LBPEL115 Tilrettelegging for elevens læring og utvikling (1-7) (Høst 2015–Vår 2016)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Emnet inngår i fagområdet Pedagogikk og elevkunnskap, forkortet PEL. Emnet er obligatorisk i Grunnskolelærerutdanning 1. - 7. trinn (240 studiepoeng).

Undervisningssemester

Emnet går over 1. og 2. semester (høst og vår) der undervisning og vurdering vektlegges sterkest i høstsemesteret.

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

KUNNSKAP
Studenten

• har kunnskap om klasseledelse, varierte arbeidsmåter og vurderingsformer i skolen
• har kunnskap om læring og læreprosesser
• har kunnskap om begynneropplæringen for ulike elevgrupper
• har kunnskap om de grunnleggende ferdighetene som basis for læring og hvordan disse kan utvikles
• har kunnskap om bruk av digitale verktøy
• har kunnskap om sammenhenger mellom lærerens ledelse av læringsarbeid, utvikling av et godt læringsmiljø og et inkluderende læringsfellesskap
• har kunnskap om innholdet i og begrunnelsene for de sentrale styringsdokumentene som regulerer skolens virksomhet og om utfordringer som ligger i realiseringen av intensjonene i dem
• har kunnskap om grunnleggende profesjonsetiske prinsipper og dilemmaer som regulerer undervisning og læring i skolen
• har kunnskap om systematisk observasjon av elevenes læringsarbeid

FERDIGHETER
Studenten

• kan planlegge, lede, variere og vurdere læringsarbeid
• kan legge til rette for progresjon i elevenes læring og utvikling av grunnleggende ferdigheter
• kan forklare relasjoner mellom faglig innhold, arbeidsmåter og vurdering
• kan legge til rette for læring og vurdering for læring i elevfellesskapet
• kan vurdere ulike læremidler og reflektere over didaktiske muligheter med bruk av IKT
• kan gjennomføre læreplananalyse med vekt på de grunnleggende ferdighetene

GENERELL KOMPETANSE
Studenten

• kan vurdere, veilede og gi omsorg til den enkelte elev 
• kan legge til rette for gjensidig ansvar og utholdenhet i læringsarbeidet
• kan forstå sammenhenger mellom relevant forskning og muligheter i pedagogisk praksis

Innhold

Studiet er bygd opp rundt temaene læring, didaktikk, styringsdokumenter, ledelse, etikk og vitenskapelig forskningsmetode;

Læring: Sentrale begreper er læringsteorier, læringsstrategier, læringsprosesser, begynneropplæring, de grunnleggende ferdighetene og vurdering for læring.

Didaktikk: Læren om planlegging, tilrettelegging, varierte arbeidsmåter, gjennomføring og vurdering av undervisning.

Styringsdokumenter: Opplæringslova og Kunnskapsløftet (LK06).  

Ledelse: Klasseledelse og ledelse av læringsarbeid.    

Etikk: Profesjonsetiske dilemma knyttet til læring og læringsmiljø. 

Vitenskapelig forskningsmetode: Akademisk skriving, observasjon som metode og forståelse av forskningens betydning for praksisfeltet.

Undervisnings- og læringsformer

Pedagogikk og elevkunnskap (PEL) er det overordnede profesjonsfaget i lærerutdanningen der lærestoffet bygger på anerkjent forskningsbasert kunnskap.

For at studentene skal få trening i arbeidsmåter de vil trenge i læreryrket samt utvikle profesjonsidentitet, blir det lagt vekt på aktiviteter og undervisningsformer som krever ferdigheter i å lede, formidle, kommunisere, leke, samarbeide, samt veilede og vurdere medstudenter. Selvvurdering og selvrefleksjon vektlegges også.
Undervisningen bygger på oppdatert forskningsbasert kunnskap.

Emnet er lagt opp med varierte arbeidsformer som forelesninger, profesjonsdager, gruppearbeid, seminarer, ulike tekstproduksjoner og selvstudium. Arbeidsmåtene skal fremme evnen til analyse, drøfting, refleksjon og styrking av profesjonen.

Læringsprosessene på profesjonsdagene er først og fremst drevet av studentenes deltakelse og aktivitet. Profesjonsdagene er flerfaglige og skal legge til rette for refleksjon og dialog.

Studentene medvirker i planlegging og utarbeiding av evalueringskriterier knyttet til arbeidskrav.

Utdanningen skal bevisstgjøre studentene på digitale mediers muligheter og begrensninger.

Det er studentens ansvar å tilegne seg innholdet i litteratur og undervisning som grunnlag for å nå emnets læringsutbytte. Ikke alle temaer innen emnet kan behandles i forelesninger eller seminar.

Arbeidsomfang

Forventet studieinnsats i emnet i høstsemesteret er beregnet til minst 20 timer pr uke inkludert undervisning.

Praksis

Praksis gjennomføres i to perioder på tre uker i høst- og vårsemesteret. Erfaringer fra praksis, og for- og etterarbeid knyttet til praksis står sentralt i undervisningen.

Praksisrefleksjonene etter hver periode skal være en del av praksisrapporteringen knyttet til ett eller flere sentrale tema i PEL-undervisningen. Tid for praksisperioder og frist for praksisrapportering framgår av semesterplanen. Se også egen Plan for praksis.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

1. Deltakelse på obligatoriske seminarer (høst og vår)
2. Individuell praksisrapport etter mal. Praksisrefleksjonene skal knyttes til pedagogisk teori og praksis (høst og vår).
3. Obligatoriske arbeidsoppgaver (a-g, se nedenfor). Studentene vil få mer detaljert beskrivelse av oppgavene og hvordan de skal gjennomføres under seminarer og i Fronter. Oppgavene gis nødvendigvis ikke i den rekkefølgen de står her. Semesterplanen angir tidspunkt for gjennomføring og levering.

a. Arbeid knyttet til didaktikk: læren om planlegging, tilrettelegging, gjennomføring og vurdering av undervisning
b. Arbeid knyttet til observasjon som metode, forståelse av forskningens betydning for praksisfeltet og akademisk skriving (høst)
c. Arbeid knyttet til tema om klasseledelse og ledelse av læringsarbeid
d. Arbeid knyttet til vurdering, vurdering for læring og tilpasset opplæring
e. Arbeid knyttet til skolens styringsdokumenter: opplæringsloven og Kunnskapsløftet (LK06)
f. Arbeid knyttet til læring og læringsprosesser
g. Arbeid knyttet til grunnleggende ferdigheter. Basisgruppen skal planlegge, gjennomføre og evaluere et undervisningsopplegg med vekt på grunnleggende ferdigheter (vår)

Arbeidskravene skal leveres til fastsatte frister og må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav 3 (med underpunktene a-g er oppgaver som skal leveres i arbeidsmappe i Fronter. Godkjenning av dette arbeidskravet er selve innleveringen (og ikke innholdet i oppgavene).

Tilbakemelding underveis: Studentene får tilbakemelding på sin faglige utvikling underveis i pedagogikkemnet. Denne tilbakemeldingen er knyttet til arbeidskrav. Tilbakemeldingen kan gis som veiledning i basisgrupper, av faglærer, av studenter i egne tilbakemeldingsgrupper og av andre fagpersoner involvert i studiet. Tilbakemelding kan også gis skriftlig.

Eksamen

Sluttvurdering i vårsemesteret:

Mappeeksamen: Arbeidskrav 3 (med oppgavene a-g) leveres til angitt frist. For hver oppgave vil det bli utarbeidet vurderingskriterier som kandidatene vil få før innlevering.
Eksamensmappa vurderes av to interne sensorer med karakterregel Bestått/Ikke bestått.

Ved Ikke bestått eksamen kan omarbeidet mappe leveres på nytt en (1) gang.

Ved ny og utsatt eksamen må hele mappen leveres på nytt.

Evaluering av emnet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er vi avhengig av studentenes tilbakemeldinger og at du deltar i evaluering av studiene.

Det enkelte fagmiljø har ansvar for å etablere faste og allment kjente evalueringsrutiner på emnenivå (EVA3).

Litteratur

LItteraturliste - sist oppdatert 25. juni 2015

Damsgaard, H.L. & Eftedal, C.I. (2015). Hvordan gjør vi det? Tilpasset opplæring i praksis. Bedre skole, 1/2015 (5 sider).

Drugli, M. B. (2012). Relasjonen lærer og elev. Avgjørende for elevenes læring og trivsel (121 sider).

Fosse, B.O., Rødnes, K.A. & Brevik, L.M. (2015). Betydningen av å bruke fagbegreper, Bedre skole, 2/15 (4 sider)

Fauskanger, J. (2002). Storyline – med matematikk innenfor eller utenfor. Norsk pedagogisk tidsskrift, 4/2002, s.308-321 (13 sider).

Gamlern, S. M. & Rogne, W. M. (2015). Dybdelæring i skolen. Oslo: Pedlex Norsk Skoleinformasjon (64 sider).

Lyngsnes, K. & Rismark, M. (2014). Didaktisk arbeid. Oslo: Gyldendal akademisk (197 sider).

Klette, K. (2007). Bruk av arbeidsplaner i skolen – et verktøy for å realisere tilpasset opplæring? Norsk pedagogisk tidsskrift. Nr. 4 (14 sider).

Ohnstad, F. O. (2015). Profesjonsetikk i skolen. Læreres etiske ansvar. Kristiansand: Høyskoleforlaget (100 sider).

Postholm, M.- B. & Jacobsen, D.-I. (2011). Læreren med forskerblikk. Innføring i vitenskapelig metode for lærerstudenter. Kap 1 – 5 og 10. Kristiansand: Høyskoleforlaget (70 sider).

Slemmen, T. (2009). Vurdering for læring i klasserommet (187 sider).

Skaalvik, E. & Skaalvik, S. (2013). Skolen som læringsarena. Selvoppfatning, motivasjon og læring (271 sider).

Svanberg, R. & Wille, H. P. (2009). La stå! Læring – på veien mot den profesjonelle lærer. Oslo: Gyldendal Akademiske. Kap. 1-4, 6-7 (170 sider)