LUNOR10310 Språkhistorie, språkdidaktikk og språkleg mangfald (5-10) (Vår 2013)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i valfaget Norsk for grunnskolelærarutdanning 5 - 10 (60 studiepoeng).

Undervisningssemester

2. semester (vår)

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

KUNNSKAPAR
Studenten
- har kunnskap om fleirspråklegheit, fleirspråkleg praksis og om det å lære norsk som eit andrespråk
- har utvida innsikt i korleis elevar med norsk som andrespråk kan vidareutvikle skriveferdigheitene sine
- har inngåande kunnskap om norsk språkhistorie
- har god innsikt i språklege endringsprosessar i fortid og samtid
- har god innsikt i talemålsvariasjonen i moderne norsk på historisk og dialektologisk grunnlag
- har kjennskap til språk som ungdom brukar
- har kunnskap om svensk, dansk og samisk og kjennskap til andre nordiske språk og nasjonale minoritetsspråk

FERDIGHEITER
Studenten
- kan vurdere og bruke relevante undervisningsmetodar i lese- og skriveopplæring på 5. - 10. trinn for elevar med norsk som andrespråk
- kan leggje til rette og gjennomføre undervisning i den målforma som er sidemål for elevane
- kan bruke kunnskap om talemål og skriftspråksnormering i skriveopplæringa
- kan legge til rette for variert grannespråksundervisning

GENERELL KOMPETANSE
Studenten
- kan vurdere norskfaget og eigen praksis som norsklærar og grunngi vurderingane
- har innsikt i norskfaget ut frå forsking og i høve til fagets historie og kan reflektere kritisk og konstruktivt ut frå slike perspektiv på faget
- kan rettleie elevar i arbeidet med tekstar slik at dei kan utvikle seg sjølve, skaffe seg kunnskapar og førebu seg for aktiv deltaking i offentlege rom og samfunnet som eit heile
- kan arbeide med språk og tekst i fleirkulturelle klassemiljø og utvikle språk- og kulturforståing
- kan sjå faget i eit større danningsperspektiv og undervisninga som ein del av opplæringa i eit aktivt deltakardemokrati

Innhold

Undervisnings- og læringsformer

Studentane skal møte varierte arbeidsformer. Tilnærminga til stoffet skjer i hovudsak gjennom forelesingar, arbeid i basisgrupper og individuelt arbeid. I lærarutdanninga speler dessutan praksisperiodane ei viktig rolle, og samarbeid med praksisskolane opnar for verdifull fagleg og didaktisk refleksjon knytt til både kunnskapsmål, ferdigheitsmål og generell kompetanse i norskfaget. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi skal også gå inn som ein sentral del av norskstudiet. IKT blir brukt som ein reiskap for læring, rettleiing, samarbeid og dokumentasjon. Norskfaget samarbeider dessutan med høgskolebiblioteket om emne som litteratursøk, referanseteknikk og akademisk skriving.

Praksis

3 uker praksis i semesteret, se Plan for praksis. Erfaringar frå praksis vil bli brukt i arbeidet med norskfaget.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

Eksamen

Munnleg, individuell eksamen
Den munnlege eksaminasjonen er normalt todelt. Først presenterer studenten ei sjølvvald tekst frå den godkjente innleveringsmappa. Presentasjonen skal vere mest mogleg reflekterande rundt eigen arbeidsprosess, og ikkje bare vere eit referat av innhaldet i fagteksta. Presentasjonen skal normalt ta 3-5 minutt. Deretter følgjer ein eksaminasjonsdel på omlag 30 minutt, der sensorane og studentane har ei fagleg samtale med utgangspunkt i eitt eller fleire av tema i mappearbeida eller pensumlitteraturen.

I vurderinga vil både det faglege innhaldet og dei munnlege ferdigheitene bli vurdert.

Det blir nytta bokstavkarakter A-F, der A er beste og E dårlegaste beståtte karakter. Karakteren F betyr ikkje bestått.

Vurderinga blir gjort av ein intern og ein ekstern sensor.

Evaluering av emnet

Emneansvarleg har ansvar for at det blir gjennomført evaluering av emnet (EVA3).

Litteratur

Litteraturlista er sist endra 10. januar 2012.

Litteratur:

Språkhistorie:
Otnes, Hildegunn og Bente Aamotsbakken (2006). Tekst i tid og rom. Norsk språkhistorie. Oslo: Det Norske Samlaget.

Språkhistoriske tekster i kompendium

Norsk som andrespråk:
Selj, Elisabeth og Else Ryen (red): Med språklige minoriteter i klasserommet. Cappelen 2008 Kapittel 1, 3, 5, 6, 8, 9, 10, 11 og 13

Malmo, Gunnbjørn: Mellomspråk og mellomspråksanalyse. og Norsk som andrespråk i grunnskolen. I Moslett, Inge og Peer Harry Bjørkeng (red.), Norskdidaktikk: tekstnær og elevnær undervisning. Oslo: Universitetsforlaget

Abrahamsson, Niclas: Andraspråksinlärning. Studentlitteratur 2009. Kapittel 3 og 4.

Språkendring og talemålsvariasjon, språknormering og ungdomsspråk:
Papazian, Eric og Botolv Helleland (2005). Norsk talemål. Lokal og sosial variasjon. Kristiansand: Høyskoleforlaget

Mæhlum, Brit m.fl. (red.) (2008). Språkmøte. Innføring i sosiolingvistikk. Oslo: Cappelen akademisk forlag. Niclas

Eli-Marie Drange: Fremmedspråklige slangord i norsk ungdomsspråk. I Eli-Marie Drange m.fl.: Jallaspråk, slanguage og annet ungdomsspråk i Norden Høyskoleforlaget 2002

Kristin Hagen Broch: Ungdomsspråk og forskere om ungdomsspråk. I Eli-Marie Drange m.fl.: Jallaspråk, slanguage og annet ungdomsspråk i Norden Høyskoleforlaget 2002

Nabospråk:
Otnes, Hildegunn og Bente Aamotsbakken 2006. Tekst i tid og rom. Norsk språkhistorie. Oslo: Det Norske Samlaget. Kap. 8 (25 s.)

Jørn Lund: Hvad skal vi med de nordiske sprog og sprogene i Norden i globaliseringens tidsalder? s. 9 (6s.) (I kompendium)

Thomas Henriksen: En ny tilgang til nabosprogsundervisningen. I Sprog i Norden 2011 s. 117 (12s.) (I kompendium)

Tor Ola Engen og Lars Anders Kulbrandstad: Tospråklighet, minoritetsspråk og minoritetsundervisning. Gyldendal 2004. Kapittel 5

Mette Kristin Østlie: Det nordiske perspektivet er styrket i norskfaget i videregående skole - Illusjon eller realitet? I Sprog i Norden 2011 s. 59 (14s.) (I kompendium)

Sidemålsdidaktikk:
Jansson, Benthe Kolberg og Synnøve Skjong (red.). Norsk=nynorsk og bokmål. Ei grunnbok om nynorsk i opplæringa. Oslo: Det Norske Samlaget. Kap. 1, 5, 6, 7 og 8

Generell kompetanse:
Gjeldande læreplan for grunnskolen (LK 06)

Opplæringslova og forskrift til opplæringslova