LPDPRAV12 Praksisperiode 2, 6 uker (Vår 2014)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk del av Praktisk-pedagogisk utdanning.

Undervisningssemester

4. semester (vår).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskaper og ferdigheter
Studentene har etter studiet utviklet følgende kompetanse:

• undervise og lede elevenes læringsarbeid i overensstemmelse med kompetansemål fastlagt i læreplanverket for skolen
• på grunnlag av pedagogisk og fag-/yrkesdidaktisk teori kritisk og konstruktivt kunne reflektere over egen og andres praksisopplæring med det formål å utvikle og forbedre egne praksisferdigheter
• skape et trygt og utviklende læringsmiljø for elever med ulike forutsetninger og behov
• samarbeide med elever og deres foresatte
• bidra aktivt i samarbeid med kolleger, ledelse og andre tilsatte
• evne til å fungere som en tydelig leder av et demokratisk læringsfellesskap
• evne til refleksjon over egen profesjonsutvikling
• bidra til utvikling av egen skole
• forståelse for de utfordringene og ansvaret som følger med utøvelsen av læreryrket

Generell kompetanse
Praksisopplæringen har videre bidratt til at lærerstudenten, alene og sammen med andre utvikler generell kompetanse til å:

• formulere mål, planlegge, gjennomføre og evaluere undervisning
• reflektere over og begrunne undervisning
• ivareta allmenne læreroppgaver og inngå i skolens daglige virksomhet

Disse beskrivelsene av læringsutbytte skal stå i samsvar med hva som vektlegges i fagdidaktikk og pedagogikk i studiet.

Innhold

Dette er ment som en momentliste for praksisopplæringen. Momentene er satt opp i en viss progresjonsrekkefølge med vektlegging på kompleksitet, mangfold og utviklingsarbeid i andre praksisperiode. For momentliste for første praksisperiode, se egen beskrivelse.

Momentliste for andre praksisperiode:
Lærerens oppgave og ansvar
- Læreren som deltaker i kollegialt samarbeid og som deltaker i skolens samlede utvikling
- Lærerens samarbeid med psykologiske og spesialpedagogiske ressurspersoner
- Lærerens arbeid med årsplaner i samspill med alle klassens fag og læreren som iverksetter av pedagogiske handlinger og utviklingsarbeid

Elevforutsetninger
- Lærerens innsats i forhold til elever med særskilte vansker, herunder lese- og skrivevansker, atferdsvansker og kognitive vansker
- Intervensjon og oppfølging i forhold til elever med særskilte lærevansker, eksempelvis utvikling av individuelle opplæringsplaner
- Spesielle utfordringer med begavede elever

Ledelse og utvikling av klassens sosiale liv og læringsmiljø
- Lærerens arbeid med støtte og utvikling av klassens sosiale liv og læringsmiljø, herunder konfliktløsning og relasjonsstøtte

Planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisning
- Studentens selvstendige ansvar og arbeid med periodeplaner og årsplaner
- Selvstendig arbeid med mer omfattende, differensierte undervisningsforløp i samarbeid med klassens øvrige lærere, anvendelse av studentens selvvalgte undervisningsmaterialer og elevenes medvirkning i planlegging av undervisning

Vurdering av elevenes læring (vurdering for læring)
- Differensiert og målrettet anvendelse av ulike vurderingsformer, herunder samspillet mellom formative og summative vurderingsformer
- Lærerens arbeid og medvirkning i arbeidet med individuelle læreplaner

Samarbeid med elever, foresatte, kolleger og andre ressurspersoner
- Deltakelse i foresattemøter, skole-hjem samtaler og elevsamtaler, samarbeid med elevene, samarbeid med klassens øvrige lærere samt samarbeid med instanser som fungerer i tilknytning til en skole, herunder bl.a. PPT
- Studentens deltagelse i samarbeid med interne og eksterne samarbeidspartnere om skoleutvikling/ pedagogisk utviklingsarbeid

Beskrivelse, analyse og vurdering pedagogiske praksis som grunnlag for utvikling av skolen
- Observasjon, analyse og vurdering av praksis med begrunnet valg av undersøkelsesmetode(r) i forbindelse med arbeid med utviklingsprosjekt. Utarbeiding og gjennomføring av utviklingsprosjekt som veiledes av faglærer fra lærerutdanningen. Dette er grunnlag for skriftlig eksamen i pedagogikk.

I veiledningsmøtet mellom kontaktperson/mentor fra lærerutdanningen, student og praksislærer er det viktig å kunne bruke disse innholdsområdene som sjekkpunkter for hvordan praksisopplæringen fungerer. Reflektere over dette i forhold til mål/læringsutbytte.

Undervisnings- og læringsformer

Ordinær praksis:
Lærerstudenten skal ha 8-12 undervisningstimer (praksistimer) i uken (jfr. rammeplanens pkt. 2.4), fordelt på det/de fag studentens har i fag-/yrkesdidaktikk i lærerutdanningen. Dersom studenten har to fagdidaktiske emner i lærerutdanningen skal studenten undervise i begge fag i praksisperiodene. Praksistimer er undervisningstimer, hvor studenten underviser, inngår som medunderviser eller foretar observasjon av praksislærer eller andre lærere ved praksisskolen. Studentene kan organiseres i par eller i grupper på tre, men det må sikres et individuelt timetall på minimun 4 timer pr. uke.

Praksislæreren skal være til stede i klassen i disse timene og ta notater til senere bruk i veiledningstimene. Etter avtale mellom student og praksislærer kan noen av praksistimene gjennomføres uten praksislærerens tilstedeværelse i praksisperiodens siste halvdel. Det fastsatte antall praksistimer for praksisperioden kan fordeles for perioden etter avtale mellom studenter og hovedkontakt.
Det inngås ved starten av praksis en avtale om når og hvordan veiledning vil finne sted. Dette er praksislærers ansvar.

Egen praksis:
I deltidsutdanningen er mange av studentene i mer enn 50 % undervisningsstilling i skoleverket. Disse studentene kan benytte sin egen undervisning som en halvdel av praksisopplæringen.

Dette arbeidet skal da veiledes av en veileder oppnevnt av skolen. Omfanget av egen praksis skal være tilsvarende det som gjelder for ordinær praksisopplæring, men forutsetter at studenten arbeider på selvstendig basis. Veilederen bruker da mest tid i sin veiledning til å gi reaksjoner og synspunkter på planleggingen og etterarbeidet av kandidatens undervisning og læringsarbeid. Det blir da en begrensing i hvor mange timer veileder kan være i kandidatens undervisning. Tid til denne veiledningen settes til 15 timer i praksisperioden, lønnet i veileders lønnsplassering. I tillegg avsettes tid til evaluerings- og rapporteringsarbeid. Dette arbeidet lønnes også av høgskolen. Studenter med egen praksis kan organiseres i par, hvor de vekselvis deltar på hverandres skoler/klasser og deler veiledere.

Veiledningstimer
I tillegg til de 8-12 timene undervisning pr. uke skal det avsettes 25 % av studentens undervisningstimer til praksislærers veiledningstimer. Dette utgjør ca 3 timer pr. uke. Ved par og grupper økes veiledningstiden til 4-5 timer.

Disse veiledningstimene skal fordeles jevnt utover i praksisperioden, slik at studenten får kontinuerlig oppfølging. Veiledningstiden skal brukes til å planleggeundervisningen, til midtveisevaluering og til den siste evaluerende samtale. En veiledningstime er på 45 min. + 15 min. forberedelse. Midtveisevalueringen skal reflektere at studenten er på rett vei. Dersom det er tvil om studentens egnethet for å bli lærer ved midtveisevalueringen, må høgskolens praksisadministrasjon varsles slik at eventuelle tiltak kan iverksettes.

Veiledningstimer er timer, hvor studenten reflekterer i fellesskap med praksislæreren. Det sentrale er analyse og vurdering av undervisningspraksis. Særskilt skal det legges vekt på drøfting av studentens begrunnelser og oppfatninger av den pedagogiske praksis.

Studenten skal bevisstgjøres at de blir veiledet, dvs. at de tildelte veiledningstimer planlegges i fellesskap med hensyn til tidspunkt, innhold, roller og form. Det er viktig at studenten lærer å kjenne forskjell på uformelle, kollegiale samtaler, felles forberedelse med praksislæreren og strukturerte, veiledende samtaler. Det forventes at praksislæreren har forberedt sig til disse veiledningstimene, og at det foreligger en dagsorden for veiledningstimen, som studenten har bidratt til å sette opp. Det forventes at det anvendes anerkjennende språkbruk i veiledningstimene, fordi studenten skal veiledes til å bli bedre i praksis. Praksisopplæring skal gi lærerstudenten øvelse og erfaring i å tilrettelegge, gjennomføre og evaluere undervisning og læreprosesser, dessuten i å ivareta allmenne læreroppgaver på et nivå som tilsvarer kravene og utviklingen i skolen.

Praksislærere og hovedkontakter lønnes for arbeidet etter inngåtte, gjeldende avtaler, som kunngjøres praksiskolene i eget brev fra praksisadministrasjonen.

Forberedelse
Avtale mellom hovedkontakt, praksislæreren og studenten inngås ved oppstart av praksisperioden om

• studentens undervisningsoppgaver, timeplan/undervisning for den konkrete praksisperiode
• timeplaner/undervisningsplaner, og slik at studenten er kjent med at det kan skje endringer i deres tidsplaner underveis i praksisperioden
• veiledningstimenes plassering i praksisperioden
• tidspunkt for midtveisvurdering
• deltakelse i team- og foreldremøter

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

Møteplikt
Det er møteplikt til alle aktiviteter i forbindelse med praksisopplæringen. I praksisukene må studentens samlede arbeidstid forventes å svare til en lærers arbeidstid. Deltakelse i alle typer læreroppgaver i praksisperioden, for eksempel avtalte møter med foresatte, teammøter m.m. er obligatoriske. Studenten har samme møteplikt som en ansatt lærer, og skal levere eventuell sykemelding på skolens kontor, samt til sin praksislærer.

Erstatningstid for mangelfull praksisopplæring
Hvis studenten har hatt for mye fravær pga. dokumentert sykdom, kan praksisledelse/studieleder i samarbeid med hovedkontakt evt. forlenge praksisoppholdet, slik at studenten får gjennomført sin praksisopplæring og uten å få sin lærerutdanning unødig forlenget.

Skriftliggjøring:
Undervisningsplaner
Planene for undervisningen skal skriftliggjøres i henhold til malen som er utarbeidet på studiet og som finnes som vedlegg 4 i veiledningsheftet for PPU. Planene skal legges fram for praksislærer i forbindelse med før-veiledning.

Praksisjournal
Lærerstudenten fører en praksisjournal for å skape sammenheng i praksisarbeidet. Praksisjournalen er personlig, men ikke privat. Praksislæreren skal spesielt ha innsikt i lærerstudentens praksisjournal ved begynnelsen av praksisperioden.
Undervisningsplaner og praksisjournal skal trekkes inn i undervisningen i fagdidaktikk og pedagogikk samt være grunnlag for arbeidskrav.  

Eksamen

Studentene skal vurderes i følgende kompetanseområdene som angitt i rammeplanen for studiet. Her er også tatt med kriterier for vurderingen:

1. Faglig kompetanse
Studenten skal

• kjenne innhold, teorier og metoder i de enkelte fagene i opplæringen
• ha kunnskaper om barn/unge, barndom/ungdom og pedagogisk arbeid
• ha kunnskaper om teorier og arbeidsformer innenfor og på tvers av fag

2. Didaktisk kompetanse
Studenten skal

• kunne analysere læreplaner
• kunne reflektere over innhold, arbeidsmåter, læremidler, læringsstrategier og vurderingsformer
• kunne analysere forutsetninger og behov hos barn og unge
• kunne legge til rette lærings- og utviklingsprosesser for alle elever

3. Sosial kompetanse
Studenten skal

• kunne observere, lytte, forstå og respektere andres handlinger og synspunkter
• kunne samarbeide med elever, kolleger/medstudenter og foreldre/foresatte
• kunne være ledere i et lærende fellesskap
• kunne vise omsorg for den enkelte

4. Utviklings- og endringskompetanse
Studenten skal

• kunne analysere, vurdere og forbedre egen virksomhet
• kunne analysere, vurdere og bidra til å forbedre skolens virksomhet, både når det gjelder lokale læreplaner, aktivitetsplaner, arbeidsmåter og organisering av opplæringen
• kunne ta i bruk egen kreativitet

5. Yrkesetisk kompetanse
Studenten skal

• ha innsikt i egne holdninger
• ha innsikt i de etiske utfordringene i læreryrket
• kunne vurdere læringssituasjoner i lys av de grunnleggende verdiene opplæringen bygger på

På grunnlag av en samlet vurdering av studenten på disse områdene, gis studenten en samlet karakter bestått/ikke bestått.

Vurderingen uttrykkes skriftlig i en rapport og karakterskjema som sendes lærerutdanningen elektronisk. Skjemaet er vedlegg III.

I tillegg til vurdering av studentenes praksiskompetanse skal det også finne sted en skikkethetsvurdering av studentene. (Jfr. FOR 2006-06-30 nr 859: Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, § 1 - 3, spesielt).
Kriteriene for skikkethetsvurdering er lagt inn i vedlegg I.

Veiledning fra høgskolens faglærere
Studentene skal i hver periode ha veiledning av en av sine faglærere (didaktikk- eller pedagogikklærer) fra høgskolen. Faglæreren er ansvarlig for å finne tidspunkt for en trekant-samtale mellom student(er), praksislærer og faglærer fra høgskolen. Det er dessuten nyttig for alle parter at høgskolens faglærer observerer noe av studentens undervisning. Det er utarbeidet et rapporteringsskjema for faglærer (vedlegg IV).

Evaluering av emnet

Gjennom besøk og trekant-samtale med studenten(e)  en gang pr. periode, går faglærer fra lærerutdanningen sammen med praksislærer gjennom sjekkpunktene for hva studenten har arbeidet med og hvordan studenten har fungert i perioden (jfr. momentliste for første og andre praksisperiode). Faglærer skriver en kort rapport om møtet som elektronisk sendes praksisadministrasjonen og student (vedlegg IV). 

Praksisguide
Det vil bli utarbeidet en enkel guide for hvordan praksisopplæringen skal finne sted. Følgende fire vedlegg legges inn i guiden:

Vedlegg I: Kriterier for  skikkethetsvurdering (Utdrag fra Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning)

Vedlegg II: Mal for undervisningsplanlegging

Vedlegg III: Rapport fra praksiskole med vurdering av studenten med begrunnelse

Vedlegg IV: Faglærerrapport fra høgskolen - om veiledningen