LUNOR10210 Grammatikk, tekstteori og skriveopplæring (5-10) (Vår 2014)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i valfaget Norsk for grunnskolelærarutdanning 5 -10 (60 studiepoeng).

Undervisningssemester

2. semester (vår).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

KUNNSKAP
Studenten
- har brei kunnskap om relevante teoriar om skriving og skriveopplæring
- har kunnskap om dei ulike funksjonane skriving kan ha for elevars utvikling og læring
- har kunnskap om skrivestrategiar
- har brei kunnskap om språket som system og språket i bruk
- har innsikt i språkutvikling hos barn og unge som allereie har tileigna seg grunnleggande lese- og skriveferdigheiter
- har brei innsikt i korleis elevar på ungdomssteget kan vidareutvikle skriveferdigheitene sine
- har kunnskap om gjeldande normering av bokmål og nynorsk

FERDIGHEITER
Studenten
- kan leggje til rette for at elevane får skrive sakprega tekstar og fiksjonstekstar av ulikt slag
- kan vurdere og bruke relevante undervisningsmetodar i skriveopplæring og skriftforming frå 5. til 10. trinn, både for elevar som skriv på bokmål og elevar som skriv på nynorsk
- kan bruke språk- og tekstkunnskap i arbeid med analyse, respons og vurdering av skriftlege elevtekstar for å fremje læring
- kan rettleie elevar i ulike former for skriftleg argumentasjon
- kan setje i gang, rettleie og vurdere skriftleg og samansett tekstproduksjon hos elevar på ungdomssteget og grunngi karakterane ein set
- kan nytte retorisk kunnskap i arbeid med skriftlege tekstar
- kan kartleggje og vurdere lese- og skriveferdigheiter, setje i verk relevante tiltak for tilpassa opplæring og oppdage lese- og skrivevanskar
- kan leggje til rette for og stimulere elevar til variert munnleg bruk av språket
- kan bruke læreplanen i faget til å formulere mål for norskopplæringa og relevante kriterium for vurdering

GENERELL KOMPETANSE
Studenten
- er sikker munnleg språkbrukar og stø i skriftleg bokmål og nynorsk
- kan formidle norskfaglege innsikter og tilpasse form og innhald til ulike målgrupper
- kan arbeide med språk og tekst i fleirkulturelle klassemiljø og utvikle ei kulturforståing som tar den fleirkulturelle røynda på alvor
- kan nytte fagleg kunnskap til kritisk og konstruktivt refleksjon
- kan arbeide sjølvstendig, og saman med andre, med elevars læring og utvikling i faget og på tvers av fag
- kan leggje til rette for at arbeidet med språk og litteratur kan styrke identiteten til elevane og oppmode dei til aktiv deltaking i det offentlege liv

Innhold

Norsk 102 er konsentrert om fem fagområde:

- Skriveopplæring og arbeid med elevtekster med vekt på 5.-10. trinn
- Språket som system
- Språkutvikling
- Språknormering, bokmål og nynorsk

Det vil bli arbeidd både teoretisk og skoleretta med alle tema, i samsvar med måla for læringsutbyte.

Det vil også bli lagt vekt på at studentane skal utvikle eigen kompetanse i både skriftlege og munnlege sjangrar.

Undervisnings- og læringsformer

Studentane skal møte varierte arbeidsformer. Tilnærminga til stoffet skjer i hovudsak gjennom forelesingar, arbeid i grupper og individuelt arbeid. I lærarutdanninga speler dessutan praksisperiodane ei viktig rolle, og samarbeid med praksisskolane opnar for verdifull fagleg og didaktisk refleksjon knytt til både kunnskapsmål, ferdigheitsmål og generell kompetanse i norskfaget. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi skal også gå inn som ein sentral del av norskstudiet. IKT blir brukt som ein reiskap for læring, rettleiing, samarbeid og dokumentasjon. Norskfaget samarbeider dessutan med høgskolebiblioteket om emne som litteratursøk, referanseteknikk og akademisk skriving.

Arbeidsomfang

Forventet studieinnsats i emnet er beregnet til minst 20 timer pr uke innkludert undervisning.

Praksis

3 uker praksis i semesteret, se Plan for praksis. Erfaringar frå praksis vil bli brukt i arbeidet med norskfaget.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

Mappeoppgåver
Det er fire arbeidskrav som studentane må få godkjent før dei kan framstille seg til eksamen. Arbeidskrava må leverast til fastsett tid.

Studentane får i løpet av semesteret oppgåver av fagleg og didaktisk karakter knytt til emna som det blir arbeidd med. Dei skriftlege arbeida skal lagrast digitalt i ei arbeidsmappe. Begge målformer skal vere representert i mappa, kvar med om lag 50 % av tekstmengda. Tilbakemelding på desse arbeida vil dels vere frå faglærarar og dels frå andre studentar, og nokre av arbeida skal dessutan vurderast av studenten sjølv, f.eks. i form av refleksjonslogg.

Mappa med godkjente innleveringar kan nyttast under eksamen.

Eksamen

Skriftleg eksamen, 8 timar
Målform: nynorsk.
Hjelpemiddel: Ordbok/ordliste, Kunnskapsløftet og mappeoppgåver (sjå pkt. Arbeidskrav).

Det blir nytta bokstavkarakter A-F, der A er beste og E dårlegaste beståtte karakter. Karakteren F betyr ikkje bestått.

Vurderinga blir gjort av ein intern og ein ekstern sensor.

Evaluering av emnet

Fagansvarlig har ansvar for at det blir gjennomført evaluering av emnet (EVA3). Dette vil skje gjennom ei sluttvurdering i form av eit spørjeskjema, som kan bli supplert med munnlege tilbakemeldingar frå studentane.

Litteratur

Litteraturlisten er sist oppdatert 13. desember 2013.

Bøker:
Kulbrandstad, Lars Anders (2005): Språkets mønstre. Grammatiske begreper og metoder. Oslo: Univeristetsforlaget (300 s.)

Lyster, Solveig-Alma (2012): Elever med lese- og skrivevansker. Hva vet vi? Hva gjør vi? Oslo: Cappelen Damm Akademisk (ca 90 s.)

Skjelbred, Dagrun (2006): Elevens tekst. Et utgangspunkt for skriveopplæring. 3. rev. utgave. Oslo: LNU/Cappelen Akademisk Forlag (230 s.)

Artiklar og kapittel:
Artiklar og kapittel merkte med K blir lagt i kompendium

Berge, Kjell Lars (2005): Skriving som grunnleggende ferdighet og som nasjonal prøve - ideologi og strategier. I Aasen, Arne Johannes og Sture Nome (red.): Det nye norskfaget. Fagbokforlaget: Oslo. (21 s.) Kan også lesast her: http://folk.uio.no/kjellbe/Skriving.pdf

Dysthe, Olga og Frøydis Hertzberg (2009): Den nyttige tekstresponsen - hva sier nyere forsking? I Haugaløkken, Ove Kristian m.fl. (red.): Tekstvurdering som didaktisk utfordring. Oslo: Universitetsforlaget (8 s.) K

Evensen, Lars Sigfred (2010): En gyldig vurdering av elevers skrivekompetanse? I Smidt, J., Folkvord, I. og Aasen, A.J. (red.). Rammer for skriving. Om skriveutvikling i skole og yrkesliv. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. (18 s.) Kan også lesast her: http://www.skrivesenteret.no/ressurser/en-gyldig-vurdering-av-elevers-skrivekompetanse/

Hertzberg, Frøydis (2008): Grammatikk? I Nergård, Mette Elisabeth og Ingebjørg Tonne (red.): Språkdidaktikk for norsklærere. Oslo: Universitetsforlaget (10 s.) K

Hertzberg, Frøydis (2008): Sjangerskriving i ungdomsskolen: Fortelling er ikke nok. I Bjar, Louse (red.): Det er språket som bestemmer! Læring og språkutvikling i grunnskolen. Bergen: Fagbokforlaget/Landslaget for norskundervisning (18 s.) K

Iversen, Harald Morten (2011): «La det svinge» - en analyse og vurdering av en tiendeklassetekst. I Smidt, Jon, Solheim, Randi og Aasen, Arne Johannes (red.): På sporet av god skriveopplæring - ei bok for lærere i alle fag. Trondheim: Tapir Akademiske Forlag K

Larsen, Vibeke m.fl. (2007): 'Vurderingsprosjekt i norskfaget'. Norsklæraren, nr. 2. s. 12-23. Bergen: Fagbokforlaget (10 s.) K

Løvland, Anne (2007): På mange måtar. Samansette tekstar i skolen. Bergen: Fagbokforlaget/LNU. Kap. 3 og 5.

Martinsen, Kirsti (2008): Gutter + skriving er sant? I Norsklæreren, nr. 1, s. 12-16. (4 s.) K

Skjelbred, Dagrun (2010): Fra Fadervår til Facebook. Skolens lese- og skriveopplæring i et historisk perspektiv. Kap. 4: Skriveopplæring. Bergen: LNU/Fagbokforlaget (40 s.) K

Solheim, Randi, Ann Sylvi Larsen og Anne Charlotte Torvatn (2010): 'Skrivekulturar på mellomtrinnet - tre døme'. I Smidt, Jon (red.): Skriving i alle fag - innsyn og utspill. Trondheim: Tapir akademiske forlag (27 s.) K

Traavik, Hilde (2009): Grunnleggende ferdigheter: Hvorfor er de så viktige? I Traavik m.fl. (red.): Grunnleggende ferdigheter i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget (11 s.) K

Aasen, Arne Johannes og Trygve Kvithyld (2012) : Å skrive, det er å omskrive - funksjonell respons for å utvikle elevenes revisjonskompetanse. I Bedre skole nr. 1, s. 24-29 Kan også lesast her: http://www.utdanningsforbundet.no/upload/Tidsskrifter/Bedre%20Skole/BS_nr_1_11/BS_1-12/UTD-BedreSkole-0112-WEB_Kvithyld_Aasen.pdf

Læreplanen i norsk og andre relevante offentlege dokument:
Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Kan lesast her: http://www.lovdata.no/all/nl-19980717-061.html

Forskrift til opplæringslova. Kan lesast her: http://www.lovdata.no/for/sf/kd/kd-20060623-0724.html

Læreplan i norsk. Kan lesast her: http://www.udir.no/kl06/NOR1-05/

Utdanningsdirektoratet (2012): Vurderingsrettleiingar og eksamensoppgåver: http://www.udir.no/Vurdering/Eksamen-grunnskolen/Eksempeloppgaver-og-eksamensoppgaver-for-Kunnskapsloftet/ Passord til eksempeloppgåver vil bli oppgitt av forelesar

Elevtekster
Eit utval elevtekster vil bli delt ut på forelesingane eller lagt ut i Fronter.