LBPEL310 Lærers profesjonelle rolle og identitet (1-7) (Høst 2013)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Emnet inngår i fagområdet Pedagogikk og elevkunnskap, forkortet PEL. Emnet er obligatorisk i Grunnskolelærerutdanning 1. - 7. trinn (240 studiepoeng).

Forkunnskapskrav utover opptakskrav

Bestått emnene PEL101 og PEL102.

Undervisningssemester

5. semester (høst).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

KUNNSKAP
Studenten

• har kunnskap om skolen som institusjon i samfunnet. Det vil si kunnskap om skolen som kompleks organisasjon, dens rammebetingelser og styringsstruktur.
• har kunnskap om samarbeid med kolleger i skolen, elever, foresatte og relevante instanser utenfor skolen og betydningen det har for elevenes læring og utvikling.
• har kunnskap om sosialt, språklig, kulturelt og religiøst mangfold for å støtte elevenes læring i en inkluderende skole preget av dialog, toleranse og respekt for den enkelte
• har kunnskap om fellesskapets betydning for elevenes læringsprosesser
• har kunnskap om overgangen mellom førskole og skole og mellom de småskoletrinn, mellomtrinn og ungdomstrinn.
• har kunnskap om sentrale faser og strategier i skolens historiske utvikling, og om skolens og utdanningens mandat og funksjon til ulike tider i Norge
• har kunnskap om demokrati, dannelse og utvikling av identitet, og betydningen dette har for skolens virksomhet i en internasjonalisert verden

FERDIGHETER
Studenten

• kan ut fra kunnskap om sosiale systemer kritisk analysere samhandlinger i klasser og grupper av elever og fatte beslutninger som stimulerer elevenes læring
• kan stimulere til forståelse av demokrati og til demokratisk deltakelse og treffe begrunnede verdivalg
• kan planlegge, gjennomføre og vurdere utviklingssamtaler
• kan reflektere over didaktiske, fagdidaktiske og skolefaglige spørsmål knyttet til elever med ulik bakgrunn i lys av arbeidet med de grunnleggende ferdigheter
• kan legge til rette for estetisk opplevelse, erfaring og erkjennelse
• kan nyttiggjøre seg lokalt arbeids-, kultur- og samfunnsliv i elevenes læreprosesser

GENERELL KOMPETANSE
Studenten

• kan aktivt forholde seg til hvordan profesjonelle verdivalg påvirker elevenes læringsarbeid og kan kommunisere og analysere profesjonsetiske utfordringer både med hjemmet, kolleger og andre samarbeidspartnere
• kan fremme dialog, gjensidig toleranse og respekt i læringsfellesskap preget av språklig og kulturelt mangfold
• har innsikt i lærerrollens utvikling og de utfordringer læreren står overfor som oppdrager i et pluralistisk og internasjonalisert samfunn

Innhold

Emnet vektlegger utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet. Det bygger på de to første emnene innenfor pedagogikk og elevkunnskap.
- Skolen som lærende organisasjon i et samfunn preget av mangfold.
- Skolen i et samfunnsperspektiv. Det politiske og organisasjonsmessige perspektiv ses i forhold til demokrati og dannelse.
- Endringer i lærer- og elevrollen i et historisk, filosofisk, samfunnsmessig og internasjonalt perspektiv
- Skolens historiske utvikling og skolen som institusjon i samfunnet
- Planlegging, gjennomføring og vurdering av utviklingssamtaler med elever og foreldre
- Entreprenørskap - innovative læreprosesser.
- Overganger i skolen (barnehage - skole og overganger i grunnskolen)

Undervisnings- og læringsformer

Pedagogikk og elevkunnskap skal som overordnet profesjonsfag utgjøre den lærerfaglige plattformen sammen med de andre fagene og praksisopplæringen.

Læringsprosessene på profesjonsdagene er først og fremst drevet av studentenes deltakelse og aktivitet. Profesjonsdagene er flerfaglige og skal legge til rette for refleksjon og dialog.

For at studentene skal få trening i arbeidsmåter de vil trenge i læreryrket, blir det lagt vekt på aktiviteter som krever ferdigheter i å formidle, kommunisere, samarbeide, lede, samt veilede og vurdere medstudenter.

Emnet er lagt opp med varierte arbeidsformer som forelesninger, gruppearbeid, seminarer, ulike tekstproduksjoner og selvstudium. Arbeidsmåtene skal fremme evnen til analyse, drøfting og refleksjon. Studentene medvirker i planlegging og utarbeiding av evalueringskriterier knyttet til arbeidskrav.

Bruk av ulike digitale verktøy, seminarer, samtaler og veiledning er gjennomgående arbeidsformer. Utdanningen skal bevisstgjøre studentene på digitale mediers muligheter og begrensninger.

Ikke alle temaer innen emnet kan behandles i forelesninger eller seminar. Det er studentens ansvar å tilegne seg pensum.

Arbeidsomfang

Forventet studieinnsats i emnet er beregnet til minst 20 timer pr uke inkludert undervisning.

Praksis

Det er tre uker praksis i høstsemesteret. Studentene gjennomfører obligatoriske praksisrapporteringer med praksisrefleksjon etter hver periode. I de semestrene Pedagogikk og Elevkunnskap (PEL) har undervisning er praksisrefleksjonen (en del av praksisrapporten) knyttet til et eller flere sentrale tema i PEL-undervisningen. Tid for praksisperioder og frist for praksisrapporteringer framgår av semesterplanen. Se også egen plan for praksisopplæringen.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

1. Deltakelse på seminarer.
2. Individuell praksisrapportering etter mal
3. Planlegge, gjennomføre og presentere arbeid knyttet til entreprenørskap.
4. Innlevering av problemstilling til bacheloroppgaven.

Arbeidskrav skal leveres til fastsatte frister og må være godkjent av faglærer før kandidaten kan fremstille seg til eksamen.

Tilbakemelding underveis:
Studentene skal få tilbakemelding på sin faglige utvikling underveis i pedagogikkemnet, og denne tilbakemeldingen vil knytte seg til arbeidskrav. Tilbakemeldingen kan gis felles for alle studenter på trinnet, som veiledning i basisgrupper eller individuelt av faglærer. Tilbakemelding vil også bli gitt av medstudenter og andre fagpersoner involvert i studiet. Veiledning kan gis over nett og i møter.

Eksamen

Individuell muntlig eksamen på om lag 30 minutter.
Eksamen vil bli vurdert av en intern og en ekstern sensor med gradert karakter A-F.

Evaluering av emnet

Studentene får anledning til å delta i evaluering av undervisning og egen læringsaktivitet (EVA3).

Litteratur

Litteraturen er oppdatert 25.06.2013.

*Kompendium

Alberti-Espenes, J. (2012) Krenkelse i skolen - mobbingens bakteppe. Oslo: Gyldendal Akademiske (192s)

Bakken, Anders og Jan Ivar Elstad (2012) For store forventninger? Kunnskapsløftet og ulikhetene i grunnskolekarakterer. NOVA rapport 270 s Finnes som pdf fil på nettet.

Baklien, Bergljot (2009) Skole, barnehage, barneverntjeneste - bilder av «de andre» hindrer samarbeid. Tidsskriftet Norges barnevern. Nr 04 (7 s)

Berglyd, I.W. (2003) Skole - hjem samarbeid - avstand og nærhet. Bergen: fagbokforlaget. (108s)

Bratholm, B. (2003) Kan du veilede meg, lærer? Om veiledning og lærerrollen i grunnskolen. Norsk pedagogisk tidsskrift. Nr. 5-6 (11s)*

Breilid N. og L.M. Lassen (2012) Elevsamtalen: demokratisk dialog i praksis? I: Berge, Kjell Lars og Stray, Janicke Heldal (red.) Demokratisk medborgerskap i skolen. Bergen: Fagbokforlaget. (21s) *

Bø, I (2012) Barnet og de andre. Oslo: Universitetsforlaget. Kap 1 og 6 (40 s.)

Eriksen, T. B. (2011) Et internasjonalt blikk på skole og utdanning. Hva lærer studentene i praksis? Bergen: Fagbokforlaget (Kap. 4: Internasjonalisering, skole og utdanning i andre land.) (60s) *

Glavin, Kari og Bodil Erda (2007) Tverrfaglig samarbeid i praksis. Til beste for barn og unge i kommune Norge. Kommuneforlaget. 270 s

Lillejordet, S.& A. Tolo (2006) «Ledelse i en multikulturell skole». Norsk pedagogisk tidsskrift 02/2006 (10s) *

Jensen, R (2012) ..om å sette læring i system. Vallset: Oplandske bokforlag. Kap 4 og 7 (53 s)

Juell, Elisabeth og Trygve-Johan Norskog: Å løpe mot stjernene. Om estetisk dannelse, kreativitet og skapende prosesser. Bergen: Fagbokforlaget. 154 s

Munthe, E. (2005) Læreren og læring; mellom usikkerhet og skråsikkerhet. Norsk pedagogisk tidsskrift. Nr. 6 (12s) *

Nerland, M. (2006) Vilkår for reflektert praksis i utdannings-institusjoner. Nordic Studies in Education. Nr. 1 (12s) *

Nilsen, T. D & M. Sønneland (2010) Lyset i vest? - En analyse av grunnleggende forestillinger i læreplanens generelle del. Norsk pedagogisk tidsskrift. Nr. 6 (11s) *

Postholm, M. B.; P Haug; E. Munthe; R. J. Krumsvik (red.) (2012) Lærere i skolen som organisasjon. Kristiansand: Høgskoleforlaget (ca. 200 s)

Røthing, Åse og Stine Helena Bang Svendsen 2009 Skjellsord og heteroseksuell trakassering. Kapittel 9 i boken Seksualitet i skolen. Perspektiver på undervisning. Oslo: Cappelen 12 s *

Selvik, T. (2004) Undervisningsetikk er det noe å bry seg med? Norsk pedagogisk tidsskrift. Nr. 5 (14s) *

Søreide, G. E. (2007) The public face of teacher identity- narrative construction of teacher identity in policy documents .Journal of Education Policy. Vol. 22, No. 2 (17s) *

Ulvik, M. (2007) Lærerutdanning som danning. Norsk pedagogisk tidsskrift. Nr. 3 (12s) *

Line Wittek (2012) Læring i og mellom mennesker- en innføring i sosiokulturelle perspektiver. Oslo: Cappelen Damm Akademisk (202s)

Østrem, S. & B. Hanssen (2007) Det levende lærerarbeidet. Norsk pedagogisk tidsskrift. Nr. 3 (11s) *

Offentlige dokumenter og rapporter

Kunnskapsløftet, Generell del og prinsipp for opplæringa: http://www.udir.no/Artikler/_Lareplaner/Meldingar-og-styringsdokument/

Kunnskapsløftet, Grunnleggende norsk for språklige minoriteter http://www.udir.no/grep/Lareplan/?laereplanid=431050

Opplæringslova
http://www.lovdata.no/all/hl-19980717-061.html

Opplæringslova, forskrifter
http://www.lovdata.no/for/sf/kd/kd-20060623-0724.html

Stortingsmelding nr18 2010-2011 Læring og fellesskap. Tidlig innsats og gode læringsmiljøer for barn, unge og voksne med særlige behov.

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2010-2011/meld-st-18-20102011.html?id=639487

Stortingsmelding 20 (2012/13) På rett vei. Kvalitet og mangfold i fellesskolen.

http://www.regjeringen.no/pages/38263383/PDFS/STM201220130020000DDDPDFS.pdf