LPMPRAKSIS14 Praksisperiode 12 uker (Høst 2014–Vår 2015)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk del av Praktisk-pedagogisk utdanning, heltid (60 studiepoeng) som tilbys studenter ved Det teologiske Menighetsfakultetet.

Undervisningssemester

Praksisperiode 1: 6 uker i høstsemestret
Praksisperiode 2: 6 uker i vårsemestret

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskaper og ferdigheter
Studentene har etter studiet utviklet følgende kompetanse:

• kan undervise og lede elevenes læringsarbeid i overensstemmelse med kompetansemål fastlagt i læreplanverket for skolen
• kan på grunnlag av pedagogisk og fag-/yrkesdidaktisk teori kritisk og konstruktivt kunne reflektere over egen og andres praksisopplæring med det formål å utvikle og forbedre egne praksisferdigheter
• kan skape et trygt og utviklende læringsmiljø for elever med ulike forutsetninger og behov
• kan samarbeide med elever og deres foresatte
• kan bidra aktivt i samarbeid med kolleger, ledelse og andre tilsatte
• har evne til å fungere som en tydelig leder av et demokratisk læringsfellesskap
• har evne til refleksjon over egen profesjonsutvikling
• kan bidra til utvikling av egen skole
• har forståelse for de utfordringene og ansvaret som følger med utøvelsen av læreryrket

Generell kompetanse
Praksisopplæringen bidrar videre til at lærerstudenten, alene og sammen med andre utvikler generell kompetanse til å:

• formulere mål, planlegge, gjennomføre og evaluere undervisning
• reflektere over og begrunne undervisning
• ivareta allmenne læreroppgaver og inngå i skolens daglige virksomhet

Disse beskrivelsene av læringsutbytte skal stå i samsvar med hva som vektlegges i fagdidaktikk og pedagogikk i studiet.

Innhold

Dette er ment som en momentliste for praksisopplæringen. Momentene er satt opp i en viss progresjonsrekkefølge, med vektlegging på generelle undervisnings- og læreroppgaver i første praksisperiode og vektlegging på kompleksitet, mangfold og utviklingsarbeid i andre praksisperiode.

Momentliste for innhold i første praksisperiode

Lærerens oppgave og ansvar
- Utvikle relasjonen lærer - elev, lærer - klasse og lærerens kommunikasjon og formidling
- Vurdere lærerrollen i forhold til etikk
- Innføring i klasseledelse
- Analysere rammefaktorer som regulerer undervisning og elevers læring
- Vurdere av elevers trivsel og utvikling

Elevforutsetninger
Elevers forskjellige faglige, kulturelle og sosiale forutsetninger som grunnlag for planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisning

Ledelse og utvikling av klassens sosiale liv og læringsmiljø
- Undervisningsledelse og utvikling av klassens læringsmiljø og sosiale liv

Planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisning
- Utvikle undervisningsforløp i samarbeid med praksislæreren med variasjon i pedagogiske og faglige metoder
- Utarbeiding av undervisningsplaner i overensstemmelse med skolens og skolefagenes bestemmelser og læreplaner. Planene skal skriftliggjøres og settes opp etter malen høgskolen har satt opp for undervisningsplanlegging

Vurdering av elevenes læring
- Kjennskap til anvendte vurderingsformer på praksisskolen
- Anvendelse av forskjellige vurderingsredskaper, så som prøver, tester og observasjonsmetoder

Samarbeid med elever, kolleger, foresatte og andre
- Kjennskap til og samarbeid med elevene om skolens normer og retningslinjer for samvær
- Kjenne skolens rutine for foreldresamarbeid og kommunikasjon med foreldre
- Kjenne skolens organisering av samarbeid i forskjellige fora, herunder forskjellige former for samarbeid mellom lærere/undervisere om klassen

Beskrivelse, analyse, vurdering av opplæringen
- Observasjon, analyse og vurdering av praksissituasjoner og elevers læring

Momentliste for innhold i andre praksisperiode:
Lærerens oppgave og ansvar
- Læreren som deltaker i kollegialt samarbeid og som deltaker i skolens samlede utvikling
- Lærerens samarbeid med psykologiske og spesialpedagogiske ressurspersoner
- Lærerens arbeid med årsplaner i samspill med alle klassens fag og læreren som iverksetter av pedagogiske handlinger og utviklingsarbeid

Elevforutsetninger
- Lærerens innsats i forhold til elever med særskilte vansker, herunder lese- og skrivevansker, atferdsvansker og kognitive vansker
- Intervensjon og oppfølging i forhold til elever med særskilte lærevansker, eksempelvis utvikling av individuelle opplæringsplaner
- Spesielle utfordringer med begavede elever

Ledelse og utvikling av klassens sosiale liv og læringsmiljø
- Lærerens arbeid med støtte og utvikling av klassens sosiale liv og læringsmiljø, herunder konfliktløsning og relasjonsstøtte

Planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisning
- Studentens selvstendige ansvar og arbeid med periodeplaner og årsplaner
- Selvstendig arbeid med mer omfattende, differensierte undervisningsforløp i samarbeid med klassens øvrige lærere, anvendelse av studentens selvvalgte undervisningsmaterialer og elevenes medvirkning i planlegging av undervisning

Vurdering av elevenes læring (vurdering for læring)
- Differensiert og målrettet anvendelse av ulike vurderingsformer, herunder samspillet mellom formative og summative vurderingsformer
- Lærerens arbeid og medvirkning i arbeidet med individuelle læreplaner

Samarbeid med elever, foresatte, kolleger og andre ressurspersoner
- Deltakelse i foresattemøter, skole-hjem samtaler og elevsamtaler, samarbeid med elevene, samarbeid med klassens øvrige lærere samt samarbeid med instanser som fungerer i tilknytning til en skole, herunder bl.a. PPT
- Studentens deltagelse i samarbeid med interne og eksterne samarbeidspartnere om skoleutvikling/ pedagogisk utviklingsarbeid

Beskrivelse, analyse og vurdering pedagogiske praksis som grunnlag for utvikling av skolen
- Observasjon, analyse og vurdering av praksis med begrunnet valg av undersøkelsesmetode(r) i forbindelse med arbeid med studentens utviklingsprosjekt 

Disse innholdsmomentene kan brukes til å reflektere over praksisopplæringens progresjon i forhold til læringsutbyttebeskrivelsene.

Undervisnings- og læringsformer

Ordinær praksis
Studentens samlede arbeidstid og tilstedeværelse på praksisskolen forventes å svare til en lærers arbeidstid og det forventes at studenten skal ta del i skolehverdagen med dens ulike aktiviteter, slik som planlegging, møter, samarbeid med kollegaer og foresatte, elevtjeneste, praksisarenaer og møter med eksterne samarbeidspartnere.

Lærerstudenten skal ha 8-12 undervisningstimer (praksistimer) i uken fordelt på det/de fag studenten har i fagdidaktikk i lærerutdanningen. Dersom studenten har to fagdidaktiske emner i lærerutdanningen skal studenten normalt undervise i begge fag i begge perioder. Praksistimer er undervisningstimer, hvor studenten underviser, inngår som medunderviser eller foretar observasjon av praksislærer eller andre lærere ved praksisskolen. Studentene kan organiseres i par eller i grupper på tre, men det må sikres et individuelt timetall på minimum 4 timer pr. uke.

Praksislæreren skal være til stede i klassen når studenten underviser og gjøre observasjoner til senere bruk i veiledningstimene. Etter avtale mellom student og praksislærer kan noen av praksistimene gjennomføres uten praksislærerens tilstedeværelse i praksisperiodens siste halvdel. Det fastsatte antall praksistimer for praksisperioden kan fordeles for perioden etter avtale mellom studenter og hovedkontakt.

Ved starten av praksisperioden inngås en avtale mellom student og praksislærer om når og hvordan veiledning vil finne sted. Dette er praksislærers ansvar.

Veiledningstimer
I tillegg til de 8-12 timene undervisning pr. uke skal student og praksislærer ha ca. 3 timer veiledning hver uke. Ved par og grupper økes veiledningstiden til 4-5 timer.

Disse veiledningstimene skal fordeles jevnt utover i praksisperioden, slik at studenten får kontinuerlig oppfølging. Veiledningstiden skal brukes til å planlegge undervisningen, til midtveisevaluering og til den siste evaluerende samtale. En veiledningstime er på 45 min. + 15 min. forberedelse. Midtveisevalueringen skal reflektere at studenten er på rett vei. Midtveisevaluering avtales mellom student og praksislære, og kan foregå muntlig og/eller skriftlig. 

Dersom det er tvil om studentens egnethet for å bli lærer ved midtveisevalueringen, må høgskolen varsles slik at eventuelle tiltak kan iverksettes.

Veiledningstimer er timer, hvor studenten reflekterer i fellesskap med praksislæreren. Det sentrale er analyse og vurdering av undervisningspraksis. Særskilt skal det legges vekt på drøfting av studentens begrunnelser og oppfatninger av den pedagogiske praksis.

Praksislærere og hovedkontakter lønnes for arbeidet etter inngåtte, gjeldende avtaler, som kunngjøres praksiskolene i epost fra høgskolen.

Forberedelse
Avtale mellom hovedkontakt, praksislæreren og studenten inngås ved oppstart av praksisperioden, og omhandler

• studentens undervisningsoppgaver, timeplan/undervisning for den konkrete praksisperiode
• overordnede timeplaner/undervisningsplaner for aktuelle klasser, slik at studenten er kjent med at det kan skje endringer i deres tidsplaner underveis i praksisperioden
• veiledningstimenes plassering i praksisperioden
• tidspunkt for midtveisvurdering
• deltakelse i team- og foreldremøter

Det er student og praksislærer felles ansvar å inngå en slik avtale i forkant av praksis. En slik avtale kan være enten muntlig eller skriftlig.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

1. Obligatorisk oppmøte
Det er møteplikt til alle aktiviteter i forbindelse med praksisopplæringen. Studentens samlede arbeidstid og tilstedeværelse på praksisskolen forventes å svare til en lærers arbeidstid og det forventes at studenten skal ta del i skolehverdagen med dens ulike aktiviteter, slik som planlegging, møter, samarbeid med kollegaer og foresatte, elevtjeneste, praksisarenaer og møter med eksterne samarbeidspartnere. Studenten har samme møteplikt som en ansatt lærer, og skal levere eventuell sykemelding på skolens kontor, samt til sin praksislærer.

Erstatningstid for mangelfull praksisopplæring
Hvis studenten har hatt for mye fravær pga. dokumentert sykdom, kan praksisledelse/studieleder i samarbeid med hovedkontakt evt. forlenge praksisoppholdet, slik at studenten får gjennomført sin praksisopplæring og uten å få sin lærerutdanning unødig forlenget.

2. Skriftliggjøring
Undervisningsplaner og praksisjournal
Planene for undervisningen skal skriftliggjøres etter nærmere retningslinjer og legges fram for praksislærer i forbindelse med førveiledning. Studentene skal også føre en praksisjournal. Undervisningsplaner og journal trekkes inn i undervisningen i fagdidaktikk og pedagogikk og danner grunnlag for arbeidskrav i pedagogikk, og fagdidaktikk 1 og 2.

Eksamen

Praksislærer vurderer studentens praksisopplæring i samråd med skolens hovedkontakt.
Studentene skal vurderes i følgende kompetanseområder som angitt i rammeplanen for studiet. Her er også tatt med kriterier for vurderingen (de samme kriteriene framkommer på vurderingsskjemaet):

1. Faglig kompetanse
Studenten skal

• kjenne innhold, teorier og metoder i de enkelte fagene i opplæringen
• ha kunnskaper om barn/unge, barndom/ungdom og pedagogisk arbeid
• ha kunnskaper om teorier og arbeidsformer innenfor og på tvers av fag

2. Didaktisk kompetanse
Studenten skal

• kunne analysere læreplaner
• kunne reflektere over innhold, arbeidsmåter, læremidler, læringsstrategier og vurderingsformer
• kunne analysere forutsetninger og behov hos barn og unge
• kunne legge til rette lærings- og utviklingsprosesser for alle elever

3. Sosial kompetanse
Studenten skal

• kunne observere, lytte, forstå og respektere andres handlinger og synspunkter
• kunne samarbeide med elever, kolleger/medstudenter og foreldre/foresatte
• kunne være ledere i et lærende fellesskap
• kunne vise omsorg for den enkelte

4. Utviklings- og endringskompetanse
Studenten skal

• kunne analysere, vurdere og forbedre egen virksomhet
• kunne analysere, vurdere og bidra til å forbedre skolens virksomhet, både når det gjelder lokale læreplaner, aktivitetsplaner, arbeidsmåter og organisering av opplæringen
• kunne ta i bruk egen kreativitet

5. Yrkesetisk kompetanse
Studenten skal

• ha innsikt i egne holdninger
• ha innsikt i de etiske utfordringene i læreryrket
• kunne vurdere læringssituasjoner i lys av de grunnleggende verdiene opplæringen bygger på

På grunnlag av en samlet vurdering av studenten på disse områdene, gis studenten en samlet karakter bestått/ikke bestått.

Vurderingen uttrykkes skriftlig i en rapport og karakterskjema som sendes lærerutdanningen elektronisk (rapportmal på nettside skal følges)

Skikkethetsvurdering

I tillegg til vurdering av studentenes praksiskompetanse skal det også finne sted en skikkethetsvurdering av studentene. (Jfr. FOR 2006-06-30 nr 859: Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, § 1 - 3, spesielt).

Se også HiØs nettsider for skikkethetsvurdering som beskriver prosedyrer ved skikkethetssaker.

Oppfølging fra høgskolens faglærere
Studentene og praksisskolen følges opp av en av høgskolens faglærere (didaktikk- eller pedagogikklærer) i praksisperiodene. Faglæreren skal normalt ha en samtale med studenten på praksisskolen i minst en av periodene. Faglæreren er ansvarlig for å finne tidspunkt for en treparts-samtale mellom student(er), praksislærer og faglærer. Etter nærmere avtale kan høgskolens faglærer observerer noe av studentens undervisning. Det er utarbeidet et rapporteringsskjema for faglærer.

Viktige dokumenter relatert til praksisopplæring
På studiets nettsider er det samlet en rekke dokumenter som er viktige for praksisopplæringen: www.hiof.no/praksisppu 

Her finnes blant annet følgende dokumenter:
- Kriterier for skikkethetsvurdering (Utdrag fra Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning)
- Mal for undervisningsplanlegging
- Rapport fra praksisskole med vurdering av studenten med begrunnelse
- Faglærerrapport fra høgskolen - om veiledningen

Evaluering av emnet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er vi avhengig av studentenes tilbakemeldinger og deltakelse i evaluering av emnet. Evaluering av praksisopplæring skjer i forbindelse med skriftlige evalueringer midtveis i studieforløpet og på slutten av studiet.