LBPEL213 Den lærende elev i skole og samfunn (1-7) (Høst 2014–Vår 2015)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Emnet inngår i fagområdet Pedagogikk og elevkunnskap, forkortet PEL. Emnet er obligatorisk i Grunnskolelærerutdanning 1. - 7. trinn (240 studiepoeng).

Undervisningssemester

3. og 4. semester (høst og vår). Undervisning og vurdering vektlegges sterkest i vårsemesteret.

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

KUNNSKAP
Studenten

• har kunnskap om mangfoldet i familieformer, barns og unges oppvekst, utvikling og læring i ulike sosiale, språklige, religiøse og kulturelle kontekster.
• har kunnskap om hvilke utfordringer og muligheter skolen står overfor når det gjelder elever med særskilte behov for tilrettelagt opplæring
• har kunnskap om elever med flerkulturell og flerspråklig bakgrunn
• har kunnskap om barnet som skolebegynner og om barns språk- og begrepsutvikling som grunnlag for utvikling av grunnleggende ferdigheter
• har kunnskap om variasjoner i kjønnsidentitet og likheter og forskjeller i gutter og jenters oppvekstbetingelser
• har kunnskap om barn i sorg og krise, overgrep mot barn og andre vanskelige livssituasjoner som barn kan komme i
• har kunnskap om hvordan konflikter og mobbing kan forebygges og håndteres
• har kunnskap om medias påvirkning av barn og ungdom og om barn og unges aktive deltakelse i ulike mediesamfunn
• har kunnskap om grunnleggende ferdigheter som basis for elevenes utvikling av læringsstrategier og metakognitiv forståelse
• har kunnskap om innholdet i og begrunnelsene for de sentrale nasjonale og internasjonale reguleringene som gjelder elever og deres rettigheter

FERDIGHETER
Studenten

• kan formidle og anvende kunnskaper om barn og unges utvikling og analysere de pedagogiske konsekvensene dette kan ha for arbeidet i skolen
• kan legge til rette for elevenes læring med utgangspunkt i kunnskap om elevrelasjoner, kommunikasjon, samhandling og gruppeprosesser
• kan analysere elevenes læringsstrategier og læringsutbytte ved hjelp av ulike vurderingsformer og kartleggingsmetoder og trekke konsekvenser for arbeidet med læringen
• kan bidra til at alle elever får utvikle sine grunnleggende ferdigheter for å gjøre dem i stand til å møtes skolens og samfunnets utfordringer.
• kan gjennomføre læringsrettet tilbakemelding
• kan vurdere elevenes måloppnåelse.
• kan analysere populærkulturelle medieuttrykk og knytte dette opp til barn og unges identitetskonstruksjon
• kan nyttiggjøre flerkulturell kompetanse i samarbeid med andre.

GENERELL KOMPETANSE
Studenten

• har forståelse for skolens og samfunnets mangfold og den betydningen det har for elevenes læring
• kan på et reflektert og faglig grunnlag etablere og være i dialog med elevene og deres foresatte om elevenes faglige, personlige og sosiale læring og utvikling

Innhold

Studiet er bygd opp rundt temaene samfunn, sosialisering, grunnleggende ferdigheter, læring, didaktikk, ledelse, etikk og vitenskapelig forskningsmetode. Hovedfokuset er tilpasset opplæring og tilrettelegging av læringsprosesser for enkeltelever innenfor et stort elevmangfold der hver enkelt elev med sine unike personlige, sosiale og kulturelle forutsetninger for læring, er en del av skolens fellesskap.

Sosialisering og samfunn: Barn og unges oppvekst og utvikling i et flerkulturelt samfunn, sosialiseringsprosesser, barne- og ungdomskultur, elevrelasjoner, kjønnsidentitet, psykisk helse, barn i vanskelige livssituasjoner og sosiale medier, samarbeid og håndtering av mobbing og konflikter i skolen.

Læring: Forutsetninger for læring knyttet til mangfold, flerkulturelle og samiske perspektiv, variasjon og inkludering.

Didaktikk: Læren om planlegging, tilrettelegging, varierte arbeidsmåter, gjennomføring og vurdering av undervisning for en skole preget av mangfold.

Ledelse: Kommunikasjon/dialog, klasseledelse og ledelse av læringsarbeid.

Etikk: Etiske dilemmaer knyttet til barn og unge i vanskelige livssituasjoner, barn og unges mentale helse samt barn og unges rettigheter.

Vitenskapelig forskningsmetode: Akademisk skriving, intervju som metode og forståelse av forskningens betydning for praksisfeltet.

Undervisnings- og læringsformer

Pedagogikk og elevkunnskap er det overordnede profesjonsfaget i lærerutdanningen der lærestoffet bygger på anerkjent forskningsbasert kunnskap.

For at studentene skal få trening i arbeidsmåter de vil trenge i læreryrket samt utvikle profesjonsidentitet, blir det lagt vekt på aktiviteter og undervisningsformer som krever ferdigheter i å lede, formidle, kommunisere, leke, samarbeide, samt veilede og vurdere medstudenter. Selvvurdering og selvrefleksjon vektlegges også.
Undervisningen bygger på oppdatert forskningsbasert kunnskap.

Emnet er lagt opp med varierte arbeidsformer som forelesninger, profesjonsdager, gruppearbeid, seminarer, ulike tekstproduksjoner og selvstudium. Arbeidsmåtene skal fremme evnen til analyse, drøfting og refleksjon og styrking av profesjonen. Studentene medvirker i planlegging og utarbeiding av evalueringskriterier knyttet til arbeidskrav.

Læringsprosessene på profesjonsdagene er først og fremst drevet av studentenes deltakelse og aktivitet. Profesjonsdagene er flerfaglige og skal legge til rette for refleksjon og dialog.

Studentene medvirker i planlegging og utarbeiding av evalueringskriterier knyttet til arbeidskrav.

Utdanningen skal bevisstgjøre studentene på digitale mediers muligheter og begrensninger.

Det er studentens ansvar å tilegne seg innholdet i litteratur og undervisning som grunnlag for å nå emnets læringsutbytte. Ikke alle temaer innen emnet kan behandles i forelesninger eller seminar.

Arbeidsomfang

Forventet studieinnsats i emnet i vårsemesteret er beregnet til minst 20 timer pr uke inkludert undervisning.

Praksis

Praksis gjennomføres i to perioder på tre uker i høst- og vårsemesteret. Erfaringer fra praksis, for- og etterarbeid av praksis står sentralt i undervisningen.

I praksis skal det skrives en læringslogg. Denne loggen skal danne grunnlag for en praksisrapport etter hver periode der studenten reflekterer over egen utvikling av lærerprofesjonalitet. Det gis ikke individuell tilbakemelding på praksisrapportene for hvert semester. I det femte semesteret i utdanningen skal rapportene fra de foregående praksisperiodene brukes i et arbeidskrav knyttet til den enkeltes profesjonsutvikling, veiledning og skolen som lærende organisasjoner. Det vil da bli gitt tilbakemeldinger fra både medstudenter og lærer. 

Tid for praksisperioder og frist for praksisrapportering framgår av semesterplanen. Se også egen plan for praksisopplæringen

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

1. Deltakelse på seminarer
2. Praksisrapportering (høst og vår)
3. Gruppearbeid der gruppa skal levere spørsmål fra en bredde av temaene i emne 102 til en passeringsprøve.
4. En passeringsprøve med spørsmål fra en bredde av temaene i emne 102. Spørsmålene skal besvares individuelt, uten hjelpemidler.
5. Basisgruppa skal sammen foreta et intervju på grunnlag av en felles problemstilling. Problemstillingen skal knyttes til sosialisering eller læring i en skole preget av mangfold. Refleksjoner rundt intervju som metode er eget punkt i praksisrapporten. Arbeidskravet knyttes til praksis i første semester (høst).
6. Delta i prosessorientert arbeid med individuell fagtekst som tar utgangspunkt i sentrale tema innen PEL 102. Fagteksten skal være på  4000 ord (vår)
   a. Levere problemstilling til forskningsarbeid i praksis
   b. Gjennomføre intervju ved praksisskolen
   c. Levere førsteutkast til fagtekst
   d. Delta i responsgruppe
   e. Presentere fagteksten for medstudenter
   f. Teksten skal leveres til angitt tid

Arbeidskrav skal leveres til fastsatte frister og må være godkjent av faglærer før kandidaten kan fremstille seg til eksamen.

Tilbakemelding underveis:
Studentene får tilbakemelding på sin faglige utvikling underveis i pedagogikkemnet. Denne tilbakemeldingen er knyttet til arbeidskrav. Tilbakemeldingen kan gis felles for alle studenter på trinnet, som veiledning i basisgrupper, av faglærer, av studenter i egne tilbakemeldingsgrupper og av andre fagpersoner involvert i studiet. Tilbakemelding kan også gis skriftlig.

Eksamen

Individuell skriftlig fagtekst med et omfang på ca 4000 ord (se arbeidskrav 5).

Eksamen vil bli vurdert av intern og ekstern sensor med karakter A - F.

Evaluering av emnet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er vi avhengig av studentenes tilbakemeldinger og at du deltar i evaluering av studiene.

Det enkelte fagmiljø har ansvar for å etablere faste og allment kjente evalueringsrutiner på emnenivå (EVA3).

Litteratur

Litteraturlisten er sist oppdatert  10. desember 2014 *I kompendium

Aarnes, Arne (2008). IOP i praksis Individuelle planer og tilpasset opplæring. Oslo: pedlex. (90s)

Alberti-Espenes, Jostein (2012). Krenkelse i skolen - mobbingens bakteppe. Gyldendal Norsk Forlag. (192 sider)

Befring og Duesund (2012) Relasjonsvansker. Psykososial problematferd. I: Befring og Tangen(2012) Spesialpedagogikk. Oslo: Cappelen Damm (20 sider)*

Christensen og Ulleberg(2013). Klasseledelse, fag og danning. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Kap. 1 – 6. (ca. 100 sider)

Druglig, May Brit & Ragnhild Onsøien (2010). Vanskelige foreldresamtaler – gode dialoger. Oslo: Cappelen Akademisk. (142 sider)

Gjelsten, Gudmund & Asbjørn Simonnes (2007). Skole og media - Kommunikasjon og pedagogikk. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 3, 4, 5, 6, 7 og 10 (141 sider)

Imsen, Gunn (2006). Elevens verden. Innføring i pedagogisk psykologi. (Kapittel 5) Barn og unge i mediesamfunnet. Oslo: Universitetsforlaget. (20 sider)*

Nilsen, Sven (2012). Spesialundervisningens tiltakskjede. I: Befring og Tangen (2012) Spesialpedagogikk. Oslo: Cappelen. Damm (24 sider)*

Postholm, May Britt og Dag Ingvar Jacobsen (2011). Læreren med forskerblikk. Innføring i vitenskapelig metode for lærerstudenter. Oslo: Høgskoleforlaget. Kap. 6, 8 og 10. (50 sider)

Postholm, May Brit, Elaine Munthe, Peder Haug og Rune Johan Krumsvik (red.) (2011). Elevmangfold i skolen (1-7). Kristiansand: Høgskoleforlaget. (238 sider)

Ryvold, Anne-Lise (2012). Språkvansker hos barn, i Befring og Tangen(2012): Spesialpedagogikk. Oslo: Cappelen Damm. (15 sider)*

Slemmen, Trude (2009). Vurdering for læring i klasserommet. Oslo: Gyldendal. (187 sider)

Spernes, Kari (2011). Den flerkulturelle skolen i bevegelse. Teoretiske og praktiske perspektiver. Oslo: Gyldendal Akademisk. (243 sider)

Svanberg, Ray og Hans Petter Wille (2009). La stå! Læring – på veien mot den profesjonelle lærer. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 8 og 11 (54 sider.)

(1428 sider til sammen)

Offentlige dokumenter: Kunnskapsløftet, Generell del og prinsipp for opplæringa: http://www.udir.no/Artikler/_Lareplaner/Meldingar-og-styringsdokument/

Opplæringslova http://www.lovdata.no/all/hl-19980717-061.html

Opplæringslova, forskrifter http://www.lovdata.no/for/sf/kd/kd-20060623-0724.html

Stortingsmelding nr. 30 2003-2004 Kultur for læring

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/20032004/stmeld-nr-030-2003-2004-.html?id=404433

Stortingsmelding nr 18 2010-2011 Læring og fellesskap. Tidlig innsats og gode læringsmiljø for barn, unge og voksne med særlige behov.

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2010-2011/meld-st-18-20102011.html?id=639487

Veileder om formidling av opplysninger og samarbeid der barn utsettes for vold i familien

http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/veiledninger_brosjyrer/2005/formidling-av-opplysninger-og-samarbeid-.html?id=88169

Tilleggslitteratur

Greene, Ross 2011 Utenfor. Elever med atferdsutfordringer. Oslo; Cappelen (256 sider)

Vedeler, Liv (2007) Sosial mestring i barnegrupper. Oslo: Universitetsforlaget (117 sider)