm Akademisk, Kap. 4 (13 sider)

Samnøen, Øystein 2014: Mobbing på digitale arenaer. Cappelen Damm Akademisk Kap. 3 (24 sider).

Skrøvset, Siw og Torbjørn Lund: Prosjektarbeid - fra ord til handling, 1998. Cappelen Akademisk Forlag. Kap 3 (15 sider)

Solli, Kjell Arne, 2008: Spesialundervisning i grunnskolen 2008: et felt i frammarsj eller på stedet hvil? Spesialpedagogikk nr. 5/2008

Strøm, Martin H. (red) et al. 2007: Projektorganiseret praktik i læreruddannelsen - en metodebog om praktiken som samarbejdsprojekt. Kap 3 (26 sider)

van Manen, M. 1995:  On the Epistemology of Reflective Practice. Teachers and Teaching: theory and practice. Vol 1/1, pp 33-50

Øzerk, Kamil 2006: Opplæringsteori og læreplanforståelse. Kap. 3: Etterkrigstidens sentrale læreplandokumenter for folkeskolen og grunnskolen (side 119 til 134, 15 sider) og fra kap. 8: Kunnskapssyn, skolens lærestoffmessige innhold og organisering. (side 127 - 137, 10 sider), Oplandske Bokforlag

Offentlige dokumenter:

Lov om opplæring med forskrift og Kunnskapsløftet:
http://www.udir.no/Regelverk/Lover-og-forskrifter/

Regelverk knyttet til minoritetsspråklige elevers og voksnes opplæringssituasjon:

http://www.udir.no/Regelverk/Tolkning-av-regelverket/Elever-med-sarskilte-behov/Minoritetsspraklige/Regelverk-knyttet-til-minoritetsspraklige-elevers-og-voksnes-opplaringssituasjon/

Nyttige veiledere (Utdanningsdirektoratet):

Utvikling av læringsmiljø/klasseledelse:

http://www.udir.no/Utvikling/Ungdomstrinnet/Klasseledelse/

Utvikling av sosial kompetanse:

http://www.udir.no/PageFiles/35221/Veil_Sos_kompetanse.pdf

Ressursside om mobbing:

http://www.udir.no/Laringsmiljo/Arbeid-mot-mobbing/