LUPEL113 Tilrettelegging for elevens læring og utvikling (5-10) (Høst 2013–Vår 2014)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Grunnskolelærerutdanning 5. - 10. trinn (240 studiepoeng). Emnet inngår i fagområdet Pedagogikk og elevkunnskap, forkortet PEL. 

Undervisningssemester

1. og 2. semester (høst og vår) der undervisning og vurdering vektlegges sterkest i høstsemesteret.

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

KUNNSKAP
Studenten
- har kunnskap om klasseledelse, varierte arbeidsmåter og vurderingsformer i skolen
- har kunnskap om læring og læreprosesser og utfordringer i læringsarbeidet for ulike grupper av elever
- har kunnskap om de grunnleggende ferdighetene som basis for læring og hvordan disse kan utvikles
- har kunnskap om bruk av digitale verktøy
- har kunnskap om sammenhenger mellom lærerens ledelse av læringsarbeid, utvikling av et godt læringsmiljø og et inkluderende læringsfellesskap
- har kunnskap om innholdet i og begrunnelsene for de sentrale styringsdokumentene som regulerer skolens virksomhet og om utfordringer som ligger i realiseringen av intensjonene i dem
- har kunnskap om grunnleggende profesjonsetiske prinsipper og dilemmaer som regulerer undervisning og læring i skolen
- har kunnskap om systematisk observasjon av elevenes læringsarbeid

FERDIGHETER
Studenten
- kan planlegge, lede, variere og vurdere læringsarbeid
- kan legge til rette for progresjon i elevenes læring og utvikling av grunnleggende ferdigheter
- kan forklare relasjoner mellom faglig innhold, arbeidsmåter og vurdering
- kan legge til rette for læring og vurdering for læring i elevfellesskapet
- kan vurdere ulike læremidler og reflektere over didaktiske muligheter med bruk av IKT
- kan gjennomføre læreplananalyse med vekt på de grunnleggende ferdighetene

GENERELL KOMPETANSE
Studenten
- kan vurdere, veilede og gi omsorg til den enkelte elev
- kan legge til rette for gjensidig ansvar og utholdenhet i læringsarbeidet
- kan forstå sammenhenger mellom relevant forskning og muligheter i pedagogisk praksis

Innhold

Studiet er bygd opp rundt temaene; læring, didaktikk, styringsdokumenter, ledelse, etikk, og vitenskapelig forskningsmetode.

Læring: Sentrale begreper er læringsteorier, læringsstrategier, læringsprosesser, grunnleggende ferdigheter og vurdering for læring

Didaktikk: Læren om planlegging, tilrettelegging, varierte arbeidsmåter, gjennomføring og vurdering av undervisning

Styringsdokumenter: Opplæringslova og Kunnskapsløftet (LK06)

Ledelse: Klasseledelse og ledelse av læringsarbeid       

Etikk: Profesjonsetiske dilemma knyttet til læring og læringsmiljø

Vitenskapelig forskningsmetode: Akademisk skriving, observasjon som metode og forståelse for forskningens betydning for praksisfeltet

Undervisnings- og læringsformer

Pedagogikk og elevkunnskap er det overordnede profesjonsfaget i lærerutdanningen.

For at studentene skal få trening i arbeidsmåter de vil trenge i læreryrket samt utvikle profesjonsidentitet, blir det lagt vekt på aktiviteter og undervisningsformer som krever ferdigheter i å lede, formidle, kommunisere, leke, samarbeide, samt veilede og vurdere medstudenter. Selvvurdering og selvrefleksjon vektlegges også.

Emnet er lagt opp med varierte arbeidsformer som forelesninger, profesjonsdager, gruppearbeid, seminarer, ulike tekstproduksjoner og selvstudium. Arbeidsmåtene skal fremme evnen til analyse, drøfting, refleksjon og styrking av profesjonen.

Læringsprosessene på profesjonsdagene er først og fremst drevet av studentenes deltakelse og aktivitet. Profesjonsdagene er flerfaglige og skal legge til rette for refleksjon og dialog.

Studentene medvirker i planlegging og utarbeiding av evalueringskriterier knyttet til arbeidskrav.

Utdanningen skal bevisstgjøre studentene på digitale mediers muligheter og begrensninger.

Det er studentens ansvar å tilegne seg innholdet i litteratur og undervisning som grunnlag for å nå emnets læringsutbytte. Ikke alle temaer innen emnet kan behandles i forelesninger eller seminar.

Arbeidsomfang

Forventet studieinnsats i emnet i høstsemesteret er beregnet til minst 20 timer pr uke inkludert undervisning.

Praksis

Praksis gjennomføres i to perioder på 3 uker i høst- og vårsemesteret. Studentene leverer obligatoriske praksisrapporter med praksisrefleksjon etter hver periode. Praksisrefleksjonene skal være en del av praksisrapporten knyttet til ett eller flere sentrale tema i PEL-undervisningen. Tid for praksisperioder og frist for praksisrapporter framgår av semesterplanen. Se også egen plan for praksisopplæringen.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

Arbeidskrav:

1. Deltakelse på seminarer (høst og vår)
2. Individuell praksisrapport etter mal. Praksisrefleksjon knyttes til pedagogisk teori og praksis
   (høst og vår)
3. Basisgruppa skal sammen observere læringsarbeid i klasserommet, og presentere funn og
    refleksjoner for de andre i studentgruppa. Arbeidskravet knyttes til praksis i første semester
   (høst).
4. Individuell observasjon av læreres bruk av observasjon i klasserommet. Funn og refleksjoner
    presenteres i studentgruppa og legges i Fronter. Arbeidskravet knyttes til praksis i andre
    semester (vår).
5. Basisgruppa planlegger og gjennomfører et undervisningsopplegg med vekt på 
    grunnleggende ferdigheter. Gjennomføres med en gruppe elever 5- 10 (vår)

Arbeidskrav skal leveres til fastsatte frister og må være godkjent av faglærer før kandidaten kan fremstille seg til eksamen.

Tilbakemelding underveis: Studentene får tilbakemelding på sin faglige utvikling underveis i pedagogikkemnet. Denne tilbakemeldingen er knyttet til arbeidskrav. Tilbakemeldingen kan gis som veiledning i basisgrupper, av faglærer, av studenter i egne tilbakemeldingsgrupper og av andre fagpersoner involvert i studiet. Tilbakemelding kan også gis skriftlig.

 

Eksamen

Sluttvurdering for emnet består av to deleksamener:

Deleksamen 1: Individuell muntlig eksamen på om lag 30 minutter (høst).
Eksamen vil bli vurdert av én intern og én ekstern sensor med karakterregel A - F.

Deleksamen 2: Gruppeinnlevering av refleksjonsnotat fra undervisningsprosjektet (vår).
Omfang: 2000 ord.
Karakterregel Bestått/Ikke bestått.

Det gis én samlet karakter i emnet.
Dersom en av deleksamenene ikke bestås, kan den deleksamen som ikke er bestått tas på nytt. Begge deleksamener må være bestått for å få karakter i emnet.

Evaluering av emnet

Studentene får anledning til å delta i evaluering av undervisning og egen læringsaktivitet (EVA3).

Litteratur

Litteraturlisten er oppdatert 18. juni 2013. Det tas forbehold om endringer før studiestart.

Adalsteinsdottir, K. (2004) Teachers' Behaviour and Practices in the Classrooms. Scandinavian Journal of educational Research, Vol. 48, No. 1. (21s)

Drugli, M. B. (2012): Relasjonen lærer og elev. Avgjørende for elevens læring og trivsel. Oslo: Cappelen Damm Akademisk (121 s.)

Gravanes, A. (2004): Blir det lettere å være lærer etter dette? Fire blikk på en matematikkøkt
i sjuende klasse. Norsk Pedagogisk Tidsskrift. Nr. 1 (16 s.)

Haug, P. (2010): I klasserommet. Bedre skole. Nr. 3 (5 s.)

Jensen, R. (2012): Om å sette læring i system - Om læring og kvalitet i skolen.
Vallset: Opplandske Bokforlag. Kap. 1, 3, 4 og 6.( 90 s.)

Jenssen, E. & Lillejord S. (2010): Hvorfor tilpasset opplæring er så vanskelig? Bedre skole. Nr. 2 (4 s.)

Klette, K. (2007): Bruk av arbeidsplaner i skolen - et verktøy for å realisere tilpasset opplæring? Norsk pedagogisk tidsskrift. Nr. 4 (14 s.)

Kristensen, M. (2009): Noen anbefalinger for god klasseledelse. Bedre skole. Nr. 4 (7 s.)

Kversøy, K. (2013): Etikk - en praktisk vinkling: en verktøykasse med ni perspektiver. Bergen: Fagbokforlaget. (75 s.)

Lyngsnes, K. & M. Rismark (2007): Didaktisk arbeid. Oslo: Gyldendal Akademiske
(180 s.)

Nilssen, V. (2010): Praksislæreren. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 2 (7 s.)

Svanberg, R. & Wille, H. P.(red.) 2009: La stå! Læring - på veien mot den profesjonelle lærer. Oslo: Gyldendal Akademiske. Kap. 1-7 (195 s.)

Postholm, M.B.; P. Haug; E. Munthe; R.J. Krumsvik (red.) (2011) Lærerarbeid for elevenes læring 5-10. Kristiansand: Høgskoleforlaget (ca. 200 s.)

Postholm, M.B. & D.I. Jacobsen (2011) Læreren med forskerblikk - Innføring i vitenskapelig metode for lærerstudenter. Kristiansand: Høgskoleforlaget (136 s.)

Ramvi, E. (2009): Læreren som relasjonsarbeider. Bedre skole. Nr. 2 (5 s.)

Søreide, G.E. (2010): Fortellinger om læreridentitet. Bedre skole. NR. 1 (5 s.)

Throndse, I. (2011): Lærerens tilbakemeldinger og elevenes motivasjon.
Nordic Studies in Education. Nr.3 (11 s.)

Ulleberg, I. (2009): «I dag var lærer'n sinna! - Om handlingstvang og kommunikasjon i klasserommet. Bedre skole. Nr. 1 (6 s.)

Totalt antall sider 1100 s.

Offentlige dokumenter:

Kunnskapsløftet, Generell del og prinsipp for opplæringa: http://www.udir.no/Artikler/_Lareplaner/Meldingar-og-styringsdokument/

Meld. St. 22 (2010 - 2011): Motivasjon - Mestring - Muligheter, Ungdomstrinnet http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2010-2011/meld-st-22-2010--2011.html?id=641251 (lesedato 14.06.12.)

Meld. St. 20 (2012-2013): På rett vei - Kvalitet og mangfold i fellesskolen
http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2012-2013/meld-st-20-20122013.html?id=717308 (lesedato16.06.13.)

Opplæringslova
http://www.lovdata.no/all/hl-19980717-061.html

Opplæringslova, forskrifter
http://www.lovdata.no/for/sf/kd/kd-20060623-0724.html

Nettsted:

Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG)
http://www.fug.no/