LBNOR10312 Den andre lese- og skriveopplæringa. Skriftleg og munnleg norsk etter 1800 (1-7) (Vår 2013)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i valfaget Norsk 2 for grunnskolelærarutdanning 1-7 (240 studiepoeng).

Forkunnskapskrav utover opptakskrav

Bestått emne Norsk 101 (15 stp) og Norsk 102 (15 stp) eller tilsvarande.

Undervisningssemester

Emnet blir undervist i vårsemesteret 3. studieår.

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskapar:
Studenten

• har inngåande kjennskap til teoriar om lesing og skriving, særleg knytt til den andre lese- og skriveopplæringa
• har kunnskapar om kva for funksjonar lesing og skriving har hatt og har i kulturen vår og om kva som kjenneteiknar språkleg kommunikasjon i ulike medium
• har kunnskapar om språklege endringsprosessar, i fortid og samtid, om normeringsspørsmål i moderne norsk og om sentrale kjenneteikn ved norske dialektar
?

Ferdigheiter:
Studenten

• kan organisere og drive tilpassa lese- og skriveopplæring for 1. til 7. trinn etter fagleg grunngitte prinsipp, også for elevar med norsk som andrespråk
• kan bruke språk- og tekstkunnskap aktivt i rettleiing av elevar i lese- og skriveprosessen
• kan bruke kunnskap om talemål- og skriftspråknormering i skriveopplæringa
• kan vurdere og reflektere omkring ulike slags prøver i lesing og skriving og nytte resultatet av dei til fagleg utvikling for elevane
• kan leggje til rette for den munnlege språkutviklinga til elevane
?

Generell kompetanse:
Studenten

• kan vurdere eigen praksis som norsklærar og grunngi vurderingane
• har innsikt i norskfaget ut frå forsking og i høve til fagets historie og kan reflektere kritisk og konstruktivt ut frå eit historisk perspektiv på faget
• har eit medvite forhold til korleis samtalen mellom lærar og elevar, og samtalen elevane imellom, kan fungere som reiskap for læring

Innhold

Norsk 103 tar for seg desse hovedtema:

• Den andre lese- og skriveopplæringa
• Lesing og skriving i historisk perspektiv, faghistorie
• Språkhistorie, språknormering og talemålsvariasjon

Undervisnings- og læringsformer

Studentane skal møte varierte arbeidsformer. Tilnærminga til stoffet skjer i hovudsak gjennom forelesingar, arbeid i basisgrupper og individuelt arbeid. I lærerutdanninga speler dessutan praksisperiodene ei viktig rolle, og samarbeid med praksisskolane opnar for verdifull fagleg og didaktisk refleksjon knytt til både kunnskapsmål, ferdigheitsmål og generell kompetanse i norskfaget. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi skal også gå inn som ein sentral del av norskstudiet. IKT blir brukt som eit reiskap for læring, rettleiing, samarbeid og dokumentasjon. Norskfaget samarbeider dessutan med høgskolebiblioteket om emne som litteratursøk, referanseteknikk og akademisk skriving.

 

Praksis

Studentane har to veker praksis. Sjå praksisplanen for studiet. Erfaringar frå praksis vil bli brukt i arbeidet med norskfaget.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

Studentane får i løpet av semesteret fire oppgåver av fagleg og didaktisk karakter knytt til tema som det blir arbeidd med. Arbeida skal lagrast digitalt i ei arbeidsmappe. Tilbakemelding på desse arbeida vil dels vere frå faglærarar og dels frå andre studentar, og nokre av arbeida skal dessutan vurderast av studenten sjølv, f.eks. i form av refleksjonslogg. Begge målformer skal vere representert i mappa, kvar med om lag halvparten av tekstmengda. For å få framstille seg til eksamen må studentane få godkjent tre av dei fire mappeoppgåvene av faglærar innan fastsette frister.

Meir detaljert beskriving av innhaldet i mappa vil bli gitt ved undervisningsstart.

Eksamen

Munnleg, individuell eksamen
Den munnlege eksaminasjonen er normalt todelt. Først presenterer studenten ei sjølvvald tekst frå den godkjente innleveringsmappa. Presentasjonen skal vere mest mogleg reflekterande rundt eigen arbeidsprosess, og ikkje bare vere eit referat av innhaldet i fagteksta. Presentasjonen skal normalt ta 3-5 minutt. Deretter følgjer ein eksaminasjonsdel på omlag 30 minutt, der sensorane og studentane har ei fagleg samtale med utgangspunkt i eitt eller fleire av tema i mappearbeida eller pensumlitteraturen. I vurderinga vil både det faglige innhaldet og dei munnlige ferdigheitene bli vurdert.

Det blir nytta bokstavkarakter A-F, der A er beste og E dårlegaste beståtte karakter. Karakteren F betyr ikkje bestått. Vurderinga blir gjort av ein intern og ein ekstern sensor.

Evaluering av emnet

Fagansvarleg har ansvar for at det blir gjennomført emneevaluering (EVA 3).

Litteratur

Litteraturlisten er sist oppdatert 20.12.2012.

Bøker/hefter:
Engen, L. og Helgevold, L.: Leselos. Veiledningshefte, Lesesenteret i Stavanger, side 1-81

Helgevold, L.: Bok i bruk på femte til sjuende trinn, Lesesenteret i Stavanger (kan lastes ned)

Håland, Anne og Rutt Trøite Lorentzen (2007): «Skriving og læring» i Dialogar om tekst. Praktisk arbeid med elevtekstar i norskfaget, s. 4-64 Oslo: Universitetsforlaget

Klinkenberg, J.E.(2005): Å bedre barns leseflyt, Oslo: Aschehoug

Lillesvangstu, M., Tønnesen, E.S. & Dahll-Larssøn, H. (red.) (2007): Inn i teksten – ut i livet. Nøkler til leseglede og litterær kompetanse, Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 2 og 3

Lyster, S.-A.H. (2012): Elever med lese- og skrivevansker. Hva vet vi? Hva gjør vi?, Oslo: Cappelen Damm Akademisk, side 15 – 89

Otnes, Hildegunn og Bente Aamotsbakken (2012): Tekst i tid og rom. Norsk språkhistorie, Oslo: Det Norske Samlaget

Papazian, Eric og Bottolv Helleland (2005): Norsk talemål. Lokal og sosial variasjon. Kristiansand: Høyskoleforlaget

Skjelbred, Dagrun (2010): Fra Fadervår til Facebook: skolens lese- og skriveopplæring i et historisk perspektiv, Bergen: Fagbokforlaget

I kompendium:
Elsness, T.F.: «Staveutviklingen hos barn i alderen 7-8 år» i Skardhamar, A.-K.: Morsmål og skolestart, HiO

Elsness, T.F.: Zeppelin. Lærerveiledning 2A og 2B, Oslo: Aschehoug forlag, side 5-44

Mæhlum, Brit (2008): «Språk og identitet» i Mæhlum m.fl. (red.): Språkmøte. Innføring i sosiolingvistikk, Oslo: Cappelen akademisk forlag

Roe, A. «Ungdom og lesing – hva forteller nasjonale og internasjonale leseprøver?» i Bjorvand, A.-M. Tønnesen, E. S.: Den andre leseopplæringen, Oslo: Universitetsforlaget, side 103 – 130

Solheim, Randi, Ann Sylvi Larsen og Anne Charlotte Torvatn (2010): ”Skrivekulturar på mellomtrinnet – tre døme”. I Smidt, Jon (red.): Skriving i alle fag – innsyn og utspill. Trondheim: Tapir akademiske forlag

Skjong, S. (2011): «Toskriftskompetanse på barnetrinnet. Nynorsk for elevar med bokmål som opplæringsskriftspråk», i Jansson, Benthe K. og Skjong, Synnøve (red.): Norsk=nynorsk og bokmål. Oslo: Samlaget

I Fronter under Fagstoff:
Jansson, B (u.p.): «Tale og skrift» i Traavik, H. & Jansson, B. (red.): Norskboka. Norsk for grunnskolelærarutdanning 1-7

Jansson, B. (u.p.): «Språknormering» i Traavik, H. & Jansson, B. (red.): Norskboka. Norsk for grunnskolelærarutdanning 1-7

Etter eget valg (boka kan lånes på biblioteket):
Santa, C.M. & Engen, L.: Prosjekt CRISS. Lære å lære, Stiftelsen Dysleksiforskning, Bryne eller Lesesenteret i Stavanger.

Velg ca. 50 sider fra boka. Opplysninger om hvilke sider som velges av den enkelte, skal legges i Frontermappe