LBLHBUL215 Barns utvikling, lek og læring (Høst 2015–Vår 2016)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, heltid.

Forkunnskapskrav utover opptakskrav

Gjennomført og bestått praksis i 1. studieår eller tilsvarende.

Undervisningssemester

3. og 4. semester (høst og vår).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap
Studenten
-har kunnskap om aktuelle teorier og forsking om barns utvikling, lek, læring og danning
-har kunnskap om leken som fenomen i barndommen og som en arena for læring, vennskap og kontakt mellom barn
-har kunnskap om observasjon og pedagogisk dokumentasjon som forutsetning for didaktisk
tilrettelegging for barns leke- og læringsprosesser og av barnehagens leke- og læringsmiljø
-har kunnskap om barns væremåter, omsorgs- , leke- og læringsbehov særlig knyttet til de
yngste barna i barnehagen og til overgangen barnehage/skole
-har kunnskap om ulike pedagogiske og digitale verktøys betydning for å fremme barns lek og læring og hvordan disse kan brukes kreativt og kritisk
-har kjennskap til samisk barneoppdragelse
-har kunnskap om den offentlige barnehagedebatten

Ferdigheter
Studenten
-kan gå inn i omsorgsfulle relasjoner med barn, preget av vilje til innlevelse og anerkjennelse av
hvert enkelt barn og framstå som en bevisst rolle- og språkmodell både for barn og i samarbeid
med personale og foresatte
-kan tilrettelegge og formidle barnehagens innhold på en helhetlig og sammenhengende måte
som inkluderer barns erfaringer, interesser og rett til medvirkning
-kan planlegge, grunngi og reflektere over eget og andres pedagogiske arbeid i lys av
praksiserfaringer, teori og forsking
-kan analysere og reflektere over grunnleggende spørsmål som gjelder sosialt og kulturelt
mangfold og bruke dette som en ressurs i pedagogisk arbeid med barn i samarbeid med foresatte
-kan lede pedagogiske prosesser og se, møte og støtte barns nysgjerrighet og skapende uttrykk i allsidige leke- og læringsopplevelser
-kan bidra inn i den offentlige barnehagedebatten

Generell kompetanse
Studenten
-kan utøve profesjonelt skjønn gjennom å anvende faglig kompetanse på praktiske og teoretiske problemstillinger
-kan vise grunnleggende toleranse, interesse og respekt for barns særegne behov og læringsmuligheter uansett alder, sosial, kulturell, religiøs eller livssynsbasert tilhørighet
-kan vise etisk og faglig innsikt gjennom refleksjon om barns integritet basert på forståelse av
demokrati, likeverd og likestilling
-kan analysere og reflektere kritisk over profesjonelle og etiske utfordringer knyttet til
pedagogisk arbeid med barns utvikling, lek, læring og danning
-kan artikulere, formidle og videreutvikle sin kompetanse om pedagogisk arbeid med barn

Innhold

Emnet er delt inn i disse temaene:
- barns utvikling, lek og læring
- de yngste barna som medskapere av kunnskap, kultur og samværsformer
- pedagogisk dokumentasjon
- arbeid i barnegruppe, planlegging og pedagogisk ledelse
- omsorg og danning
- medvirkning i barnehagen
- overgang barnehage - skole
- barnehagens mangfold
- samisk barneoppdragelse
- digitale verktøy i lek og læring
- barnehagens styringsdokumenter og den offentlige barnehagedebatten

Mangfoldsperspektiver, pedagogisk ledelse og samiske perspektiver ligger til grunn i alle kunnskapsområder.

Undervisnings- og læringsformer

Studentene arbeider med emnet på ulike måter. En gjennomgående arbeidsform som består av forelesninger, arbeid i profesjonsteam og seminargrupper (to profesjonseam med lærere tilstede) og etterlesninger.
Andre grunnleggende og studentaktive arbeidsformer i emnet er: selvstudier, prosjektarbeid, pedagogisk dokumentasjon og praksis.
IKT er et viktig læringsverktøy i emnet.

Arbeidsomfang

Forventet studieinnsats i emnet er minimum 25 timer pr uke inkludert undervisning.

Praksis

Praksis i barnehage i 35 dager som ivaretar kunnskapsområdene Barns utvikling, lek og læring, Språk, tekst og matematikk og Kunst, kultur og kreativitet og 5 dagers praksis i barnehage hvor tema er knyttet til overgang barnehage-skole.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

1. Obligatorisk deltakelse i undervisning. Minimum 80 % tilstedeværelse.
   Ved tilstedeværelse under 70 % må hele emnet tas på nytt neste studieår.
2. Praksis: Deltagelse på praksisforum. Godkjent og bestått praksis
3. Mappeinnlevering bestående av fagtekst og meta tekst
4. Prosjekt - Den offentlige barnehagedebatten. Profesjonsteamene skal sende inn sine innspill til en aktuell publiseringskanal etter godkjenning av faglærer.

Studenten vil få tilbakemelding fra faglærer om godkjent/ikke godkjent. Dersom arbeidskrav ikke godkjennes, vil studenten kun få én ny mulighet til å rette opp dette. Dette med unntak av arbeidskrav nr. 1.

Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Individuell skriftlig hjemmeeksamen over 3 dager.
Kandidaten skal levere en fagtekst på 6-8 sider. Litteraturliste og metatekst kommer i tillegg. Times New Roman. Font 12. Linjgeavstand 1 1/2.

Det benyttes bokstavkarakterer A-F.
Besvarelsen vurderes av intern og ekstern sensor.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres på følgende måte:

• midtveisevaluering
• underveisevaluering
• sluttevaluering

Resultatene behandles av:

• trinnleder på trinnledermøte

• av studieleder på programutvalgsmøte

Litteratur

Litteraturen er sist oppdatert 2. juni 2015.

Aasen, W. (2012). Teamledelse i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget.

Bae, B. (2012). Barnehagebarns medvirkning. I B. Bae (red.) Medvirkning i
barnehagen. Potensialer i det uforutsette (s. 13-31). Bergen: Fagbokforlaget.

Bae, B. (2012). Kraften i lekende samspill. I B. Bae (red.) Medvirkning i
barnehagen. Potensialer i det uforutsette (s. 33-56). Bergen: Fagbokforlaget.

Belseth, K.A. (2014). Da Bente møtte Shahid… Kroppsspråk i møte med
«flerkulturelle» foreldre. Barnehagefolk, 30(4), 58-60.

Bekkevold, A. & Kolle, T. (2015, i prosess). Pedagogisk dokumentasjon i spesialpedagogiske praksiser. Bergen: Fagbokforlaget (kap. 1-2).

Brostrøm, S (2009). Tilpasning, frigjøring og demokrati. Første Steg, 6(2), 24-28.

Giæver, K. (2014). Inkluderende språkfellesskap i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget (kap. 2).

Gjervan, M. (red.) (2006). Temahefte om språklig og kulturelt mangfold. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Glaser, V. (2013). Ansvarliggjøring og myndiggjøring av barnet – et danningsperspektiv. I I K. Steinsholt & M. Øksnes (red.) Danning i barnehagen. Perspektiver og muligheter (s. 134-149). Oslo: Cappelen Akademisk.

Greve, A. (2009). Vennskap mellom små barn i barnehagen. Oslo: Pedagogisk Forum.

Greve, A., Jansen, T.T. & Nordbrønd, B. (2013). Barnehagelæreren – en politisk aktør. I A. Greve, S. Mørreaunet & N. Winger (red). Ytringer: Om likeverd, demokrati og relasjonsbygning i barnehagen (s. 27-35). Bergen: Fagbokforlaget.

Greve, A., Jansen T.T. & Solheim, M. (2014). Kritisk og begeistret. Barnehagelærernes fagpolitiske historie. Bergen: Fagbokforlaget (kap, 2, 4-5).

Hogsnæs, H.D. & Moser, T (2014). Forståelser av gode overganger og opplevelse av sammenheng mellom barnehage, skole og SFO. Nordisk Barnehageforskning, 7(6), 1-24.

Johannesen, N. (2012). Å se det unike i små barns uttrykk: Med Levinas som linse. I B. Bae (red.) Medvirkning i barnehagen. Potensialer i det uforutsette (s. 79-99). Bergen: Fagbokforlaget.

Johannesen, N. & Sandvik, N. (2008). Små barn og medvirkning. Noen perspektiver. Oslo: Cappelen Damm.

Johansson, E. (2002). Små barns etikk. Oslo: Pedagogisk Forum (s. 15-19, 33-130 og 197-206).

Juuso, R. & Bjørn, I.M.E. (2006). Temahefte om samisk kultur i barnehagen. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Kolle, T. (2011). Danning er det nye ordet – men hva åpner det for? Barnehagefolk, 27(1), 44-49.

Kolle, T., Larsen, A.S. & Ulla, B. (2010). Pedagogisk dokumentasjon. Inspirasjon til bevegelige praksiser. Bergen: Fagbokforlaget.

Kolle, T. & Nyhus, M.R. (2013). «Tenk om Emilie het Emil?»: En rapport fra Østfold om pedagogisk likestillingsarbeid i barnehagen. Halden: Høgskolen i Østfold.

Kunnskapsdepartementet (2008). Veileder: Fra eldst til yngst. Oslo:
Kunnskapsdepartementet.

Larsen, A.S. (2009). Barns rett til medvirkning – en etisk og demokratisk verdi som utfordrer barnehagepersonalets profesjonsutøvelse og deres evne til kritisk refleksjon. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 93(1), 58-66.

Larsen, A.S. (2012). Hvordan stopp skapte nye vilkår for praksis. I A.L. Arnesen (red.) Inkludering. Perspektiver i barnehagefaglige praksiser (s. 149-169). Oslo: Universitetsforlaget.

Løkken, G. (2004). Toddlerkultur. Om ett- og toåringers sosiale omgang i barnehagen. Oslo: Cappelen Akademisk.

Løkken, G. & Søbstad, F. (2011). Danning. I V. Glaser, K.H. Moen, S. Mørreaunet & F. Søbstad (red. ). Barnehagens grunnsteiner. Formålet med barnehagen (s. 83-92). Oslo: Universitetsforlaget.

Løvlie, L. (2013). Kampen om barndommen. I A. Greve, S. Mørreaunet & N. Winger (red.) Ytringer: Om likeverd, demokrati og relasjonsbygning i barnehagen (s. 15-26). Bergen: Fagbokforlaget.

Nyhus, M.R. (2013). Venting og de yngste barnas rom for medvirkning i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget (kap. 5).

Odegard, N. & Rossholt, N. (2008). Barna i byen - former i Brevik: Nærmiljø og samfunn. I T. Moser & M. Pettersvold (red.) (2008) En verden av muligheter: Fagområdene i barnehagen (s. 137-154). Oslo: Universitetsforlaget.

Pettersvold, M. & Østrem, S. (2013). Fra danning og demokrati til lydighet og disiplinering. ARR - Idéhistorisk tidsskrift, (4) 89-99.

Pålerud, T. (2013). Didaktikk for en demokratisk barnehage. Bergen: Fagbokforlaget (kap. 6-9).

Rossholt, N. (2006). Temahefte om likestilling i det pedagogiske arbeidet barnehagen. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Rossholt, N (2010). Medvirkning gjennom kroppen. Barnehagefolk, 26(1), 49-53.

Sandvik, N (2014). Barndom ingen mangelsykdom. Dagsavisen - Nye Meninger 27.03.14.

Spernes, K. & Hatlem, M. (2013). Den flerkulturelle barnehagen i bevegelse.
Teoretiske og praktiske perspektiver. Oslo: Gyldendal Akademisk (kap. 11-12).

Steinsholt, K. (2013). Inn i barnehagens underliv. Danning i et utpreget hermeneutisk landskap. En vag utprøving. I K. Steinsholt & M. Øksnes (red.) Danning i barnehagen. Perspektiver og muligheter (s. 95-117). Oslo: Cappelen Akademisk.

Tholin, K.R. (2013). Omsorg i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget

Ulla, B. (2011). Omsorgens omfattende områder – kritiske refleksjoner om omsorg i barnehagen. I A.M. Otterstad & J. Rhedding-Jones (red.) Barnehagepedagogiske diskurser (s. 70-85). Oslo: Universitetsforlaget.

Ulla, B. (2012). Kroppens kraft. Kropp som en del av inkludering og profesjonsutøvelse i barnehagen. I A.L. Arnesen (red.) Inkludering. Perspektiver i barnehagefaglige praksiser (s. 127-143). Oslo: Universitetsforlaget.

Øksnes, M. (2010). Lekens flertydighet. Om barns lek i en institusjonalisert barndom. Oslo: Cappelen Damm

Wolf, K.D. (2014). Små barns lek og samspill i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget.