LBPEL310 Lærers profesjonelle rolle og identitet (1-7) (Høst 2015)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Emnet inngår i fagområdet Pedagogikk og elevkunnskap, forkortet PEL. Emnet er obligatorisk i Grunnskolelærerutdanning 1. - 7. trinn (240 studiepoeng).

Forkunnskapskrav utover opptakskrav

Bestått emnene PEL101 og PEL102.

Undervisningssemester

5. semester (høst).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

KUNNSKAP
Studenten

• har kunnskap om skolen som institusjon i samfunnet. Det vil si kunnskap om skolen som kompleks organisasjon, dens rammebetingelser og styringsstruktur.
• har kunnskap om samarbeid med kolleger i skolen, elever, foresatte og relevante instanser utenfor skolen og betydningen det har for elevenes læring og utvikling.
• har kunnskap om sosialt, språklig, kulturelt og religiøst mangfold for å støtte elevenes læring i en inkluderende skole preget av dialog, toleranse og respekt for den enkelte
• har kunnskap om fellesskapets betydning for elevenes læringsprosesser
• har kunnskap om overgangen mellom førskole og skole og mellom de småskoletrinn, mellomtrinn og ungdomstrinn.
• har kunnskap om sentrale faser og strategier i skolens historiske utvikling, og om skolens og utdanningens mandat og funksjon til ulike tider i Norge
• har kunnskap om demokrati, dannelse og utvikling av identitet, og betydningen dette har for skolens virksomhet i en internasjonalisert verden

FERDIGHETER
Studenten

• kan ut fra kunnskap om sosiale systemer kritisk analysere samhandlinger i klasser og grupper av elever og fatte beslutninger som stimulerer elevenes læring
• kan stimulere til forståelse av demokrati og til demokratisk deltakelse og treffe begrunnede verdivalg
• kan planlegge, gjennomføre og vurdere utviklingssamtaler
• kan reflektere over didaktiske, fagdidaktiske og skolefaglige spørsmål knyttet til elever med ulik bakgrunn i lys av arbeidet med de grunnleggende ferdigheter
• kan legge til rette for estetisk opplevelse, erfaring og erkjennelse
• kan nyttiggjøre seg lokalt arbeids-, kultur- og samfunnsliv i elevenes læreprosesser

GENERELL KOMPETANSE
Studenten

• kan aktivt forholde seg til hvordan profesjonelle verdivalg påvirker elevenes læringsarbeid og kan kommunisere og analysere profesjonsetiske utfordringer både med hjemmet, kolleger og andre samarbeidspartnere
• kan fremme dialog, gjensidig toleranse og respekt i læringsfellesskap preget av språklig og kulturelt mangfold
• har innsikt i lærerrollens utvikling og de utfordringer læreren står overfor som oppdrager i et pluralistisk og internasjonalisert samfunn

Innhold

Emnet vektlegger utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet. Det bygger på de to første emnene innenfor pedagogikk og elevkunnskap.
- Skolen som lærende organisasjon i et samfunn preget av mangfold.
- Skolen i et samfunnsperspektiv. Det politiske og organisasjonsmessige perspektiv ses i forhold til demokrati og dannelse.
- Endringer i lærer- og elevrollen i et historisk, filosofisk, samfunnsmessig og internasjonalt perspektiv
- Skolens historiske utvikling og skolen som institusjon i samfunnet
- Planlegging, gjennomføring og vurdering av utviklingssamtaler med elever og foreldre
- Entreprenørskap - innovative læreprosesser.
- Overganger i skolen (barnehage - skole og overganger i grunnskolen)

Undervisnings- og læringsformer

Pedagogikk og elevkunnskap skal som overordnet profesjonsfag utgjøre den lærerfaglige plattformen sammen med de andre fagene og praksisopplæringen. Emnet bygger på anerkjent forskningsbasert kunnskap.

Læringsprosessene på profesjonsdagene er først og fremst drevet av studentenes deltakelse og aktivitet. Profesjonsdagene er flerfaglige og skal legge til rette for refleksjon og dialog.

For at studentene skal få trening i arbeidsmåter de vil trenge i læreryrket, blir det lagt vekt på aktiviteter som krever ferdigheter i å formidle, kommunisere, samarbeide, lede, samt veilede og vurdere medstudenter.

Emnet er lagt opp med varierte arbeidsformer som forelesninger, gruppearbeid, seminarer, ulike tekstproduksjoner og selvstudium. Arbeidsmåtene skal fremme evnen til analyse, drøfting og refleksjon. Studentene medvirker i planlegging og utarbeiding av evalueringskriterier knyttet til arbeidskrav.

Bruk av ulike digitale verktøy, seminarer, samtaler og veiledning er gjennomgående arbeidsformer. Utdanningen skal bevisstgjøre studentene på digitale mediers muligheter og begrensninger.

Ikke alle temaer innen emnet kan behandles i forelesninger eller seminar. Det er studentens ansvar å tilegne seg pensum.

Arbeidsomfang

Forventet studieinnsats i emnet er beregnet til minst 20 timer pr uke inkludert undervisning.

Praksis

Det er tre uker praksis i høstsemesteret. Studentene gjennomfører obligatoriske praksisrapporteringer med praksisrefleksjon etter hver periode. I de semestrene det er undervisning i Pedagogikk og elevkunnskap (PEL) er praksisrefleksjonen (en del av praksisrapporten) knyttet til ett eller flere sentrale tema i PEL-undervisningen. Refleksjonsnotat fra arbeidskrav og praksis sammen med pensum danner grunnlag for eksamen.
Tid for praksisperioder og frist for praksisrapporteringer framgår av semesterplanen. Se også egen plan for praksisopplæringen.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

1. Deltakelse på seminarer.
2. Individuell praksisrapportering etter mal. 
3. Planlegge, gjennomføre og presentere arbeid knyttet til entreprenørskap.
4. Innlevering av problemstilling til bacheloroppgaven.
5. Levering av refleksjonsnotat knyttet til tidligere praksisrapporteringer
6. Framlegg av refleksjonsnotat i workshop

Arbeidskrav skal leveres til fastsatte frister og må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Tilbakemelding underveis:
Studentene skal få tilbakemelding på sin faglige utvikling underveis i pedagogikkemnet, og denne tilbakemeldingen vil knytte seg til arbeidskrav. Tilbakemeldingen kan gis felles for alle studenter på trinnet, som veiledning i basisgrupper eller individuelt av faglærer. Tilbakemelding vil også bli gitt av medstudenter og andre fagpersoner involvert i studiet. Veiledning kan gis over nett og i møter.

Eksamen

Individuell muntlig eksamen på om lag 30 minutter.
Eksamen vil bli vurdert av en intern og en ekstern sensor med gradert karakter A-F.

Utgangspunktet for muntlig eksamen er knyttet til arbeidskrav om refleksjonsnotat fra praksis og emnets pensum.

Evaluering av emnet

Studentene får anledning til å delta i evaluering av undervisning og egen læringsaktivitet (EVA3).

Litteratur

Litteraturen er sist oppdatert 11. august 2015.

Baklien, Bergljot (2009). Skole, barnehage, barneverntjeneste - bilder av «de andre» hindrer samarbeid. Tidsskriftet Norges barnevern. Nr 04 (7 s)

Baltzersen, Rolf K. (2009). Den digitale lærergjerningen. I: Svanberg, Ray og Hans Petter Wille (Red.) La stå! Læring - på veien mot den profesjonelle lærer. Oslo: Gyldendal akademiske forlag. (Kapittel 5) (28 s)

Bjørklo, Brita, Eva Sunde, Guro Fjeld og Kristine Lønningen (2013). Emosjonenes rolle i profesjonelt lærerarbeid: - En av veiene til bevisstgjøring i lærerutdanningen. Norsk pedagogisk tidsskrift. Nr. 01 (8 s)

Breilid N. og L.M. Lassen (2012). Elevsamtalen: demokratisk dialog i praksis? I: Berge, Kjell Lars og Janicke Heldal Stray (red.) Demokratisk medborgerskap i skolen. Bergen: Fagbokforlaget. (21 s) *

Elmrani, Rita J. (2013). ‘Det arabiskes’ plass i norske naturfagbøker. I: Knudsen, Susanne V. (red.) Pedagogiske tekster og ressurser i praksis. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (18 s) *

Fevolden, Trond og Sølvi Lillejord (2005). Kvalitetsarbeid i skolen. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 3 Enhetsskolen, likeverdighet og likhet) (26 s) *

Fjeld, Hilde S.  & Kari Spernes (2015). Ingen jevnbyrdighet tross gode intensjoner - Vilkår for samarbeid mellom klasselærere og tospråklige lærere. Norsk Pedagogisk Tidsskrift. Nr. 03 (10 s)

Fosse Britt Oda og Sylvi Stenersen Hovdenak (2014). Lærerutdanning og lærerprofesjonalitet i spenningsfeltet mellom ulike kunnskapsformer. Norsk Pedagogisk Tidsskrift. Nr. 2, s. 66 – 79 (13 s)

Hanssen Brit og Sissel Østrem (2007). Det levende lærerarbeidet. Norsk pedagogisk tidsskrift. Nr. 03 (11 s)

Hargreaves, Andy og Michael Fullan (2014). Arbeidskultur for bedre læring i alle skoler: Hva er nødvendig lærerkapital? Oslo: Kommuneforlaget (223 s)

Jakhelln, Henning (2011). Læreres psykososiale arbeidsmiljø. I: Møller, Jorunn og Eli Ottesen (red.) Rektor som leder og sjef – om styring, ledelse og kunnskapsutvikling i skolen. Oslo: Universitetsforlaget. (38s.)*

Jenssen, Eirik S. (2011). Et skolelederperspektiv på tilpasset opplæring. Norsk pedagogisk tidsskrift. Nr. 03 (10 s)

Mausethagen, Sølvi (2015). Læreren i endring? Om nye forventninger til læreprofesjonen og lærerarbeidet. Oslo: Universitetsforlaget. (110 s.)

Nerland, M. (2006) Vilkår for reflektert praksis i utdanningsinstitusjoner. Nordic Studies in Education. Nr. 01 (12 s)

Nordkvelle, Yngve Troye (2006). Skolens internasjonalisering – mellom «utbytting» og solidaritet. I: Brock-Utne, Birgit og Liv Bøyesen (red.) Å greie seg i utdanningssystemet i nord og sør. Bergen: Fagbokforlaget (11 s) *

Ohnstad, Frøydis Oma (2010). Profesjonsetikk i skolen. Læreres etiske ansvar. Kristiansand: Høgskoleforlaget AS (125 s)

Ohnstad, Frøydis Oma (2014). Lærerprofesjonens etiske plattform – og hvordan lærerutdanningen kan bruke den. Bedre skole nr. 2, s. 50 – 57 (7 s)

Postholm, May Brit, Peder Haug, Elaine Munthe, Rune Krumsvik (red.) Lærere i skolen som organisasjon. Kristiansand: Høgskoleforlaget (229 s)

Schømer, Anette R. (2014) Interaktivt og reflekterende praksisfellesskap – en fortelling om profesjonalisering av lærerrollen. Bedre skole. Nr. 2, s. 73 – 79 (6 s)

Selvik, Torstein. (2004) Undervisningsetikk er det noe å bry seg med? Norsk pedagogisk tidsskrift. Nr. 05 (14 s)

Sinnes, Astrid T. og Christoffer C. Eriksen (2014) Styring av skolen i møte med klimaendringer. Bedre skole nr. 2, s. 12 – 17 (5 s)

Spernes, Kari (2011). “I Buy Paraffin So He Can Read in the Evening” – A Study from Kenya about Parental Involvement in School. International Journal about Parents in Education. Vol. 5, No 1 (11 s)

Stray, Janicke Heldal (2011) Demokrati på timeplanen. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 1, 2, 4, 5 (41 s)

Tønnesen, Liv Kari Bondevik (2011) Norsk utdanningshistorie – en innføring med fokus på grunnskolens utvikling. Bergen: Fagbokforlaget (175 s)

Ulvik, Marit (2014) Undervisningens estetiske dimensjon – om å våge å ta i bruk det uforutsigbare. Bedre skole nr. 2, s. 19 – 23 (4 s)

Offentlige dokumenter og rapporter
Kunnskapsdepartementet (2006). Kunnskapsløftet, Generell del og prinsipp for opplæringa. http://www.udir.no/Lareplaner

Kunnskapsdepartementet (2014). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova)
http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61?q=oppl%C3%A6ringslova

Kunnskapsdepartementet (2014). Forskrift til opplæringslova
http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-06-23-724

Kunnskapsdepartementet (2011). Meld. St. 22 (2010 – 2011) Motivasjon – Mestring – Muligheter, Ungdomstrinnet
http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2010-2011/meld-st-22-2010--2011.html?id=641251

Kunnskapsdepartementet (2013). Meld. St. 20 (2012–2013) På rett vei - Kvalitet og mangfold i fellesskolen
http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2012-2013/meld-st-20-20122013.html?id=717308

 Utdanningsforbundet (2012). Lærerprofesjonens etiske plattform http://www.utdanningsforbundet.no/upload/Profesjonsetikk/L%C3%A6rerprof_etiske_plattform_297x460_uBleed_3110.pdf

Nettsider
Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG)
http://www.fug.no

Anbefalt lesing
Bø, Inge (2012) Barnet og de andre – Nettverk som pedagogisk og sosial ressurs. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1 (21 s)*

Glavin, Kari og Bodil Erdal (2007). Tverrfaglig samarbeid i praksis - til beste for barn og unge i Kommune-Norge. Oslo: Kommuneforlaget Del I, II og IV (130 s)