LPYPRAH14 Praksisperiode 1, 5 uker (Høst 2014)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk del av Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag for trinn 8-13, deltid.

Undervisningssemester

1. semester (høst).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskaper
Studenten har kunnskap om:

• lærerens roller
• klasseledelse
• læring, læreprosesser, arbeidsmåter, læremidler, læringsarenaer og vurderingsformer
• opplæringens planer og styringsdokumenter
• observasjons- og analysemetoder av elevers/lærlingers læring
• elevenes/lærlingens forutsetninger og bakgrunn som utgangspunkt for læring
• kulturelt mangfold og flerspråklighet i læringsmiljøet
• kommunikasjon, samhandling og gruppeprosesser i læringsmiljøet

Ferdigheter
Studenten kan:

• planlegge, lede, gjennomføre og vurdere undervisning i samsvar med opplæringens planer
• være tydelig leder og veileder i læringsarbeid ved å differensiere og variere arbeidsmåter etter opplæringens hensikt
• observere elevers/lærlingers læringsarbeid og bruke aktuelle kartleggingsverktøy i undervisningen for å møte mangfold og elev/lærlingvariasjon gjennom differensiert opplæring
• bruke ulike arbeidsmåter og læringsressurser i undervisningen tilpasset yrkesfaget på ulike opplæringsarenaer
• kommunisere og samhandle med elever/lærlinger individuelt og i gruppe

Generell kompetanse
Studenten:

• har utviklet bevissthet rundt egen kommunikasjons- og relasjonskompetanse
• har innsikt i egen utvikling som lærer og kan vurdere egen lærerkompetanse og eget læringsbehov
• kan diskutere undervisning og læring, yrkesopplæring og elever/lærlinger i lys av profesjonelle kvalitetskriterier og yrkesetiske prinsipper

Innhold

Praksisperiode 1 har fokus på ledelse av lærings- og utviklingsarbeid i et individ- og gruppeperspektiv. I denne delen av studiet får studentene innblikk i ulike læringsarenaer, med særlig fokus på pedagogiske, yrkesfaglige, yrkesdidaktiske og yrkesetiske kompetansekrav i det daglige arbeidet med elever og/eller lærlinger. Studentene får kunnskap om og ferdigheter i kjerneoppgaver som kartlegging, planlegging, tilrettelegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon av læreprosesser som er tilpasset den enkelte elev/lærling og klasse/gruppe.

Praksisopplæringen skal være allsidig og ha progresjon med stigende krav til selvstendighet og ansvar.

Undervisnings- og læringsformer

Ordinær praksis
Praksisopplæringen i denne perioden tilsvarer en arbeidsinnsats på 25 arbeidsdager.

Studentens samlede arbeidstid og tilstedeværelse på praksisskolen forventes å svare til en lærers arbeidstid og det forventes at studenten skal ta del i skolehverdagen med dens ulike aktiviteter, slik som planlegging, møter, samarbeid med kollegaer og foresatte, elevtjeneste, praksisarenaer og møter med eksterne samarbeidspartnere.

Lærerstudenten skal ha 8-12 undervisningstimer (praksistimer) i uken fordelt på det/de fag studenten har i yrkesdidaktikk i lærerutdanningen. Praksistimer er undervisningstimer, hvor studenten underviser, inngår som medunderviser eller foretar observasjon av praksislærer eller andre lærere ved praksisskolen. Studentene kan organiseres i par eller i grupper på tre, men det må sikres et individuelt timetall på minimum 4 timer pr. uke.

Praksislæreren skal være til stede i studentens undervisning og følge studenten i opplæringen. Etter avtale mellom student og praksislærer kan noe av studentens undervisning gjennomføres uten praksislærerens tilstedeværelse i praksisperiodens siste halvdel.

Ved starten av praksisopplæringen inngås en avtale om når og hvordan veiledning vil finne sted. Dette er praksislærers ansvar.

Praksisopplæring på eget arbeidssted
Studenter som er i mer enn 50 % undervisningsstilling i skoleverket, kan benytte 25 dager av praksisopplæringen totalt (60 dager) på eget arbeidssted.

Dette arbeidet skal veiledes av en veileder oppnevnt av skolen. Omfanget av praksisopplæring på eget arbeidssted skal være tilsvarende det som gjelder for ordinær praksisopplæring, men forutsetter at studenten arbeider på selvstendig basis. Veilederen bruker da mest tid i sin veiledning til å gi reaksjoner og synspunkter på planleggingen og etterarbeidet av kandidatens undervisning og læringsarbeid. Det blir da en begrensing i hvor mange timer veileder kan være i studentens undervisning. Tid til denne veiledningen settes til 15 timer i praksisperioden, lønnet i veileders lønnsplassering. I tillegg avsettes tid til evaluerings- og rapporteringsarbeid. Dette arbeidet lønnes også av høgskolen. Studenter som gjennomfører praksisopplæring på eget arbeidssted kan organiseres i par, hvor de vekselvis deltar på hverandres skoler/klasser og deler veiledere.

Veiledningstimer
I tillegg til de 8-12 timene undervisning pr. uke skal det avsettes 25 % av studentens undervisningstimer til praksislærers veiledningstimer. Dette utgjør ca. 3 timer pr. uke. Ved par og grupper økes veiledningstiden til 4-5 timer.

Disse veiledningstimene skal fordeles jevnt utover i praksisperioden, slik at studenten får kontinuerlig oppfølging. Veiledningstiden skal brukes til å planlegge undervisningen, til midtveisevaluering og til en avsluttende evaluerende samtale. En veiledningstime er på 45 min. + 15 min. forberedelse. Midtveisevalueringen skal reflektere at studenten er på rett vei.

Dersom det er tvil om studentens egnethet for å bli lærer ved midtveisevalueringen, må høgskolens praksisadministrasjon varsles slik at eventuelle tiltak kan iverksettes.

Forberedelse
Avtale mellom hovedkontakt, praksislæreren og studenten inngås ved oppstart av praksisperioden, og omhandler

• studentens undervisningsoppgaver, timeplan/undervisning for den konkrete praksisperiode
• overordnede timeplaner/undervisningsplaner for aktuelle klasser, slik at studenten er kjent med at det kan skje endringer i deres tidsplaner underveis i praksisperioden
• veiledningstimenes plassering i praksisperioden
• tidspunkt for midtveisvurdering
• deltakelse i samarbeidsmøter med kollegaer og eksterne samarbeidspartnere, foreldremøter

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

1. Obligatorisk oppmøte
Det er møteplikt til alle aktiviteter i forbindelse med praksisopplæringen. Studentens samlede arbeidstid og tilstedeværelse på praksisskolen forventes å svare til en lærers arbeidstid og det forventes at studenten skal ta del i skolehverdagen med dens ulike aktiviteter, slik som planlegging, møter, samarbeid med kollegaer og foresatte, elevtjeneste, praksisarenaer og møter med eksterne samarbeidspartnere. Studenten har samme møteplikt som en ansatt lærer, og skal levere eventuell sykemelding på skolens kontor, samt til sin praksislærer.

Erstatningstid for mangelfull praksisopplæring
Hvis studenten har hatt for mye fravær pga. dokumentert sykdom, kan praksisledelse/studieleder i samarbeid med hovedkontakt evt. forlenge praksisoppholdet, slik at studenten får gjennomført sin praksisopplæring og uten å få sin lærerutdanning unødig forlenget.

2. Skriftliggjøring
Undervisningsplaner og praksisjournal
Planene for undervisningen skal skriftliggjøres etter nærmere retningslinjer og legges fram for praksislærer i forbindelse med førveiledning. Studentene skal også føre en praksisjournal. Undervisningsplaner og journal trekkes inn i undervisningen i yrkesdidaktikk og pedagogikk.

Eksamen

Praksislærer vurderer studentens praksisopplæring i samråd med skolens hovedkontakt.

Studentene skal vurderes i forhold til følgende kompetanseområder:

1. Faglig kompetanse
Studenten skal

• ha god kjennskap til opplæringens planer og styringsdokumenter
• ha kunnskap om læring, læreprosesser, arbeidsmåter, læremidler, læringsarenaer og vurderingsformer
• kunne bruke ulike arbeidsmåter og læringsressurser i undervisningen tilpasset yrkesfaget på ulike opplæringsarenaer

2. Didaktisk kompetanse
Studenten skal

• ha kunnskap om klasseledelse
• ha kunnskap om observasjons- og analysemetoder av elevers/lærlingers læring
• ha kunnskap om elevenes/lærlingens forutsetninger og bakgrunn som utgangspunkt for læring
• kunne planlegge, lede, gjennomføre og vurdere undervisning i samsvar med opplæringens planer
• kunne observere elevers/lærlingers læringsarbeid og bruke aktuelle kartleggingsverktøy i undervisningen for å møte mangfold og elev/lærlingvariasjon gjennom differensiert opplæring

3. Sosial kompetanse
Studenten skal

• ha kunnskap om kommunikasjon, samhandling og gruppeprosesser i læringsmiljøet
• ha kunnskap om kulturelt mangfold og flerspråklighet i læringsmiljøet
• kunne kommunisere og samhandle med elever/lærlinger individuelt og i gruppe
• kunne være tydelig leder og veileder i læringsarbeid ved å differensiere og variere arbeidsmåter etter opplæringens hensikt

4. Utviklings- og endringskompetanse
Studenten skal

• ha innsikt i egen utvikling som lærer og kan vurdere egen lærerkompetanse og eget læringsbehov
• ha utviklet bevissthet rundt egen kommunikasjons- og relasjonskompetanse

5. Yrkesetisk kompetanse
Studenten skal

• ha kunnskap om lærerens roller
• kunne diskutere undervisning og læring, yrkesopplæring og elever/lærlinger i lys av profesjonelle kvalitetskriterier og yrkesetiske prinsipper

På grunnlag av en samlet vurdering av studenten på disse områdene, gis studenten en samlet karakter bestått/ikke bestått.

Vurderingen uttrykkes skriftlig i en rapport og karakterskjema som sendes lærerutdanningen elektronisk.

Skikkethetsvurdering
I tillegg til vurdering av studentenes praksiskompetanse skal det også finne sted en skikkethetsvurdering av studentene. (Jfr. FOR 2006-06-30 nr 859: Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, § 1 – 3, spesielt).
Kriteriene for skikkethetsvurdering er lagt inn i rapporten som praksislærer sender til høgskolen.

Se også HiØs nettsider for skikkethetsvurdering som beskriver prosedyrer ved skikkethetssaker.

Oppfølging fra høgskolens faglærere
Studentene og praksisskolen følges opp av en av høgskolens faglærere (didaktikk- eller pedagogikklærer) i praksisperiodene. Faglæreren skal normalt ha en samtale med studenten på praksisskolen i minst en av periodene. Faglæreren er ansvarlig for å finne tidspunkt for en treparts-samtale mellom student(er), praksislærer og faglærer. Etter nærmere avtale kan høgskolens faglærer observerer noe av studentens undervisning. Det er utarbeidet et rapporteringsskjema for faglærer.

Viktige dokumenter relatert til praksisopplæring
På studiets nettsider er det samlet en rekke dokumenter som er viktige for praksisopplæringen. Her finnes blant annet følgende dokumenter:

• Kriterier for skikkethetsvurdering (Utdrag fra Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning)
• Mal for undervisningsplanlegging
• Rapport fra praksisskole med vurdering av studenten med begrunnelse
• Faglærerrapport fra høgskolen – om veiledningen

Evaluering av emnet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er vi avhengig av studentenes tilbakemeldinger og deltakelse i evaluering av emnet. Evaluering av praksisopplæringen skjer i forbindelse med skriftlige evalueringer midtveis i studieforløpet og på slutten av studiet.